Hundretusener marsjerte søndag 8. oktober i Barcelona i en protest kalt sammen av høyrepolitiske krefter, en uke etter at den regionale katalanske regjeringen avholdt folkeavstemning om løsrivelse, og før den eventuelle ensidige uavhengighetserklæringen fra separatistene i morgen, tirsdag.

Makteliten i Madrid beveger seg raskt i retning av militærstyre for Catalonia, etter det voldsomme forsøket på å undertrykke forrige helgs folkeavstemning.

Under slagordet «Basta! La oss ta igjen fornuften!» marsjerte mellom 350.000 og 400.000 mennesker i Barcelonas gater. Mange viftet spanske flagg, det historiske spanske imperiale flagget, det europeiske flagget, og også ‘senyeres’, det katalanske, ikke-separatistiske flagget.

Oppropet til demonstrasjonen var fra Societat Civil Catalana, Katalansk sivilsamfunn, og støttet av høyreorganisasjoner, inkludert det styrende Partido Popular (PP) og Ciudadanos (Borgere), og med delvis offisiell støtte fra sosialistpartiet (PSOE). Grupper på ytre høyre deltok også i protesten, inkludert den tidligere fascistdiktatoren Francisco Franco sitt Falange, Plataforma per Catalunya - PxC, Plataforma per Catalunya Civil, Somatemps, VOX og andre.

Societat Civil Catalana tar sikte på å bygge et ikke-separatistisk alternativ til den separatistiske katalanske nasjonalforsamlingen, selv om organisasjonen bare har noen få tusen medlemmer. Koblingene til ytre høyre er velkjent. Inviterte gjester til kongressen som grunnla organisasjonen i 2014 inkluderte Santiago Abascal (VOX), en delegasjon fra Frankrikes Front national (FN), en delegasjon som representerte Den nasjonale stiftelsen Francisco Franco, og den nynazistiske 'Sosialrepublikansk bevegelse', som er søsterpartiet til greske nyfascistiske Chrysí Avgí (Gyldent Morgengry).

De viktigste ropene under protestmarsjen var «Puigdemont i fengsel» (dvs. separatist og regionalminister Carles Puigdemont), «Jeg er spansk», «Lenge leve Spania, Lenge leve Catalonia, og Lenge leve Sivilgarden» og "Dialog? Nei. I fengsel.» Da marsjen gikk forbi nasjonalpolitiets hovedkontor i Via Laietana klappet protestantene og ropte «dere er ikke alene”. Samtidig ropte de «forrædere» til det regionale katalanske politiet Mossos d'Esquadra.

Tusenvis av høyreorienterte og sympatisører av ytre høyre reiste til stedet med tog, bil og i hundrevis av busser fra hele Spania, organisert av Societat Civil Catalana og lag av øvre middelklassen fra de velstående områdene av Barcelona. I tillegg trakk protestene også til seg lag av arbeiderklassen fra Barcelonas «røde belte».

El Confidencial bemerket at «i dag kom tusenvis av katalanere fra beltet av arbeiderklassestrøk rundt Barcelona, fra byene Lleida og Tarragona, samt familier fra 'edle' nabolag som Sarria. Offentlig transport fra arbeidsklasseområder som Santa Coloma de Gramenet var fullpakket av mennesker med flagg.»

En arbeider fra Lleida sa til El Confidencial: «Det har vært vanskelig for meg å bestemme meg, for jeg vil ikke at det skal se ut som forsvarer (PP statsminister Mariano) Rajoy ... Men, så kunne jeg ikke bli hjemme, for har tenkt å proklamere uavhengighet på tirsdag.»

PPs tilstedeværelse i Barcelonas røde belte er minimal, og veksten av anti-separatist-partiet Ciudadanos (Borgerne) i dette området de siste årene har vært på bekostning av sosialistene (PSOE), som med sin innstrammingspolitikk på nasjonalt nivå har sett sin støtte stupe siden den globale økonomiske krisen i 2008. I det siste valget tok Podemos kontroll over dette området.

Det er bred motstand mot den høyreekstreme politikken og fascisme, i et land som fra 1939 til 1978 led under Francos brutale fascistiske diktatur. På grunn av den utbredte folkelige fiendtligheten mot fascisme ba arrangørene om at demonstrantene ikke tok med sine «før-konstitusjonelle flagg» (dvs. flagg fra Franco-tiden). Inés Arrimadas. leder av det høyreorienterte Ciudadanos (Borgerne) i Catalonia, sendte ut en kontroversiell tweet der hun ba folk om ikke å vise fascistiske flagg «foran pressen».

Det er imidlertid også bred motstand mot separatisme i regionen. Det ble vist av den siste undersøkelsen til det katalanskfinansierte ‘Senter for opinionsstudier’ (CEO). På spørsmålet «Vil du at Catalonia skal bli en selvstendig stat?» svarte 49,4 prosent av de spurte katalanerne nei, mens de som foretrekker løsrivelse representerte 41,1 prosent.

