I løpet av helgen begynte den spanske regjeringen å sikre sitt direkte styre over Catalonia. Dette fulgte Madrids kunngjøring på fredag om at paragraf 155 i den spanske grunnloven ville gjøres gjeldende for å gripe makten i Catalonia, oppløse parlamentet og holde nyvalg. Med katalanske nasjonalistrepresentanter i Barcelona som på fredag annonserte planer om å trosse Madrid etter å ha erklært uavhengighet, er et anslag av de spanske sikkerhetsstyrkene i Catalonia forestående.

En regjeringsnotis ble utgitt, der den katalanske regionalpresidenten Carles Puigdemont og hans nestleder Oriol Junqueras offisielt ble avsatt, sammen med alle 12 medlemmene av det katalanske kabinettet. I deres sted vil Spanias visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría bli den ikke-valgte leder av Catalonia. Spanias forskjellige departement skal forsøke å ta kontroll over sine katalanske motparter.

I et trekk for å sikre kontrollen over det katalanske politiet, sa Madrid opp sjefen for det katalanske politiet, Pere Soler. Kort etter beordret den spanske innenriksministeren Juan Ignacio Zoido sjefen for det regionale politiet Mossos d'Esquadra, Josep Lluís Trapero, fjernet. Han anses å stå for nært separatistene. Trapero blir også rettsforfulgt for oppvigleri – for å ha tillatt gjennomføringen av den katalanske folkeavstemningen om uavhengighet den 1. oktober. Trapero ga en uttalelse som sier han vil føye seg etter beordringen.

Madrid renser også ut hundrevis av katalanske offentlige ansatte. Siden fredag ​​er de katalanske delegasjonene i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, USA, Canada, Mexico, Østerrike, Italia, Portugal og Danmark blitt oppsagt. Hundrevis flere er forventet sparket denne uken.

PP-regjeringen til statsminister Mariano Rajoy (Partido Popular) truer alle 200.000 katalanske offentlige ansatte med sparken hvis de motsetter seg forsøket på å gripe kontroll over regionen. Rajoy har kunngjort planer om å disiplinere arbeidstakere «uten hensyn til tidligere mekanismer angående disiplinære tiltak».

På søndag var det en masseprotest med 300.000 i gatene i Barcelona til forsvar for spansk enhet. Demonstrasjonen ble kalt sammen av den høyre-orienterte antiløsrivelse-gruppen ‘Societat Civil Catalana’, støttet av pro-paragraf 155-partiene Ciudadanos (Borgere), PP og PSOE (det sosialdemokratiske partiet i Catalonia). En annen protest til støtte for spansk enhet denne måneden samlet et tilsvarende antall. Demonstrasjonen inkluderte krefter som er fiendtlig innstilt til løsrivelse – fra arbeiderklasseområdene i Barcelonas forsteder.

Tusenvis demonstrerte også i naboregionen Valencia – mot fascisme og angrepene den 9. oktober, der en fredelig demonstrasjon i solidaritet med katalanerne ble angrepet av fascister.

De spanske fagforeningene advarer det politisk etablissementet om bred opposisjon blant arbeidere til Madrids trussel om militær intervensjon i Catalonia – samtidig som de er imot å mobilisere arbeiderklassen mot trusselen om et anslag.

Marc Casanova fra fagforeningen IAC sa at «vi vil ikke godkjenne en overtredelse av de katalanske institusjonenes selvstyre ... vår fagforening vil ikke anerkjenne disse myndighetenes legitimitet.» Ramon Font, talsmann for lærerforeningen USTEC, sa at mange lærere ikke ville føye seg hvis Madrid skulle forsøke å endre det katalanske utdanningssystemet.

Motstand er også forventet fra det katalanske brannkorpset, som har motsatt seg Madrids polititiltak siden 1. oktober, da mange kledd i sine uniformer grep inn for å beskytte avstemmingen. En brannmann sa til AFP: «Hvis [pro-uavhengighet demonstranter] blokkerer en vei, og de [spanske myndighetene] ber oss om å rydde veien, adlyder vi kanskje ikke.»

På rettsfronten forbereder Madrid undertrykkelse mot den katalanske separatistbevegelsen på en skala som ikke er sett siden det fascistiske diktaturet 1939-1978, opprettet av general Francisco Franco. I dag forventes statsadvokatkontoret å anklage Puigdemont, medlemmer av den katalanske regjeringen og den parlamentariske komitéen som godkjente avstemmingen om uavhengighet, blant annet parlamentarisk talsperson Carme Forcadell, for opprør – en forbrytelse med strafferamme på opptil 30 års fengsel. Andre anklager vil inkludere ulydighet, bedrageri og svindel.

Statsadvokatkontoret anklager «alle de som har deltatt i hendelsene» – en formulering som er vag nok til å åpne for anklage mot tusenvis av mennesker, og faktisk enhver som motsetter seg paragraf 155. Anklagemyndighetens kontor sa også at det ville anklage ikke bare de direkte ansvarlige, men også alle «samarbeidspartnere».

