Under påskudd av å bekjempe «falske nyheter» og «hatprat» på Internett, planlegger den tyske justisministeren Heiko Maas (SPD) et massivt angrep på ytringsfriheten. Han har presentert et veikart for sensur og angiveri.

Den 14. mars, presenterte Maas utkastet til en såkalt Lov om håndhevelse av nettverk (NetzDG). Den pålegger kommersielle sosiale nettverk som Facebook og Twitter en omfattende plikt til å slette og overvåke brukerne. Dersom lovforslaget går gjennom, må de svare på klager umiddelbart og sperre «åpenbart ulovlig innhold» i løpet av 24 timer. Annet ulovlig innhold må fjernes innen syv dager.

Hva som er «ulovlig», bestemmer selskapene selv. For dette formål må de etablere et kontaktkontor i Tyskland. Loven gjør dem dermed «til etterforskere, dommere og bødler mot ytringsfrihet», som Netzpolitik.org skriver.

Hvis de ikke oppfyller sine forpliktelser til å slette innholdet, kan selskapene få strenge bøter på opp til 50 millioner euro. Botens størrelse er opp til justisministeriets skjønn. Dette gjelder selv ved førstegangsovertredelser- både forsettlige eller uaktsomme.

Loven vil gjelde for sosiale nettverk med minimum 2 millioner registrerte brukere i Tyskland. Definisjonen er imidlertid så bred at blant leverandører som Facebook, Twitter og Youtube, kan også andre tjenester som Whatsapp og Skype bli berørt, og til og med store tilbydere av e-post-og skylagring .

Leverandøren må ikke bare fjerne innholdet, men alle kopier av det, og må selv hindre en ny opplasting. Samtidig må innholdet imidlertid lagres «som bevis.» En tidsfrist for dette, ser loven ikke for seg.

Brukeren trenger bare å bli informert om slettingen. En begrunnelse er faktisk nødvendig, men det trengs bare et rent formelt «skjema med avkrysningsruter». Hvis brukeren er uenig i slettingen, må han/hun gå rettens vei. Det vil ofte ta måneder eller år og er gjerne kostbart. I løpet av denne tiden, står slettingen ved lag.

Lovforslaget har et dusin paragrafer, Med brudd på en av disse må filene slettes. I tillegg til «offentlig oppfordring til kriminelle handlinger» og lignende lovbrudd, inkluderer dette fornærmelse, injurier, baktalelser, ærekrenkelser av presidenten og fornærmelser av religiøse samfunn.

Som jusprofessor Niko Harting bemerket, handler det bare om «rettstridig», og ikke «straffbart» innhold. Dette er en viktig forskjell. Harting frykter derfor at «omfanget av de av nye normene for hva som er straffbart, utvides i stor grad» slik at det er svært mye lettere å forby en uttalelse med den nye loven.

Enten en uttalelse er støtende, nedsettende eller ærekrenkende, har den så langt ofte vært gjenstand for langvarige rettstvister. Ikke sjelden blir slike anmeldelser og søksmål brukt til å prøve å kriminalisere personlige eller politiske motstandere og kritikere, eller bringe dem til taushet. Den føderale forfatningsdomstolen, Høyesterett i Karlsruhe, har ved flere anledninger – men ikke alltid konsekvent – understreket viktigheten av ytringsfrihet og fri diskusjon.

Et velkjent eksempel er en avgjørelse i Høyesterett fra 1995, da den bestemte at et sitat fra dikteren Kurt Tucholsky (1890-1935) «soldater er mordere,» ikke kan regnes som en fornærmelse, og opphevet en dom fra en lavere rettsinstans. Den rettslige striden om det injurierende diktet fra satiriker Jan Böhmermann, om den tyrkiske president Erdogan, pågår fortsatt.

