Både Tyrkias statsminister og landets væpnede styrker anklaget det syriske regimet til Bashar al-Assad for å ha gjennomført et luftangrep på tyrkiske soldater. Angrepet skal ha skjedd torsdag i nærheten av byen al-Bab, nord i landet, og ha resultert i tre døde.
Hendelsen truer med å øke de allerede skarpe spenningene mellom Ankara og Damaskus til en full krig. Dette skaper en svært reell risiko for direkte sammenstøt mellom stormaktene.
Tyrkias statsminister Binali Yildirim advarte i kommentarer til avisen Hurriyet at angrepet «ikke skal stå ubesvart.» Tyrkiske krigsfly på flybasen i Gaziantep ble satt i beredskap.
En direkte tyrkisk angrep på syriske regjeringsstyrker ville raskt trekke Russland, en viktig alliert av Assad-regimet, enda dypere inn i konflikten. Tyrkia, som medlem av NATO, kan be alliansen om støtte i henhold til artikkel 5, som pålegger alliansens medlemmer å komme til forsvar for en NATO-stat under angrep. Et slikt vedtak ville bety krig mellom NATO og Russland.
Tyrkiske tropper startet operasjon Euphrates Shield (tyr:Fırat Kalkanı Harekâtı) i det nordlige Syria i slutten av august, i allianse med opposisjonsmilitser organisert i Den frie syriske armé (FSA). Målet var å hindre etableringen av en kurdisk enklave på den tyrkiske grensen av de kurdiske militsene (YPG), som er forbundet med Det kurdiske demokratiske enhetspartiet (PYD). Den syriske regjeringen fordømte intervensjonen som en krenkelse av sin territorielle suverenitet.
Ankaras påståtte angrep skjedde mens tyrkiske tropper forsøkte å trenge inn i al-Bab, en by holdt av Den islamske staten, før den ble erobret kurdiske styrker. Å få kontroll over al-Bab ville gjøre Tyrkia i stand til å ha en stor innflytelse over offensiven for å gjenerobre Raqqa, hovedstaden til ISIS. Dette er også et viktig forsøk på hindre YPG-militsen å koble sammen de to kurdisk-kontrollerte områdene i det nordlige Syria (se kart).
Den syriske regjeringen antydet også nylig at den kanskje forbereder starten på en offensiv mot al-Bab, som øke utsiktene til en kamp på flere fronter om byen. Enkelte rapporter sier at regjeringsstyrker konsentreres i sør.
En anonym vestlig diplomat, i en utalelse til radiokanalen Voice of America, sa at det mulige syriske angrepet risikerer å forårsake en «potensielt katastrofal opptrapping av krigen.»
Selv om det er fullt mulig at syriske fly utførte angrepet, er det sterke bevis som tyder på at Tyrkia søker å gi skylden på Damaskus for å legitimere sitt pågående angrep. Det syriske observatoriet for menneskerettigheter, en organisasjon forbundet med opposisjonen og som vanskelig kan bli anklaget for å ha et varmt forhold til Assad-regjeringen, rapporterte onsdag at de tyrkiske tapene faktisk var forårsaket av et selvmordsangrep fra ISIS. For sin del, innførte den tyrkiske regjeringen en munnkurv på media om angrepet. Den syriske regjeringen har ikke kommentert hendelsen, og det har ikke vært noen uavhengig bekreftelse av Ankaras påstander.
Den amerikanske responsen på hendelsen var også dempet, noe som antyder den pågående spenningen mellom Washington og Ankara angående politikken i Syria. I forrige uke, kunngjorde Pentagon at de ville trekke tilbake sine spesialstyrker, som hadde vært med i Euphrates Shield-oppdraget siden starten i august. En talsmann for Pentagon fortalte en tyrkisk avis mandag at offensiven av tyrkiske og FSA-styrker mot al-Bab ikke ble gjennomført som en del av den internasjonale koalisjonens innsats for å gjenerobre Raqqa.
USA, som organiserte den syriske krigen i 2011, med målet å styrte Assad, bærer hovedansvaret for de mer enn 300.000 dødsfallene som har skjedd siden da og de fordypete rivaliseringene i regionen. Selv om de i utgangspunktet støttet Tyrkias Euphrates Shield, fortsetter USA å være sterkt avhengig av YPG, som de har bevæpnet og støttet med opp til 500 amerikanske spesialstyrker. Som en antydning om den store kamprollen disse styrkene har tatt på i fremstøtet Raqqa, ble den første amerikanske falne i kampene offentliggjort i går. En amerikansk soldat fra spesialstyrkene ble drept av en veibombe plantet av ISIS.