Samme meningsmålingsinstitutt viste at bare 32 prosent av katalanere med en månedlig familieinntekt under 900 euro vil ha uavhengighet. Det er bare i de øvre middelklassesjiktene med månedsinntekter over 1 800 euro - godt over det regionale gjennomsnittet på 1 400 euro - at støtten til løsrivelse når over 40 prosent. Blant de som tjener mer enn 4 000 euro i måneden ønsker 54 prosent uavhengighet fra Spania.

Det faktum at slike antall mennesker kan samles til demonstrasjoner ledet av høyre og ytre høyre er bevis på de katalanske nasjonalistenes fallitt. Etter å ha gjennomført årevis med innstrammingspolitikk er de ikke er i stand til noen seriøs appell til Spanias arbeiderklasse om å motsette seg Madrids brutale tiltak for å få kontroll.

Det gjør det også klart at den voldelige politiundertrykkelsen i Catalonia ikke var nødvendig for å blokkere løsrivelsen. Hovedformålet var å legge grunnlag for en voldelig undertrykkelse av arbeiderklassen, i Catalonia og i hele Spania.

Mens det er en massiv motstand mot de militære tiltakene for kontroll som blir forberedt av Madrid, støttet av Ciudadanos og Sosialistpartiet (PSOE), er det ikke et eneste parti som oppfordrer arbeidere til å mobilisere til en felles kamp i Spania og i Catalonia, mot de tiltakene som nå forberedes.

De katalanske separatistene er foraktet i store deler av arbeiderklassen for sin nedskjæringspolitikk. Under deres kontroll har regionen fra 2009 til 2015 sett kutt på 31 prosent for helsetjenestene og på 26 prosent for de sosiale utgiftene.

Forrige ukes folkeavstemning ga dem ikke et overveldende mandat for en ensidig uavhengighetserklæring tirsdag 10. oktober. De erklærte at 90 prosent av velgerne støttet selvstendighet i folkeavstemningen. Men med 42 prosent valgdeltagelse representerer dette bare 2,26 millioner av 5,3 millioner registrerte velgere. De som var motivert for å stemme hadde en tendens til å favorisere uavhengighet.

Det småborgerlige partiet Candidatura d'Unitat Popular (CUP), med 10 avgjørende vippe-plasser i det regionale parlamentet, maner Puigdemont om å erklære uavhengighet umiddelbart. En av deres ledere, CUP-parlamentarikeren Eulalia Reguant, har oppfordret til å ta territorial kontroll over Catalonia, inklusivt over havner og flyplasser.

Et slikt scenario blir planlagt av det regjerende PP i Madrid, som faktisk forbereder militær-politi-tiltak. På lørdag fortalte statsminister Mariano Rajoy til El País: "Spania vil ikke splittes, og den nasjonale enheten vil bli opprettholdt. For det vil vi bruke alle virkemidler som loven gir oss. Det tilfaller regjeringen å treffe beslutning, og treffe den til rett tid.»

Spurt om han ville anvende Artikkel 155, for at Madrid tar kontroll over den regionale regjeringen, og med potensiell bruk av hæren for å undertrykke sosial opposisjon, sa han: «Jeg utelukker ikke noe som loven tilsier.»

Felipe Gonzalez, tidligere PSOE-statsminister, som var i Berlin i helgen for å markere 25-årsdagen for kansler Willy Brandts død, kom også ut i pressemeldinger til fordel for anvendelse av Artikkel 155.

Den katalanske krisen eksponerer også splittelser innen pseudo-venstre-partiet Podemos. På nasjonalt nivå heiner partiet fortsatt illusjoner om PSOE, og appellerer til generalsekretær Pedro Sánchez om å droppe støtten til PPs minoritetsregjering. Podemos oppfordrer til dialog mellom de katalanske separatistene og regjeringen, hvilket statsminister Rajoy har avvist gjentatte ganger.

Den katalanske seksjonen av Podemos har nå meldt seg med støtte for separatistene. Lederen, Dante Fachin, fortalte den katalanske daglige nyhetstjenesten naciodigital.cat at han ville støtte en ensidig uavhengighetserklæring, og la til: «Hvis Puigdemont krever en [katalansk] republikk og en prosess, vil vi være involvert.»

Den internasjonale komitéen for den fjerde internasjonale (IKFI) fordømmer sist helgs disiplineringstiltak mot den katalanske folkeavstemningen om uavhengighet, og Madrids planer om å holde regionen innenfor sine grenser ved militær okkupasjon. Samtidig opponerer IKFI mot politikken til katalansk og spansk nasjonalisme fra venstre.

Som IKFI skrev i erklæringen «En uavhengig klassestrategi for den spanske og katalanske arbeiderklassen!» må arbeidere i hele Spania hevde sine klasseinteresser ved å gripe selvstendig inn i denne krisen. Dette betyr resolutt å motsette seg Madrids tiltak, og å oppfordre sine klassebrødre og søstre i Catalonia om å bli med i en felles kamp mot nedskjæring og krig, og for et arbeidernes Spania i de Forente sosialistiske stater av Europa.»