Under trusselen om diktatur i Spania – med EUs støtte til Madrid – er arbeiderklassen den eneste samfunnskraften som kan tilby en progressiv løsning på krisen. Det kritiske spørsmålet er en mobilisering av arbeiderklassen, i Catalonia og resten av Spania, og over hele Europa – på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv – mot trusselen om Madrids politi- og militærundertrykkelse.

Enhver kamp krever en besluttsom opposisjon mot de katalanske borgerlige nasjonalistene, så vel som mot det politiske etablissementet i Madrid. De katalanske nasjonalistpartiene er bittert fiendtlige mot arbeiderklassens politiske intervensjon i krisen.

De katalanske separatistene utelukker enhver seriøs motstand mot Madrids planer om et anslag. Etter å ha styrt pro-nedskjærings-regimer i årevis i Barcelona, er de dypt fiendtlige mot enhver oppfordring til opposisjon fra arbeiderklassen. I stedet oppfordret Puigdemont, i en tre minutters video utsendt på lørdag, til «demokratisk opposisjon» mot Madrids innblanding. «Vi må motsette oss undertrykking og trusler, uten overhode noen gang å forlate sivil og fredelig oppførsel», uttalte han.

Påfølgende dag skrev Oriol Junqueras, katalansk visepremier og leder av ‘Det katalanske republikanske venstre’ (ERC), en artikkel i den pro-separatistiske dagsavisa El Punt Avui, der han sa: «Vi kan ikke godkjenne statskuppet mot Catalonia, heller ikke de antidemokratiske beslutningene som blir vedtatt av PP, som er fjernstyrt fra Madrid.» Junqueras la til at «i de følgende dagene må vi ta avgjørelser, som ikke alltid vil være like lette å forstå.» Han oppfordret til «en felles strategi» og «en sivil og fredelig holdning».

Slike kommentarer viser at separatistene, drevet av det bankerotte perspektivet om å danne en ny uavhengig kapitaliststat i Catalonia, ikke har noen strategi for å konfrontere det kommende anslaget. Fremfor alt frykter de en uavhengig intervensjon fra arbeiderklassen – med streiker, arbeidsplass-komitéer og internasjonale appeller til arbeidere om støtte. I frykt for arbeiderklassen ønsker de ikke å tappe inn i den dypt anlagte folkelige motstanden mot Madrids tilbakevending til autoritære styringsformer.

De ville foretrekke spansk militærokkupasjon, og eget mulig utenlandsk eksil, fremfor utbrudd av arbeideres massekamper mot undertrykkelse fra den borgerlige statsmaskina – den som de søker å få kontrollere.

Nyvalget i Catalonia den 21. desember som Madrid krever, er helt antidemokratisk og vil avholdes under trussel om spansk militærintervensjon og sannsynligvis med hundretalls katalanske politikere fengslet. Det eneste resultatet den spanske statsministeren Rajoy vil tolerere er valget av en eksplisitt antiseparatistisk regionalregjering.

Ikke desto mindre har Puigdemonts PDeCAT (Det europeiske demokratiske partiet i Catalonia), Junqueras ERC (Det katalanske republikanske venstre) og pseudo-venstre CUP (Folkelig enhets-kandidatur) ikke gått offentlig ut mot dette bedragerske valget. Tidligere katalansk premier Artur Mas forsvarte PDeCATs deltakelse i valget, og sa at det ville være «dødelig» å la separatistkreftene stå igjen utenfor parlamentet.

Den katalanske krisen avslører også den politiske konkursen til Podemos-partiet. Fraksjonssplid er brutt ut innen partiet, men det er over orienteringen enten til den spanske staten eller til de katalanske separatistene. På fredag ​​godkjente Podemos-leder Pablo Iglesias statsminister Rajoys reaksjonære tiltak, og sa at valg «måtte finne sted uten undertrykking, og med alle politiske muligheter tilgjengelig».

Albano Dante, Podemos-leder i Catalonia, kritiserte implisitt Iglesias på Catalunya Ràdio, der han sa at å godta dette valget betyr «å godta [paragraf] 155», hvilket er en «enorm motsigelse». Heller ikke han ga avkall på en koalisjon mellom Podemos Catalonia og PDeCAT, ERC og CUP.

Den pabloistiske ‘Anticapitalistas’-fløyen av Podemos postet en erklæring som anerkjente «den nye katalanske republikken», med opprop om avvisning av paragraf 155. Den fremmet det «demokratiske, fredelige og ulydige forsvaret for det katalanske folks vilje, og deres rett til beslutning».

Mens Iglesias lar det være opp til Rajoy å forsvare den spanske nasjonalstaten, fremmer pabloistene og den katalanske fløyen av Podemos katalansk nasjonalisme. Alle disse fraksjonene er forenet om målet – å undertrykke voksende sosial opposisjon mot Madrid, og trusselen om militærregjering.