Trump i Asia: i opptakten til krig

6 November 2017

Donald Trumps oppførsel i Japan, det første landet han besøkte på sin Asia-tur, tyder sterkt på at han forbereder seg på å starte en krig mot Nord-Korea.

Den amerikanske presidenten fløy til Yokata Air Base nær Tokyo. I stedet for å starte sitt opphold i Japan med å møte landets politiske ledere valgte han først å snakke til en forsamling av amerikansk militærpersonell – en del av den styrken som blir forberedt for å realisere hans trussel om «totalt ødeleggelse» av Nord-Korea med «ild og raseri».

Til tilropene «USA, USA» kastet han dressjakka og trakk i en Air Force «bomber-jakke». Deretter avleverte han en nasjonalistisk tirade. Han skrøt at USA utplasserer «den mest fryktinngytende kampstyrken i hele verdenshistorien».

«Amerikas krigere», fortsatte han, «er beredt til å forsvare vår nasjon ved å bruke hele spekteret av våre uovertrufne evner. Ingen – ingen diktator, intet regime og ingen nasjon – bør noen gang undervurdere amerikansk besluttsomhet».

Som en mafiaboss skrøt Trump: «En gang i blant, før i tiden, undervurderte de oss. Det var ikke hyggelig for dem, var det vel?» I Japan ble denne kommentaren av mange tolket som en referanse til at atombomber ble sluppet på Hiroshima og Nagasaki, med nedslaktingen av titusenvis av sivile.

Med sine uttalelser og sin fremtoning personifiserer Trump amerikansk imperialismes forfall og dens strategers kriminelle kalkyle om at ødeleggelsen av enda et fattig land vil gi et pusterom fra de voksende eksterne og interne krisene. I amerikanske strategi-kretser anses krig med Nord-Korea som en måte å skyve tilbake Kinas voksende innflytelse i Asia, og signalisere at den amerikanske kapitalismen ikke vil gi slipp på sin posisjon som den dominerende makten i regionen og internasjonalt.

I over 25 år, siden Sovjetunionens oppløsning, har USAs utenrikspolitikk bestått av kontinuerlig krig, intriger og konspirasjon med den hensikt å tvinge verden til å akseptere amerikansk dominans. Hele land er blitt ødelagt, og millioner har blitt drept. Denne historikken levner liten tvil om at USA – hittil ute av stand til å reversere sin forvitring – er beredt til nok en gang å anvende atomvåpen.

Krig diskuteres innen Trumps hvite hus også som en måte til å avlede og til å båndlegge den politiske krigen innen den amerikanske styringsklassen – som truer med å frynse opp hans presidentskap og rive Det republikanske partiet fra hverandre. Krig betraktes som et middel til å projisere utover de enorme klassemotsetningene innen USA, og avlede den eksplosive kampen mot sosial ulikhet og umulige forhold som millioner av amerikanske arbeidere står overfor.

Den rene kriminelle galskapen i det som ikke bare overveies, men aktivt planlegges og forberedes, demonstreres i en rapport som ble bestilt av to amerikanske kongressmedlemmer og oversendt den 27. oktober av forsvarsminister James «Mad Dog» Mattis. Dokumentet, som er forfattet av marineadmiral Mike Dumont, sier i klare ord: «Den eneste måten å lokalisere og ødelegge – med full sikkerhet – alle komponentene av Nord Koreas atomprogram er med en bakkeinvasjon.»

Dumont forsikrer at ethvert estimat over antall dødsofre er «utfordrende», fordi en krig ville innebære en massiv anvendelse av militær vold fra USA og dets allierte, og en potensiell bruk av atomvåpen fra begge sider.

Organisasjoner uavhengig av Pentagon har likevel gitt estimater. Kongressens forskningstjeneste anslår antall dødsofre i løpet av de første dagene av en krig mot Nord-Korea til 300.000 – forutsatt at atomvåpen ikke blir brukt. Minst 25 millioner mennesker på begge sider av grensen – det vil si hele den nordkoreanske befolkningen og halvparten av den sørkoreanske – vil bli «berørt».

Som World Socialist Web Site kommenterte i september, er forestillingen om at en slik monumental krigsforbrytelse vil forsterke USAs status fullstendig galimatias. WSWS bemerket at det ville «gjøre USA til en paria-stat for hele verden – forhatt for forbrytelser uten sidestykke siden Hitlers Tyskland ... De politiske, økonomiske – og faktisk også moralske – etterdønningene og nedfallet fra en slik krig vil utløse en intern krise av hittil uante dimensjoner, som vil stille i tvil selve USAs eksistensberettigelse.»

Allikevel bidrar ulike amerikanske allierte til forberedelsene til krig og egger på Trump og kabalen av generaler og milliardærer i hans administrasjon. På søndag kalte Shinzo Abe – den ultra-nasjonalistiske statsministeren i Japan – den fascistiske demagogen som fronter den amerikanske administrasjonen sin «fantastiske venn» og hyllet Japan-USA-alliansen som «urokkelig». Den japanske imperialismen utnytter hysteriet over Nord Koreas atom- og missilprogrammer for å gjenopprette seg som en militærmakt.

Den australske imperialismen har også gitt ubetinget støtte, med en statsminister som bedyrer at landet vil delta i enhver krig og sender styrker for å delta i den amerikanske marinearmadaen på tre hangarskip-kampgrupper som samles utenfor den koreanske kysten.

På tirsdag er det den sørkoreanske styringsklassens tur å vise troskap, og tillate Trump å adressere nasjonalforsamlingen med en gjentagelse av truslene om å gjøre halvøya til et inferno av død og ødeleggelse. Hvis fiendtlighetene bryter ut vil den sørkoreanske regjeringen til president Moon Jae-in avhende til Pentagon sin 625.000 mannsterke hær og sine 3,1 millioner reserver, for Washingtons planlagte invasjon og okkupasjon av Nord-Korea.

I sin tale til de amerikanske troppene i Tokyo anvendte Trump begrepet «Indo-Stillehavsregionen», og sa at Washington «vil samarbeide med venner og allierte for å skape en fri og åpen Indo-Stillehavsregion». Den nye betegnelsen for Øst-Asia er ment å understreke rekrutteringen av India til den amerikansk-ledede mønstringen mot Kina – sammen med Japan, Sør-Korea og Australia.

Mens de kinesiske og russiske regimene i stor grad har tilpasset seg de amerikanske krigsforberedelsene for å unngå utbrudd av spenning med Washington, har de sine egne strategiske interesser på den koreanske halvøya, og i Asia generelt. Et USA-ledet angrep på Nord-Korea kan godt resultere i en intervensjon fra Kina, Russland eller begge – og den medfølgende faren for verdenskrig med kjernevåpen.

Kapitalismen og nasjonalstatssystemet truer menneskeheten med katastrofe. Den internasjonale komiteen for den fjerde internasjonale og de nasjonale seksjonene kjemper for utviklingen av en internasjonal antikrig-massebevegelse basert på arbeiderklassen og kampen for verdens-sosialisme.

Som vi har forklart, vil den samme uløselige krisen i det kapitalistiske systemet – som driver de herskende elitene på kursen mot verdenskrig – tvinge den internasjonale arbeiderklassen inn på den sosialistiske revolusjonens vei. Det som kreves er byggingen av den revolusjonære ledelsen som skal til for å gi denne massebevegelsen et bevisst program og en bevisst strategi. Det er tid for at WSWS-lesere og støttespillere tar beslutningen om å bli med i ICFI og bygger den ledelsen.

James Cogan