Den nåværende bølgen av blodbad i de øverste rekkene av den polske hæren er enestående i NATOs historie.

Omtrent 92 prosent av kadrene i generalstaben og 82 prosent av alle oberster har blitt erstattet de siste månedene, ifølge det polske forsvarsdepartementet. Informasjon fra det høyreorienterte nettstedet Wprost.pl antyder at mellom 17. november 2015 og 31. januar 2017, trakk 504 høytstående offiserer seg fra militærtjeneste. Dette inkluderer 34 generaler og 47 oberster. Mange eldre offiserer har også trukket seg i den påfølgende perioden.

Den mest grunnleggende årsaken til at de trekker seg, er store forskjeller mellom eldre offiserer og den ultranasjonalistiske partiet Lov og Rettferdighet (PiS). Mange av disse offiserene er tett integrert i NATO. De har tjenestegjort i Afghanistan og Irak, og i noen tilfeller er de utdannet i USA.

Offiserene beskylder forsvarsminister Antoni Macierewicz, en nær alliert av lederen for PiS Jaroslaw Kaczynski, for å omgå dem i viktige strategiske beslutninger. De anklaget han for å tildele ledende stillinger på grunn av politisk lojalitet, utrenske offiserer med selv en fjern forbindelse til Polens “kommunistiske” (stalinistiske) fortid, og som et resultat, svekke profesjonaliteten og stridsevnen til den polske hæren.

Det finnes også sterk motstand i hæren mot planene om å etablere en styrke for territorialforsvar (WOT), som skal være en paramilitær styrke som består av frivillige. Den ble vedtatt av det polske parlamentet Sejm i november i fjor.

Pensjonert general Waldemar Skrzypczak uttalte at hæren hadde blitt grepet av “en atmosfære av forfølgelse av alle med en annen mening enn regjeringens. De behandler generalene avvisende. De sparker alle som står for sin egen mening ut av hæren og erstatter dem med folk uten ryggrad.”

Skrzypczak anklaget forsvarsministerens for utrenskninger sammenlignbare med de utført av den tyrkiske presidenten, Recep Tayyip Erdogan. Han advarte: “Spørsmålet nå er om vi fortsatt er troverdige for NATO.”

General Stanislaw Koziej, brigadegeneral og professor i militærvitenskap, angrep regjeringen for “utilslørt politisk innblanding i kompetansen til hærens kommando.” I tillegg, sa han, inkluderte andre problemer “tjenestemenn som tar på seg rollen som politiske overordnede og politiseringen av hæren langs partilinjer.” Han la til at omfanget og hastigheten av endringene skaper en risiko for at hæren ikke skal funksjonere effektivt.

Det amerikanske magasinet Foreign Policy skrev i januar, “forsvarssjefen ble ikke konsultert da departementet erstattet hans underordnede. Folk utnevnes til stillinger uten den nødvendige rangen. Det er meningen nestkommanderende i NATO-korpset skal være en 2-stjerners general, men en oberst fikk stillingen i stedet. Stillingen som militærattaché i Washington – også ment for en 1-stjerners general – har stått tom siden april.”

Blant de offiserene som har trukket seg, er alle tre generalene som ledet NATOs militærøvelse Anaconda i fjor: Marek Tomaszycki, Mieczysław Gocuł og Mirosław Różański.

Rozanski, tidligere daglig leder for de polske væpnede styrkene, tilbød seg å gå av i desember, samme dag som protester fra den liberale opposisjonen eskalerte til en blokade og okkupasjon av parlamentet. Han hadde vært i stillingen siden 2015, som nominelt gjorde ham til den mest innflytelsesrike generalen i den polske hæren. Han skulle ha tjent til 2018. Som 52-åring, var han en av de yngste offiserene i den polske hæren og tjenestegjorde i de militære intervensjonene i både Afghanistan og Irak.

Ifølge en rapport i den liberale avisen Gazeta Wyborcza, var Rozanski motstander alle de viktige politiske målene til forsvarsminister Macierewicz. Som mange andre generaler og offiserer, avviste han byggingen av WOT-militsen.

