Tyskland: «Jamaica-koalisjonen» på en kurs mot krig

Av Peter Schwarz
6 November 2017

Forsvarspolitikk var et av spørsmålene på dagsordenen i den femte runden av sonderingsforhandlinger på torsdag mellom representanter for Den kristelig-demokratiske union og Den kristelig-sosiale union (CDU/CSU), De grønne og Det fridemokratiske partiet (FDP). Partene diskuterer dannelsen av en «Jamaica-koalisjon» (oppkalt etter de respektive partifargene og det jamaikanske flagget). CDU, CSU, FDP og De grønne har ennå ikke kunngjort en enighet, men det er klart at de planlegger å øke militærutgiftene massivt.

Dette er den viktigste oppgaven til den kommende tyske regjeringen, hva angår hvordan ledende personer i regjeringen, næringslivet og politikken ser det. Den tyske hæren (Bundeswehr) må kunne forsvare landets økonomiske og strategiske interesser over hele verden – og få de nødvendige midler for det.
En rekke studier langs disse retningslinjene ble publisert før valget. Den 25. august publiserte avisen Handelsblatt en lang bakgrunnsartikkel som beskrev «redningen av den frie verdensøkonomien» som den viktigste oppgaven for den neste føderale regjeringen. Ifølge Tysklands ledende næringslivsavis er dette først og fremst et militært, og ikke et økonomisk anliggende.

Forskjeller mellom Jamaica-partiene handler om ordlyd, ikke om innhold. CDU, CSU og FDP vil øke militærutgiftene fra 37 milliarder euro til mer enn 60 milliarder euro innen 2024, for å nå NATOs mål på 2 prosent av BNP, mens De Grønne hittil har avvist dette målet.

Likevel støtter De Grønne også økte militærutgifter. På et møte i Det tyske rådet for utenriksrelasjoner (DGAP) kort før føderalvalget forsikret partiets ledende kandidat Cem Özdemir sitt publikum: «De Grønne mener også at Bundeswehr må utrustes tilstrekkelig. De soldatene vi sender ut på internasjonale oppdrag skylder vi tilstrekkelig sikkerhet, og vi må sørge for at de kan gjøre jobben sin riktig der. Det blir ikke gratis, det må finansieres.»

Alexander Graf Lambsdorff, den ledende FDP-forhandleren i samtalene, har allerede foreslått en kompromissformel for å overvinne den muntlige tvisten med De Grønne. Han ønsker å kombinere militærutgifter med utgifter til diplomati, utviklingspolitikk, til å forhindre flyktningetilstrømning og til sikkerhet – og øker helheten til 3 prosent av BNP i prosessen. «Det kan bli mer for den tyske hæren ett år, og mer for utviklingspolitikken et annet år», forklarte Lambsdorff. Forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU) hadde allerede fremmet et lignende forslag.

En slik politikk vil ikke bare øke militærutgiftene mye mer enn NATOs krav. Utviklingshjelp og diplomati ville også direkte underlegges en militær-basert utenrikspolitikk.

Lambsdorff rettferdiggjorde sitt forslag med nesten samme ord som Özdemir: «Vi sender soldater ut i livstruende oppdrag. De har rett til å være ordentlig utstyrt.» Han forlangte kjøp av flere droner, og krevde at amerikanske atomvåpen forblir i Tyskland – ellers ville tysk innflytelse i NATO reduseres.

Det største presset for massiv gjenopprustning kommer ikke fra Jamaica-partiene, men faktisk fra sosialdemokratene i SPD. Hans-Peter Bartels, parlamentarisk kommisjonær for de væpnede styrkene, som har sittet i nasjonalforsamlingen (Bundestag) for SPD i 19 år, oppfordret Jamaica-alliansen til å investere betydelig mer i finansieringen av Bundeswehr. «Kursendringen må fortsette. Den kan ikke starte fra null igjen», fortalte han nyhetsbyrået DPA. Den innledende økningen av personell og nytt utstyr til Bundeswehr må videreføres.

Tidligere SPD-formann og nåværende utenriksminister Sigmar Gabriel har uttrykt lignende synspunkter. Gabriel fordrer i sin bok Omstillinger mer selvstendighet fra USA og konkluderer med at «dette betyr at vi må utvide vår forsvarsevne og investere mer i moderniseringen av Bundeswehr i Tyskland».

André Wüstner, formann for Bundeswehr-foreningen og en karriereoffiser, sang samme melodi. I avisa Bild advarte han om at «uten en forsvarlig økning av forsvarsbudsjettet ville konsekvensene for vår sikkerhet ikke være beregnbare ... Hvis besparelser i forsvarsbudsjettet er resultatet av sonderingssamtalene, da er et nyvalg å foretrekke!»

I selve valgkampen ble spørsmålet om militarisme knapt diskutert, på grunn av bred folkelig opposisjon. På tross av millionutlegg i reklamekampanjer har Bundeswehr hatt store problemer med rekrutteringen. Likevel er hele det politiske etablissement – fra Die Linke til det høyre-ekstreme Alternativet for Tyskland – enig om at det å bygge en kraftig hær, og utplassering i kriseområder over hele verden, er den neste regjeringens sentrale politiske oppgave.

Bare Det sosialistiske likestillingspartiet (SGP – tysk seksjon av IKFI) satte kampen mot krig og militarisme i sentrum for sin valgkamp. Partiet deltok i det føderale valget på grunnlag av et sosialistisk program rettet mot krig og det kapitalistiske systemet. I sitt valgprogram advarte SGP: «Akkurat som i USA er den styrende klassen i Tyskland fast bestemt på å gå til krig igjen for å forsvare sine imperialistiske interesser. På dette punktet er det enighet mellom alle de store partiene.»