Militær makt «på bordet» mot Russland, sier ny øverstkommanderende for NATO

Av Bill van Auken
23 April 2016

Den allerede store spenningen mellom USA og Russland økte i styrke da Obama-administrasjonens kandidat for neste øverstkommanderende for NATO og sjef for den amerikanske styrkene i Europa, fortalte en komite i Senatet at Pentagon «burde ha alle [muligheter] på bordet», inkludert bruk av militærmakt, for å motvirke enhver utfordring fra Russland mot den nådeløse oppbyggingen av amerikanske og NATO-styrker på sin grense.

General i hæren Curtis Scaparrotti, som er ment å etterfølge general Philip Breedlove som Pentagons øverstkommanderende i Europa, fremsa hans provoserende kommentarer i en nominasjons-høring i Senatets forsvarskomité torsdag, og signaliserte planer for en videre opptrapping i en stadig farligere USA/NATO-konfrontasjon med Russland.

Presset av både republikanske og demokratiske senatorer til å fremsi stadig mer krigerske uttalelser angående en nylig hendelse der russiske jagerfly fløy i umiddelbar nærhet av USS Donald Cook, en jager som opererte i nærheten av russisk farvann i Østersjøen, sa Scaparrotti at USA bør advare Russland at fremtidige lignende nærkontakt kan bli møtt med væpnet makt.

«Vi bør treffe dem og gjøre det klart hva som er akseptabelt,» sa generalen. «Når vi har kunngjort det, må vi håndheve det.» Han la til at en av hans første handlinger som sjef for NATO/European Command ville være en gjennomgang av engasjementsreglene for amerikanske og NATO-styrker i regionen.

Den nye NATO-sjefen fortsatte med å argumentere for at USA bør permanent utplassere en pansret brigade (ca 4500 soldater) nær Russlands grense, i stedet for å rotere brigader inn og ut av de østeuropeiske landene Polen, Romania og Bulgaria og de tidligere sovjetiske baltiske republikkene Estland, Latvia og Litauen.

Den nåværende planen er å begynne en kontinuerlige ni måneders rotasjon av slike enheter inn og ut av disse landene i februar 2017, med sikte på å opprettholde fiksjonen at Washington ikke bryter en avtale fra 1997, der NATO lovet til Moskva at den ikke ville delta i flere «permanente utplasseringer av betydelige kampstyrker» nær Russlands grenser.

Scaparrotti foreslår å kvitte seg med dette skalkeskjulet, med den begrunnelsen at en permanent utplassering av en enkelt brigade ville gi «litt mer substans, litt mer styrke i relasjonsbygging» i Øst-Europa, og vil representere en mer effektiv bruk av amerikansk troppestyrker.

Generalen fortsatte, med å si at han mente at Washington burde forsyne Ukraina med de våpnene landet trenger, inkludert Javelin panserbrytende raketter, for å forsvare seg mot hva de hevder er russisk-støttete separatister – Moskva har nektet at de er direkte involvert – i den østlige Donbas-regionen.

Som svar på spørsmål fra senatorene, sa Scaparrotti at Russland utgjorde den største militære trusselen mot USA, og at det amerikanske militæret burde «ha alle muligheter på bordet», inkludert militærmakt, i håndteringen av atommakten.

Han understreket også behovet for flere midler til den amerikanske ubåtflåten for å motvirke hva Pentagon hevder har vært en 50 prosent økning i antall russiske ubåtpatruljer i Nord-Atlanteren og Middelhavet.

«Vi i dag har undersjøisk dominans,» sa han. «Og … vi bør opprettholde denne dominansen.»

The New York Times publisert torsdag en artikkel på forsiden om den påståtte russiske ubåtproblemet, som hadde alle kjennetegn på en propagandaartikkel fra Pentagon. Den siterte sjefen for den amerikanske flåten, admiral John Richardson, som sa: «Vi er tilbake til en konkurranse mellom stormakter. Jeg tror ikke mange folk forstår hvor dypt Russland ser på NATO og EU som en eksistensiell trussel.»

Men som de faktiske tallene sitert i artikkelen gjør det klart, er den amerikanske ubåtflåten langt større enn Russlands, både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Washington pøser inn mer enn ti ganger så mye midler til sin militærapparat enn Moskva har gitt til sine egne styrker.

Høringen i Senatet fulgte en spent møte onsdag i NATO-Russland-rådet, det første slike møtet siden februar 2014, da et amerikansk- og NATO-støttet kupp i Ukraina førte til Russlands annektering av Krimhalvøya, en strategisk base for dets Svartehavsflåte, og hevet spenningen i regionen.

Etter møtet, vendte den russiske ambassadøren til NATO, Alexander Grusjko, tilbake til striden om de russiske flyene som fløy nær den amerikanske jageren, og pekte på at krigsskipet opererte i farvann nær Kaliningrad, den russiske eksklaven som er basen til den russiske Østersjøflåten.

Grusjko beskrev operasjonen jageren utførte som en provokasjon, og insisterte på at handlingene til den russiske flyene var i tråd med folkeretten.

Han insisterte på at «det viktige spørsmålet er hva Donald Cook gjorde så nær Kaliningrad.» Han spurte hva reaksjonen ville ha vært hvis et russisk krigsskip bevæpnet med krysserraketter som kan bære atomstridshoder ble oppdaget mens det seiler i farvannet utenfor New York.

Den russiske ambassadøren sa at det ikke kunne bli noen reell forbedring i forholdet bortsett fra en omgjøring av NATOs stadig sterkere beleiring av Russland, som har sett en firedobling av amerikanske midler til militære operasjoner på Russlands grense sammen med planer for kontinuerlige militære øvelser og utplasseringer. I tillegg kommer utplasseringer av stridsvogner, artilleri og ammunisjon, og mobilisering av en ‘hurtig reaksjonsstyrke’ som har 40.000 soldater fra luftstyrkene, marinen, bakkestyrker- og spesialsoldater.

Trusselen om militærmakt mot Russland fremsagt av den nylig utnevnte amerikanske øverstkommanderende i Europa, gjentok en lignende uttalelse tidligere denne uken av den amerikanske utenriksminister John Kerry. Han hadde sagt at den amerikanske jageren ville ha hatt rett i å skyte ned de russiske flyene, en handling som kunne ha utløst en militær konfrontasjon mellom to atommakter, med uoverskuelige konsekvenser.