En nedverdigende forestilling utspilte seg tirsdag i Washington, der Alexis Tsipras, statsminister i Hellas og leder av Syriza, besøkte den amerikanske presidenten Donald Trump. Sammen med USAs høyreorienterte president på en felles pressekonferanse, skrøt den ledende representanten for Europas middelklasse «venstre» avmektig at Hellas var trygt for Wall Street og Pentagon.
Under forhold der Trump-administrasjonen er foraktet av massene i Hellas og over hele Europa, erklærte den greske statsministeren at de amerikanske-greske forbindelsene var «på sitt beste» siden slutten av andre verdenskrig.
Tsipras gjorde det klart at etter nesten tre års ødeleggende EU-innstramninger som hans regjering har påført arbeiderklassen, er det store profitt å hente i Hellas. Tsirpas smilte mens Trump roste Syriza-regjeringens «kontinuerlige gjennomføring av reformer». Han kunngjorde så Hellas vil bruke 2,4 milliarder dollar på oppgradering av USA-produserte F-16-jagerfly, før han hyllet de «felles demokratiske prinsippene» han deler med Trump. Tjenestemenn i Hellas, sa han, «ser frem til å tiltrekke seg amerikanske investeringer».
Tsipras kom med en utvetydig appell til den amerikanske krigsmaskinen. Han og Trump snakket indirekte om tdet faktum at Athen og Washington planlegger å oppgradere den amerikanske flåtebasen ved Souda Bay på den greske øya Kreta, og åpne en ny amerikansk base et annet sted på øya, som vil sette amerikanske styrker i rekkevidde av viktige krigsskueplasser som Syria og Irak. Med påstander om at Washington hjelper Hellas med «grunnleggende nasjonale anliggender innen sikkerhet og forsvar» spurte Tsipras Trump om å bidra til å løse gresk-tyrkiske konflikter over Kypros.
Tsipras hyllet amerikansk politikk i Midtøsten og på Balkan, hvor amerikanske kriger har krevd millioner av liv og gjort titalls millioner til flyktninger. Han sa at USA «fremmer samarbeid med Midtøsten og Balkan, som bidrar til sikkerhet og vekst i området». Tsipras avviste et spørsmål fra en journalist, som påminte om at han under den amerikanske presidentvalgkampen i fjor kalte utsiktene til en Trump-seier «ondt». Tsipras sa at «USA er en veldig sterk makt, og landets evne til å intervenere for det gode er veldig, veldig viktig ... Vi har felles verdier.»
Tsipras erklæring om at han deler «felles verdier» med Trump er en tilintetgjørende innrømmelse, ikke bare for Syriza, men for alle «venstre»-partier fra den velstående middelklassen som støttet Syriza og partiets valgseier i 2015. Dette er sluttpunktet av en strategisk erfaring for den internasjonale arbeiderklassen.
Småborgerlige «post-marxistiske» partier over hele verden, som Spanias Podemos, Frankrikes Nye antikapitalistiske parti (NPA), Tysklands die Linke og Den internasjonale sosialistiske organisasjonen (ISO) i USA, hyllet alle valget av Syriza i januar 2015 . Som ettervekst fra studentbevegelsen etter 1968, og med felles oppfatning om en postmodernistisk avvisning av arbeidsklassens og marxismens revolusjonerende rolle, fremmet de alle Tsipras løgnaktige løfte om å forhandle frem en slutt på EU-nedskjæringene.
De drømte om å følge Tsipras vei og lede en kapitalistisk regjering. Podemos generalsekretær Pablo Iglesias deltok i valgkampanjen i Hellas, der han hyllet Tsipras som en «løve» og ropte «Syriza og Podemos, vi skal erobre!» NPA erklærte at «Syrizas valgseier er gode nyheter. Det fyller alle som bekjemper nedskjæringer i Europa med håp.» ISO, med greske affilierte som deltok i Syriza og gikk inn i regjeringen med Tsipras, kalte Syrizas seier en forutsetning for «den endelige seieren til hele venstresida, og vårt folk».
