I kommentarer som understreker de fremskredne amerikanske forberedelsene til krig mot Nord-Korea, erklærte forsvarsminister James Mattis i går at de væpnede styrkene «måtte sikre at vi har militære alternativer som vår presidents kan anvende om nødvendig.»

Mattis bemerkninger på en utstilling arrangert av en lobbygruppe for den amerikanske hæren, er et direkte ekko av president Trumps instruksjon sist torsdag i et møte med hans øverste militær- og etterretningssjefer, inklusive Mattis. «Jeg forventer også at dere skal gi meg et bredt spekter av militære alternativer, når de trengs, i et mye raskere tempo», sa Trump.

Forsvarsministeren understreket i går at «den amerikanske hæren må stå klar». Helt poengtert oppfordret han sitt militære publikum til å lese T. R. Fehrenbachs «Denne type krig» - en historie om den blodige amerikansk-ledede Korea-krigen 1950-53 - for å gjøre det klart at hæren godt kunne bli kastet ut i nok en ødeleggende konflikt i nær fremtid.

I en skremmende indikasjon på hva som planlegges, og hva som ville bli påkrevd av hæren, forteller Mattis Fehrenbach: "Du kan fly over en nasjon i evigheter, du kan bombe den, atomisere den, pulverisere den og utrydde alt liv der. Men hvis du ønsker å forsvare den, da må du gjøre det på bakken, slik de romerske legionene gjorde: ved å sende dine unge menn ut i gjørma.»

I uttalelser til media ved samme militærsamling, erklærte stabssjefen for den amerikanske hæren. general Mark Milley at militæret var klar til å handle, og advarte om at tiden var kort. «Det er ikke uendelig med tid. Og det vil bli truffet en beslutning, det er det ingen tvil om», sa han.

Som Mattis, advarte Milley om hva som var i vente i en krig med Nord-Korea: «Det finnes ingen gode, enkle, risikofrie alternativer her. Dette er ekstraordinært vanskelig, ekstraordinært farlig. Ingen bør undervurdere det.»

I sine kommentarer hevdet Mattis at Det hvite hus er engasjert i «en diplomatisk ledet, økonomisk sanksjons-understøttet innsats for å prøve å få Nord-Korea av denne kursen [mot krig].»

President Trump har imidlertid gjentatte ganger åpent avvist tiltak for å starte samtaler med Nord-Korea. Han erklærte i forrige uke at utenriksminister Rex Tillerson «kasta bort sin tid» med å legge ut følere for forhandlinger med Pyongyang.

I går gjentok Trump sin truende tvitring fra lørdag om at «bare én ting vil fungere» med Nord-Korea - nemlig en total ødeleggelseskrig. På mandag tvitret han: «Vårt land har ikke lykkes med å håndtere Nord-Korea på 25 år, og gir milliarder dollar & får ingenting. Politikken fungerte ikke?»

Trumps ubehøvla, kunnskapsløse og truende trusler fremkaller ingen vesentlig opposisjon eller kritikk i de føyelige amerikanske og internasjonale mediene, som nok en gang tjener som propagandaredskap for krig, med sin uopphørlige demonisering av Pyongyang-regimet. Den virkelige trusselen mot verden er ikke Nord-Korea og landets begrensede atomarsenal, men den amerikanske imperialismen, som står på randen til å utløse en krig som kan trekke inn alle de store atomvåpenmaktene.

De siste 25 årene har suksessive amerikanske regjeringer fulgt en utilslørt fiendtlig politikk mot Pyongyang, og ingen av dem har forhandlet i god tro. I 1994 var president Clinton på nippen til å begynne en full krig mot Nord-Korea. Han trakk seg bare i det siste øyeblikk, da hans generaler forklarte at det ville bli titusenvis av amerikanske militære tap og kanskje en halv million sørkoreanske, i løpet av de første tre månedene av en krig.

Clinton-administrasjonen holdt aldri sine forpliktelser fra den hastig etablerte 1994-rammeavtalen med Nord-Korea, som raskt ble omstøtt av den innkommende Bush-administrasjonen. Bush selv forhandlet kun fram 2007-avtalen om kjernefysisk nedrustning med Pyongyang fordi det amerikanske militæret var låst fast i kriger i Afghanistan og Irak. Han saboterte i sin tur ensidig denne avtalen, ved å kreve et nytt, mer intensivt inspeksjonsregime. Obama forsøkte aldri å gjenoppta samtaler.

Trumps erklæring om at «bare én ting vil fungere» i forbindelse med Nord-Korea, viser at ikke noe annet enn Pyongyangs fullstendige kapitulasjon for Washingtons krav vil stoppe USAs pådriv mot krig.

Den overhengende faren for en krig i Nordøst-Asia, med uberegnelige konsekvenser, skaper spenninger i Washington, inkludert i Det hvite hus, så vel som i hovedsteder rundt om i verden.

Bekymret for faren for en bredere konflikt, og potensialet for utbrudd av en opposisjon mot krig, har både Mattis og Tillerson understreket behovet for å føre forhandlingsveien til ende, mens de støtter det såkalte «militære alternativet».

Andre skikkelser i establishmentet med lang fartstid, hvorav ingen av prinsipp er imot en krig med Nord-Korea, har gitt uttrykk for lignende bekymringer.

På CNN i går foreslo James Clapper, den tidligere direktøren for Nasjonal etterretning (DNI), at Trump skulle «avkjøle» sine uttalelser, som Nord-Korea «lett kunne tolke ... som en erklæring, eller i det minste en trussel om krig.» Han advarte om at Trumps «krigsretorikk» bare økte faren for at Pyongyang ville respondere.

I en tale til en internasjonal konferanse av jurister i Sydney på mandag, uttalte tidligere amerikanske forsvarssekretær Robert Gates at et amerikansk ‘første-slag-angrep’ (‘pre-emptive strike’) mot Nord-Korea ville være en «stor feil» med risiko for å utløse en utslettende krig. «På hvilket tidspunkt blir ‘tweet-ene’ provoserende og kan skape en situasjon der hvilken som helst hendelse kan føre til en mye større konflikt?» spurte han.

I kjølvannet til Trumps krigerske meldinger, oppfordret Russland og Kina i går alle sider til å trekke seg tilbake. Kreml-talsmann Dmitry Peskov appellerte til alle parter om å «utøve selvbeherskelse for å unngå skritt som bare vil forverre situasjonen.» Det kinesisk utenriksdepartementets talskvinne Hua Chunying beskrev situasjonen som ekstremt kompleks og alvorlig. Mens begge land har vært motstandere av Nord-Koreas atomprogram, ønsker de heller ingen storkrig på dørterskelen.

Samtidig forbereder USA og dets allierte seg på konflikt. Den sørkoreanske avisen Hankyoreh rapporterte i forrige uke at krigsflåten anført av hangarskipet USS Ronald Reagan ville samles med sørkoreanske krigsskip i midten av oktober for «felles høyintensitetsøvelser». Det meldes at den australske marinen sender to marinefregatter til Sør-Korea senere denne måneden for å delta i en uke med militære øvelser.

I Storbritannia rapporterte Daily Mail at britiske tjenestemenn utarbeider krigsplaner som kan innebære beordring av marinenes nye hangarskip HMS Queen Elizabeth, eller eventuelt andre krigsskip, til deltagelse i en amerikansk krig i Nordøst-Asia.