Denne militsen er direkte under kommando av forsvarsdepartementet og ikke hærens overkommando. Det skal bestå av minst 30.000 mennesker og rekrutteres i hovedsak fra høyreekstreme paramilitære enheter. Mange profesjonelle offiserer se den som en konkurrent til hæren og som PiS sin væpnede fløy.

Jerzy Gut, den øverstkommanderende for den polske hærens spesialstyrker, fratrådte den 13. mars på grunn av “personlige grunner”. Den relativt unge Gut, født i 1960, er en av den polske hærens mest erfarne offiserer og har nære bånd til NATO og Washington. Rapporter i media antydet at Gut hadde blitt forbigått av forsvarsministeren i flere måneder før sin avgang, i beslutninger knyttet til ny opprustning av militæret og å besette tomme stillinger.

I “liberale” opposisjonskretser uttrykkes det nå håp om en intervensjon fra amerikanske myndigheter eller Pentagon. Magasinet Polityka, som er på linje med den borgerlige opposisjonen, skriver, i en kommentar med overskriften “Hvordan vil amerikanerne svare?”, at situasjonen ville “sikkert oppfordre USA til å befatte seg med endringene i vår hær.”

De spesialstyrken som Gut befalte, ble bygget opp gjennom det siste tiåret under direkte tilsyn av den amerikanske hæren. Nesten hele ledelsen av enheten, som samarbeidet tett med USA, har blitt erstattet i løpet av de siste månedene.

Etter oppdrag i Bosnia og Irak, studerte Gut ved Forsvarets Universitet i Washington. I 2014 fikk han den prestisjefylte medaljen Special Operations Command fra USAs hær. I 2015 var han sjef for “spesialstyrke”-enheten av NATOs reaksjonsstyrke (NRF).

Polityka skrev at mens det amerikanske militæret har andre prioriteringer i dag med en ny president, har det vært antydninger en stund om at “noen av forsvarsminister Macierewicz sine nominasjoner har skapt forbauselse blant amerikanerne … Polen har kvittet seg med mange militære ledere i nyere tid som hadde gode forbindelser med sine NATO-kolleger.”

Janusz Bronowicz, som var en av de første generalene til å gå av, tidlig i 2016, har vært sterkt kritisk til forsvarsministeren. Han beskrev Macierewicz i Polityka som “den første sivile lederne for de væpnede styrkene,” og erklærte at hans militære reformer ville være katastrofale for landet. Han skrev videre: “Situasjonen er helt uakseptabel. Og i tilfelle en mulig konflikt, er det banet vei for en gjentagelse av nederlaget i september 1939.” Det var da nazistene vant en lett seier mot Polen og begynte andre verdenskrig.

Den “liberale” opposisjonens håp om at USA skal blande seg, eller til og med at militæret skal blande seg, sier mye om dens demokratiske karakter. Selv om opposisjonspartiet Borgerplattformen (PO) har mange uenigheter med PiS om Polens holdning til EU og Tyskland, er det fullt enig med PIS i den militære oppbyggingen mot Russland, som truer med å forvandle Europa til et kjernefysisk slagmark. PO beskylder PiS for å sette den polske hærens stridsevne i fare, og det samme med landets posisjon i NATO med sine politiske utnevnelser.

Til tross for blodbadet i hærledelsen og byggingen av WOT-styrkene, oppruster Polen raskt. Ifølge offisielle tall, økte antall soldater i hæren fra 96.000 i 2015 til 106.000 i 2017. I samme periode, har antall studenter ved befalsskolene økt fra 490 til 906. Lønn for de lavere gradene i hæren har økt betydelig.

I tillegg til det de 30.000 WOT-soldatene, er det ytterligere 30.000 ansatte i forsvarsdepartementet og ulike institusjoner som forsyner det militære. I tillegg kommer mange paramilitære enheter, hvis medlemmer verken er under kontroll av regjeringen eller det militære.