USAs utenrikminister Rex Tillerson gjennomførte fem timer med samtaler med både Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergei Lavrov på onsdag. Men samtalene hjalp ikke på forholdet mellom de to store atommaktene, som begge sider beskriver som på et lavt punkt.

Tillerson ble sendt til Moskva i kjølvannet av forrige ukes amerikanske angrep mot en syrisk flybase. Han dro dit for å levere det som i realiteten var et amerikansk ultimatum til Putins regjering. Han forlangte at Russland skulle slutte med sin støtte til president Bashar al-Assads regjering og akseptere Washingtons krav om regimeskifte.

I en felles pressekonferanse med sin russiske motpart etter samtalene, gjentok Tillerson Washingtons påstand, som ikke er ubekreftet av objektivt verifiserbare bevis, at den syriske regjeringen var ansvarlig for et påstått angrep med kjemiske angrep. Dette ble brukt som påskudd da det amerikanske militæret avfyrte 59 krysserraketter mindre enn tre dager senere, som drepte 15 syrere, de fleste av dem sivile.

«Det siste angrepet med kjemiske våpen ble planlagt og utført av syriske regjeringsstyrker,» sa Tillerson. «Vi er ganske sikre på det.»

Den russiske utenriksministeren insisterte imidlertid på at Russland ikke hadde blitt gitt noen bevis for den amerikanske påstanden, og advarte mot enhver gjentagelse av det amerikanske luftangrepet, som han beskrev som et brudd på folkeretten. Han sa at Moskva avviste alle «falske valg, som for eksempel ‘du er enten med oss eller mot oss.'»

Lavrov uttalte også Moskvas tro på at Washington gir støtte til den syriske delen av al-Qaida, som er den dominerende styrken i området der det påståtte kjemiske angrepet skjedde i Idlib-provinsen. «Vi har en vedvarende mistanke, som ingen ennå har vært i stand til å fjerne, at Nusra fortsatt er beskyttet for å kunne brukes som Plan B på et tidspunkt og forsøke å styrte Bashar al-Assads regjering med våpenmakt,» sa han.

Styrkene til Al Nusra og lignende islamistiske militser er brukt som stråmenn i den vestlig-orkestrerte krigen for regimeendring i Syria. De har blitt så svekket av en russisk- og iransk-støttet regjeringsoffensiv, at enhver slik «Plan B» ville kreve en stor amerikansk militær intervensjon. Dette utgjør den direkte trusselen om en militær konfrontasjon med Russland og Iran.

Lavrov medga at diskusjonene onsdag dreide seg om USA krav om regimeendring i Syria. «Vi diskuterte Assad i dag,» sa han. «Jeg husker ikke noen positive eksempler på hvordan en diktator ble styrtet og alt bare var bra etterpå.» Han snakket deretter om de katastrofale konsekvensene av amerikanske intervensjoner, fra Jugoslavia til Irak og Libya.

Tidligere på onsdag, kom både den amerikanske og den russiske presidenten med uttalelser som gjenspeiler de stadig økende spenningene. I et intervju med Fox News beskrev president Donald Trump, Assad som en «ond mann» og «et dyr» og advarte om at den russiske regjeringens støtte til den syriske regjeringen var «veldig dårlig for Russland.»

Og i et intervju sendt på russisk fjernsyn, sa Putin at forholdet mellom USA og Russland var nå verre enn selv under Obama-administrasjonen. «Nivået av tillit på arbeidsnivå, spesielt på militært nivå, har ikke blitt bedre, men mest sannsynlig blitt forverret,» sa han.

Putin avviste de amerikanske anklagene mot den syriske regjeringen angående kjemiske våpen, og insisterte på at Assad-regjeringen hadde ødelagt sine kjemiske lagre etter avtalen i 2013 med Obama-administrasjonen, som ble meklet av Moskva.

Han sa at den mest sannsynlige forklaringen for hendelsen den 4. april var at en syrisk flyangrep rammet et depot for kjemiske våpen, eid av vestlig-støttede islamistiske ‘opprørere’, eller at hendelsen ble arrangert for å skape et påskudd for et angrep. Dagen før, sa Putin at Russland hadde etterretning som antydet at ytterligere slike provokasjoner var på ferde, med sikte på å rettferdiggjøre flere flyangrep.