Gitt de ekstremt korte tidsfristene for undersøkelser, samt de dramatisk høyere nivået på fremtidige bøter, gjenstår det å se hvordan selskaper som Facebook eller Google vil svare på meldinger om angivelig ulovlig innhold: de vil antageligvis være føre var og slette dem. En seriøs undersøkelse av om innlegget faktisk er ulovlig eller straffbart, er verken mulig eller ønskelig i lys av den korte tidsfristen og de strenge bøtene. Enhvert skarpt, kritisk, polemisk, ironisk eller satirisk innlegg på et sosiale nettverk kan raskt «forsvinne» etter kun et angiveri.

Internett og sosiale nettverk, hvor folk kan uttrykke og utveksle sine meninger uavhengig av de offisielle politiske institusjonene, partier og media, har lenge vært en torn i siden for herskerne. De har i lengre tid ansett ytringsfriheten – som inkluderer kontroversielle synspunkter – som en trussel.

Lovforslaget tar for seg dette ganske åpenlyst. «Hatkriminalitet» – med det mener denne loven omtrent alt – «som ikke kan effektivt bekjempes og straffeforfølges, utgjør en stor trussel mot den fredelige sameksistensen av et fritt, åpent og demokratisk samfunn,» står det. Og så fremhever loven ganske åpent den amerikanske valgkampen som eksempel: «Etter opplevelsen i den amerikanske valgkampen, har bekjempelsen av kriminelle falske nyheter (‘Fake News’) i sosiale nettverk også fått høy prioritet i Forbundsrepublikken Tyskland.»

Med denne loven får milliardkonsern ansvaret for undertrykkelsen av uønskede nyheter og meninger. I stedet for lange rettsforhandlinger, der kanskje til slutt felles en dom til fordel for ytringsfriheten, vil det nå gjøres kort prosess: anmelding, sletting, rettferdiggjørelse gjennom et skjema med avkrysningsruter.

At det er den sosialdemokratiske justisministeren som ivrer for undertrykkelse av ytringsfrihet og kritikk, har selv noen kritiske journalister lagt merke til. Så Harald Martenstein skriver i [‘venstre’avisen ] Tagesspiegel: «Der myndighetene bestemmer hva som er «sannhet» og hva som er falskt», lever vi i et despoti. Men akkurat nå, mens vi fortsatt er opprørt her over Erdogan, forberedes Erdogan-metoder her i dette landet. Justisminister Heiko Maas har presentert et lovforslag som ser ut som det stammer fra romanen 1984.»

Men representanter for regjeringspartiene CDU og SPD ønsker den planlagte loven velkommen. Og motstanden fra De Grønne går ikke langt nok.

Parlamentsmedlem Renate Künast fra De Grønne, leder av parlamentets komité for juridiske saker og forbrukersaker, sa på radio, at et problem at loven «bare dreier seg om kriminelt innhold»! Så hun ønsker også å undertrykke meningsytringer som ikke er direkte straffbare.

Künast levnet ingen tvil om at det for henne handlet om å bringe de opposisjonelle stemmene i befolkningen til taushet: «Med 30 millioner brukere i Tyskland hos Facebook, påvirker denne slags vulgariteter [Pöblerei], selv om det ikke er straffbart, på både det virkelige og det digitale livet. Denne slags ting påvirker. Selv ordførere trekke seg fra sine verv fordi de blir trakassert.»

Hun sa også at det bør diskuteres om tilbydere av sosiale medier bør behandles som aviser eller andre medier, og dermed gjøres direkte ansvarlig for alt publisert innhold. Som følge, ville dette bety en omfattende granskning av alle meldinger og en foreløpig sensur, ikke bare etter publisering.

Loven fra den sosialdemokratiske justisministeren Maas og kritikken fra den tidligere grønne miljøvernminister Künast viser hvordan en fremtidig rød-rød-grønn regjeringen vil forholde seg til grunnleggende demokratiske rettigheter: de har ikke en gang grunnleggende demokratiske prinsipper.