Høyreorientert EU-motstander vinner det tsjekkiske parlamentsvalget

Av Markus Salzmann
23 October 2017

Som valgene i Tyskland og Østerrike, førte også søndagens parlamentsvalg i Tsjekkia til en skarp høyredreining . ‘Misfornøyde borgeres aksjon’ (ANO) – partiet til milliardæren Andre Babiš, som også blir kalt den tsjekkiske Trump – sikret seieren med et valgskred, med nærmere 30 prosent av stemmene.

Totalt vil ni partier bli representert i det nye parlamentet. Langt bak på andreplass kom de konservative ‘Borger-demokratene’ (ODS) med 11,3 prosent. Det sosialdemokratiske partiet (CSSD) med nåværende statsminister Bohuslav Sobotka, som har dominert tsjekkisk politikk sammen med ODS siden 1990, ble nesten utryddet, og oppnådde bare 7,3 prosent.

Resultatet plasserte CSSD på sjetteplass, bak det nyopprettede ‘Piratpartiet’ (10,8 prosent), det høyreekstremistiske ‘Frihet og direkte demokrati’ (SPD) ledet av den tsjekkisk-japanske forretningsmannen Tomio Okamura (10,6 prosent) og det ortodokse stalinistiske ‘Kommunistpartiet’ (7,8 prosent). For CSSD, som er splittet i tre fraksjoner, kan dette bety slutten for partiet.

Resultatet uttrykker en stor avgrunn mellom befolkningen og de etablerte partiene. Som ved det forrige valget var deltagelsen kun 60 prosent. Tjueåtte år etter at den såkalte fløyelsrevolusjonen la grunnlaget for restaurasjonen av kapitalismen , har det overveldende flertallet av befolkningen mistet all tillit til landets borgerlige demokratiske institusjoner. Nesten 60 prosent av velgerne støttet det som kan karakteriseres som populist- eller protestpartier.

Vestlige medier melder at landet «gjør det bedre enn noen gang i sin senere tid». Ifølge Süddeutsche Zeitung er «ledigheten på rundt 3 prosent den laveste i hele EU, vekstratene er blant de høyeste, og lønningene fortsetter å øke enda sterkere». Men dette understreker bare hvor fjerne mediene og offisiell politikk er fra den sosial virkeligheten.

Der Tsjekkia deler grenser med Tyskland og Østerrike, er gjennomsnittlig tsjekkisk lønn mindre enn en tredjedel av gjennomsnittet i nabolandene – med priser som er sammenlignbare med nivåene i Vest-Europa. Den offisielle minimums-timelønnen har vært 66 tsjekkiske kroner (€ 2,44) siden januar. I tekstilindustrien, som har vokst raskt, er lønningene noen ganger mindre enn det lovpålagte månedlige minimum på € 407. Resultat er at det nylig har brutt ut streiker i mange sektorer.

Derimot så finner den oppdemmede sosiale harmen ingen progressive utløp. De etablerte partiene er generelt ansett som korrupte, etter en rekke saker. Politikerne fokuserer fremfor alt på å berike seg, og styres av rike oligarker i kulissene. Mange tsjekkere gir også EU skylden for de elendige sosiale forholdene. Bare 29 prosent av befolkningen mener EU er av det gode. Selv om Tsjekkia har møtt alle kravene for innføring av euroen, er motstanden i befolkningen på 85 prosent.

Under disse betingelsene kunne høyrepartier øke sin innflytelse med slagord mot korrupsjon og EU – og mot flyktninger, i et land hvor det nesten ikke er noen.

Valgvinneren Babiš polemiserte mot EU og de etablerte partiene. Han hevdet at han ikke var politiker, og sa at han ville lede landet til suksess som et privat foretak. Han lovet å kutte skatter, jage korrupte politikere ut av landet og forsegle Europas grenser, så ikke en eneste flyktning ville bli akseptert i Tsjekkia.

Samtidig manifesterer Babiš mer enn noen annen kleptokratiet som har plyndret landet siden kapitalismens gjeninnføring. Han er milliardær og antas å være Tsjekkias nest rikeste mann. Som medlem av kommunistpartiet fra 1978 brukte han sine forbindelser etter den kapitalistiske restaureringen til å privatisere deler av landets statseiendom inn i egne lommer.