Bare Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (IKFI) advarte om at den anti-marxistiske, pro-kapitalistiske og nasjonalistiske karakteren til Syriza-programmet var en felle. IKFI fremmet isteden perspektivet for en internasjonal revolusjonær mobilisering av den europeiske arbeiderklassen mot nedskjæringer, i solidaritet med de greske arbeiderne. IKFIs kritikk av Syriza ble bekreftet av Tsipras motbydelige forræderi av sine valgløfter.
Syriza tok over regjeringen etter massedemonstrasjoner av greske arbeidere og ungdom mot nedskjæringene, og lovet å avtalen med Eu om nedskjæringer. Da Berlin truet med å utelukke Hellas fra euroområdet kapitulerte Syriza, nesten over natta. Fire uker etter å ha kommet til makten avtalte Syriza å respektere avtalen med EU, for så å gi blaffen i valgskredet for «nei» i sin egen folkeavstemning om EU-nedskjæringer i juli 2015. Partiet innførte deretter nye kutt på milliarder av euro.
I oppløpet til det greske valget i 2015, da Tsipras dro rundt til de store imperialistiske hovedstedene for å berolige det internasjonale borgerskapet om sin pålitelighet, advarte World Socialist Web Site gjentatte ganger om det pro-kapitalistiske og pro-europeiske programmet til Syriza.
I 2013 skrev WSWS om Tsipras første tur til tankesmia Brookings Institution i Washington, hvor han var på ‘audition’ for posten som gresk statsminister hos USAs utenriksdepartement, Det internasjonale pengefondet (IMF) og CIA. Tsipras fikk toppkarakter, kommenterte WSWS: IMF kalte ham «konstruktivt og oppriktig», og Syriza sa Tsipras og utenriksdepartementet hadde nådd en «felles vurdering». Tsipras fortalte publikum på Brookings Institution: «Jeg håper jeg har overbevist dere at jeg ikke er så farlig som noen tror jeg er.»
Syrizas småborgerlige allierte ble bare mer entusiastiske da de leste slike rapporter. Jo oftere Tsipras dro til Washington, New York og de europeiske hovedstedene i de kommende månedene for å berolige bankene, jo høyere og mer insisterende styrket disse kreftene ham, med ett blikk fast på sine aksjeporteføljer og et annet på mulighetene for å selv bli regjeringsministre.
Her må det trekkes kritiske strategiske lærdommer. Etter et kvart århundre med eskalerende imperialistiske kriger og nedskjæringer siden den stalinistiske oppløsningen av Sovjetunionen, har europeisk kapitalisme fallert. Den greske kapitalismen er døende, med 21 prosent arbeidsledighet (42 prosent blant ungdom) på tross av økt konkurranseevne etter lønnsreduksjoner i gjennomsnitt på 40 prosent. Dette bare et av de skarpeste uttrykkene for en bredere krise.
Som IKFI forklarte i sin 2015 erklæring De politiske lærdommene av Syrizas svik i Hellas, er det eneste ekte alternativet en tilbakevending til bolsjevik-partiets revolusjonære tradisjoner, som førte arbeiderklassen til makten i oktoberrevolusjonen for et århundre siden, og til trotskisme. Som IKFI uttalte:
Den eneste veien fremover er gjennom en reell revolusjonær politikk som mobiliserer arbeiderklassen i Hellas og internasjonalt til kamp. Det krever et direkte angrep på kapitalistklassen, konfiskering av deres rikdom, beslagleggelse av de store bankene og produktivkreftene, for å sette dem under demokratisk kontroll av arbeidende mennesker, og etableringen av arbeiderstater over hele Europa og verden . Slike kamper krever bygging av marxistiske partier som byr arbeiderklassen politisk ledelse, i nådeløs kamp mot partier som Syriza.
De marxistiske partiene som skal bygges er seksjoner av IKFI, den eneste politiske tendensen som fortalte arbeiderne sannheten om Syrizas reaksjonære klassekarakter.