Kurdiske YPG, som sammen med en rekke mindre militser er organisert i paraplyorganisasjonen Syrian Democratic Forces (SDF), kunngjorde tidligere denne måneden starten på operasjoner for å gjenerobre Raqqa. Men de har vært i intensive sammenstøt den siste uken med tyrkisk-støttete FSA styrker. Tyrkia har startet en rekke luftangrep mot YPG-kjempere som prøver å nå al-Bab fra den nærliggende byen Manbij. Tyrkiske soldater har også tatt ledelsen i angrepet på al-Bab. I tidligere kamper har de kun brukt sine stråmenn i FSA. Tyrkia betrakter YPG og PYD som en forlengelse av den forbudte kurdiske separatistbevegelsen PKK, og har lovet å fortsette framrykkingen og gjenerobre Manbij fra kurderne etter å ha erobret al-Bab fra ISIS.
En rapport fra nettstedet til tankesmia Stratfor, som har nære bånd til amerikansk etterretning, bemerket tidligere denne uken at Washington var blitt bekymret for at tyrkiske sammenstøt med kurderne kunne «undergrave Raqqa-innsatsen helt.» Rapporten nevnte også muligheten for sammenstøt mellom den tyrkisk-støttete FSA og syriske regjeringsstyrker, som er støttet av iranske styrker og Russland, hvis Tyrkias framrykking i Aleppo-provinsen fortsetter.
Som the World Socialist Web Site tidligere har nevnt, er det klart at USA ønsker å skape nye ‘fakta på bakken’ ved å eskalere konflikten før Donald Trump overtar makten. Han har enda ikke gjort sine hensikter klare i Syria, men har antydet muligheten for bedre forbindelser med Russland. Tidligere denne uken. kom det fram at bærbare luftvernraketter, såkalte MANPADS, hadde blitt gitt til den USA-støttede Ansar al-Islam, en ekstremistisk islamittisk milits med forbindelser til al-Qaida i Syria
Denne utviklingen understreker uvørenheten i den amerikansk imperialismens forsøk på å etablere et uimotsagt herredømme over det energirike Midtøsten. I løpet av mer enn to tiår med nesten uavbrutt krig, har det brakt regionen til et punkt hvor en rekke konfliktpunkter i den syriske borgerkrigen kan utløse en bredere krig, med katastrofale konsekvenser for befolkningen i regionen og resten av verden. Det samme gjelder for Irak, hvor sekteriske konflikter om kontroll av Mosul kan gi det samme resultatet.
På onsdag, oppfordret utenriksdepartementets talsmann, Mark Toner, Washingtons europeiske allierte til å blokkere russiske oljetankere fra å bruke deres havner på vei til Syria for å levere drivstoff for russiske luftangrep. Samme dag, avduket EU en plan for å undersøke Russland for et påstått brudd på EU-sanksjoner mot Syria på grunn av sin bruk av et kypriotisk havn i oktober for transport av flydrivstoff til Assad-regimet.
Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konasjenkov, slo tilbake torsdag, og anklager USA for å ha oppfordret andre land til å blokkere russiske antiterrorist-operasjoner i Syria. Konasjenkov uttalte at USA hadde hindret russiske operasjoner i månedsvis «gjennom å drøye ut alle samtaler, manglende oppfylling av forpliktelser til å skille opposisjonen fra terrorister og stadige løfter om å en dag gi informasjon om de militante. Nå har det amerikanske utenriksdepartementet åpent oppfordret andre land til å hindre vårt luftvåpen i kampen mot internasjonal terrorisme i Syria.»
Ved å intervenere militært for å støtte Assad-regimet, landets eneste arabiske allierte i Midtøsten, øker Russland bare sannsynligheten for et katastrofalt militært sammenstøt mellom stormaktene.
Moskva har fortsatt sin støtte for den syriske hærens offensiv mot sivile områder i det østlige Aleppo for å sparke ut jihadist-opprørere, dominert av den al-Qaida-tilknyttede an-Nuṣra-fronten. Siden de direkte angrepene på byen begynte på nytt den 15. november, har syriske og russiske luftangrep, inkludert rakettangrep fra russiske hangarskip i Middelhavet, drept over 140 sivile. Dusinvis har også blitt drept og såret i regjeringskontrollerte områdene av vilkårlig beskytning utført av islamistene.