Putin møtte Tillerson onsdag ettermiddag, etter spekulasjon om at den russiske presidenten ikke ville motta den amerikanske utenriksministeren for å vise Moskvas sinne over det syriske angrepet. Det var ikke det første møtet mellom de to. Putin tildelte Tillerson Russlands «Vennskapsmedalje» i 2012, da den daværende sjefen for ExxonMobil underskrev avtaler med det statseide russiske oljeselskapet Rosneft for å utnytte Russlands naturressurser til felles fordel for amerikanske kapitalkrefter og Russlands styrende oligarki. Konflikten startet av det amerikansk-støttede høyreekstreme kuppet i Ukraina utsatte gjennomføringen av avtalene.

Det ene konkrete resultatet av diskusjonene i Moskva var kunngjøringen om at Putin hadde økt muligheten til å gjenopprette en direkte telefonlinje mellom amerikanske og russiske militære styrker som opererer i Syria. Moskva hadde tidligere kunngjort at denne ordningen skulle oppheves etter det amerikanske rakettangrepet. Den var utformet for å forhindre utilsiktede sammenstøt mellom amerikanske og russiske krigsfly som utfører flyangrep der.

I den felles pressekonferansen etter diskusjonene, ga Tillerson en svak antydning om de alvorlige konsekvensene av de stigende spenningene mellom Washington og Moskva. «Det er lite tillit mellom våre to land,» sa han. «Verdens to fremste atommakter kan ikke ha denne typen forhold.» Med andre ord, en konflikt i Syria som kommer ut av kontroll, kan føre til atomkrig.

Etter diskusjonene i Moskva, la Russland ned veto mot en resolusjon som ble foreslått til De forente nasjoners sikkerhetsråd av USA, Storbritannia og Frankrike. Resolusjonen støtter tilsynelatende en undersøkelse fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i det påståtte angrepet med kjemiske våpen, men språket i den angriper tydelig den syriske regjeringen. Russland fikk støtte av Bolivia i å stemme mot resolusjonen, som var støttet av ti medlemmer av rådet. Tre andre, inkludert Kina, avsto.

I løpet av debatten i Sikkerhetsrådet, advarte den amerikanske ambassadøren til FN, Nikki Haley, Russland. Hun sa at «dere isolerer dere selv fra det internasjonale samfunnet» ved å støtte Assad-regjeringen.

Russlands viseambassadør til FN, Vladimir Safronkov, fordømte USA og dets allierte for å anklage det syriske regimet uten å komme med noen bevis. «Jeg er overrasket over at dette var konklusjonen,» sa han. «Ingen har besøkt åstedet. Hvordan vet dere dette?»

Syrias ambassadør til FN, Bashar Ja’afari, sa i mellomtiden at hans regjering hadde presentert omfattende bevis for Sikkerhetsrådet. De avslørte bruken av kjemiske våpen av de såkalte opprørerne.

«To liter sarin ble transportert fra Libya gjennom Tyrkia til terroristgrupper i Syria,» sa han, og la til at regjeringen i Damaskus ikke lenger har kjemiske våpen.

I Washington økte Trump ytterligere USAs press på Moskva. Han holdt en felles pressekonferanse med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Der ønsket han velkommen ratifikasjonen av medlemskapet i alliansen for den tidligere jugoslaviske republikken Montenegro. Samtidig omfavnet han offentlig den amerikanskledelse militæralliansen som han som presidentkandidat hadde han beskrevet som «foreldet».

«Jeg sa den var foreldet; den er ikke lenger foreldet,» fortalte Trump til media, noe som gjenspeiler det skarpe kuvendingen i administrasjonens politikk med konfrontasjon med Russland.

Stoltenberg roste alliansen for å ha utplassert fire bataljoner av tropper på Russlands dørstokk i Baltikum og Polen, inkludert amerikanske styrker.

I mellomtiden, kunngjorde Russlands at det sendte deler av sin Baltiske flåte til det østlige Middelhavet, inkludert admiral Grigorovitsj, en krysser med krysserraketter; og to korvetter i Steregushtski-klassen, også i stand til å avfyre krysserraketter med lang rekkevidde. De vil slutte seg til seks andre russiske krigsskip og støttefartøy som allerede er utplassert i farvannet utenfor Syria.