Forbes Magazine anslår hans totale formue til rundt 4 milliarder dollar. Han eier et konglomerat av mer enn 250 firmaer i 18 land med tilsammen 34.000 ansatte, i bransjene kjemikalier, landbruksprodukter og matvarer. I tillegg eier han et medieimperium som han anvendte mot sine motstandere i valget. Han eier tre dagsaviser, Mladá fronta Dnes, Lidové noviny og Metro, radiokanalen Radio Impuls, og ukeavisene Tema og 5 plus 2.

ANO ble nest største parti allerede ved valget for fire år siden med 18,7 prosent av stemmene, og deltok i regjering som sosialdemokratens juniorpartner. Babiš ble assisterende statsminister og finansminister, og fortsatte å øke sin formue. Han ble tvunget til å trekke seg i mai da han ble beskyldt for skattesvindel. Han har siden blitt anklaget. Det er også mistanker om at han var spion for den kommunistiske etterretningstjenesten, hvilket kan forhindre ham fra å holde en høystående stilling i regjeringen.

Dannelsen av en ny regjering vil bli svært vanskelig. Det er praktisk talt umulig uten ANO, men ANO vil også finne det vanskelig å finne koalisjonspartnere. En videreføring av den forrige regjeringen med sosialdemokratene (CSSD) og høyreorienterte KDU-ČSL ville være matematisk mulig, men denne gangen under ANOs ledelse. Denne kombinasjonen kan imidlertid vise seg problematisk gitt sosialdemokratenes krise.

En koalisjon mellom ANO og konservative ODS vil også ha et lite flertall, men anses å være politisk usannsynlig.

En koalisjon mellom ANO og høyre-ekstreme SPD diskuteres også. En slik allianse ville bare ha 100 av de 200 plassene, men kunne tolereres av det ultra-nasjonalistiske kommunistpartiet.

SPD, ledet av den tidligere reality-TV-stjernen Okamura, fokuserte hele sin kampanje på slagord mot flyktninger, muslimer og EU. Den 45-årige lederen oppfordret for stemmer til utmelding fra EU. Han sammenlignet islam med nazistene, hevdet at det ikke er en religion men en «ond ideologi», og krevde at den skulle forbys. Han oppfordret til «null-toleranse» for utlendinger, og ba folk om å slutte å kjøpe ‘döner kebab’. Han gikk provoserende foran moskéer med griser, og oppfordret til at de skulle rives.

‘Piratene’, som fikk sine stemmer fremfor alt fra yngre mennesker, er derimot ikke sett som en potensiell koalisjonspartner. Partiets valgkamp var uten noe egentlig program, de påklaget omfattende korrupsjon og krevde legalisering av marihuana.

Alle partiene er felles enige om styrking av statsapparatet både i inn-og utland. Republikken Tsjekkia planlegger en vesentlig økning av hæren. I løpet av de neste fem til syv årene vil antallet militær-personell stige fra 23.000 til 30.000, og forsvarsbudsjettet vil øke til 1,4 prosent av BNP, hvilket avgående forsvarsminister Martin Stropnicky kunngjorde i juli. Hærens personell ble allerede forøkt med 1.300 i 2016. Alle partier ønsker å etterkomme kravene fra USA og NATO om at forsvarsbudsjettet økes til 2 prosent av BNP.

Fremveksten av høyrepartiene er symptomatisk for en utvikling over hele Europa, og vil intensivere motsetningene i EU. Regjeringer fra ytre høyre sitter ved makten i Polen og Ungarn; ‘Folkepartiet’, et åpent fascistisk parti, utvider sin innflytelse i Slovakia, og har i økende grad statsminister Robert Fico under sin kontroll. Høyre-ekstremistiske partier har dermed stor innflytelse i alle Visegrád-statene.

Østerrikes kommende kansler Sebastian Kurz, som vant valget med en fremmedfiendtlig valgkampanje og nå søker en koalisjon med høyre-ekstreme ‘Frihetspartiet’ (FPÖ), går i en lignende retning. Babiš har allerede beskrevet ham som alliert for en streng flyktningpolitikk.