Tysk etterretning blander seg inn i forhandlingene om ny regjering

Av Peter Schwarz
16 November 2017

Tysklands etterretningstjeneste og representanter for den tyske hæren har blandet seg inn i forhandlingene om dannelsen av den neste føderale regjeringen. De insisterer på et økt militærbudsjett, en konfronterende kurs mot Russland og hensynsløse tiltak mot flyktninger.

På tirsdag holdt presidenten for Den føderal etterretningstjenesten (BND) Bruno Kahl «en hovedtale» ved Hanns-Seidel-stiftelsen i München. Stiftelsen er tilknyttet Den kristelig-sosiale unionen (CSU). I sin tale advarte Kahl i drastiske former om Russlands «geo-politiske ambisjoner» og uttrykte tvil om Vest-Europas evne til en tilfredsstillende respons.

Kahl anklaget Russland for å forsøke å «svekke EU og skyve tilbake USA, og spesielt for å drive en kil mellom de to». Moderniseringen av russiske styrker er «forbløffende» og «forstyrrende», sa han. I stedet for å være en «partner for europeisk sikkerhet», er landet «mer av en potensiell fare». «Russland som en verdenspolitisk aktør er tilbake og vil forbli en ubehagelig nabo», erklærte Kahl.

Etterretningssjefen tvilte på hvorvidt NATO og Vesten var militært sterkt nok «til å motvirke og forhindre disse potensielle truslene», og «hvorvidt egne forsvar og våpenbestykning var tilstrekkelig».

Kahl advarte også mot Kinas utenrikspolitikk. «Tiden for beskjedenhet er åpenbart over, som også tiden for å vise veloverveide hensyn. Kina hevder at landet vil rangere som en vesentlig verdensmakt innen år 2050», sa han. Som eksempel på kinesiske ambisjoner viste han til en kinesiske base på Afrikas horn (Djibuti) og Kina og Russlands marinemanøvre i sommer i Østersjøen.

Kahl benevnte det økende antall flyktninger som en ekstra sikkerhetsrisiko. «Vel over en milliard mennesker» ville ha en «god grunn» for å forlate sine hjemland. Antallet migranter på grunn av miljøproblemer vil øke dramatisk og komme opp i hundretalls millioner. Afrikas befolkning er nesten fordoblet siden 1990, og det er tvilsomt om kampanjen for å bekjempe de grunnleggende årsakene til massemigrasjon kunne «holde tritt med denne dynamikken i det hele tatt».

«Migrasjonspresset på Europa vil øke. Spørsmålet er om europeiske regjeringer kan opprettholde eller skape nytt kontrollpotensial for å påvirke denne utviklingen», konkluderte han.

Bare det faktum at Kahl holdt en slik tale er ekstraordinært. Normalt rådgir BND den føderale regjeringen internt og deltar ikke i offentlige debatter. At BND-sjefen gikk offentlig ut noen få dager før konkluderingen av sonderingssamtalene om en «Jamaica»-koalisjon (benevnt etter de tre partiernes farger – svart, gult og grønt, som er de samme som i det jamaikanske flagget) bestående av Den kristelig-demokratiske union (CDU), Den kristelig-sosiale union (CSU), Fridemokratene (FDP) og De grønne – og gjorde det på et forum for CSU, kan bare betraktes som direkte innblanding i dannelsen av regjeringen.

Forut for Kahl hadde André Wüstner, formannen for Den tyske militærforeningen, allerede fremmet offentlige krav om høyere militærbudsjett.

«Jeg har så langt fulgt sonderingssamtalene med skrekk, fordi forsvarspolitikken og dermed vårt Bundeswehr tilsynelatende blir skrudd ned som forhandlingsbrikke blant andre saksanliggender», fortalte han Det tyske pressebyrået (DPA). Sikkerhetspolitikken blir neglisjert ikke bare av De grønne og FDP, men også av unionen (CDU/CSU), insisterte han. «Jamaica-koalisjonen spiller med Bundeswehrs fremtid.»

Det åpne inngrepet fra representanter for etterretningstjenestene og militæret i pågående koalisjonsforhandlinger må tas som en advarsel. Basert på den forferdelige rollen som den tyske hæren (Reichswehr) og de hemmelige tjenestene spilte for Weimar-republikkens fall og for fremveksten av Hitler, opprettholdt etterkrigs-Tyskland et strengt prinsipp om å holde både hæren og etterretningstjenestene under sivil kontroll – i det minste på papiret. Så er det ikke lenger.

BND-sjefen begrenset ikke sin appell til krav om økt militær bestykning og større ressurser til de hemmelig tjenestene. Han søkte også å påvirke fremtidig utenrikspolitikk. Han snakker for de representantene for den tysk styringsklassen og sikkerhetsapparatet som, til tross for dagens konflikter med Donald Trump, vil opprettholde et nært samarbeid med USA. De er skeptiske til forslaget om å etablere en uavhengig europeisk hær, som er fremsatt av den franske presidenten Emmanuel Macron med støtte i Tyskland fra SPD, FDP, De grønne og deler av CDU.

I sin tale understreket BND-sjefen at det var svært fordelaktig for Tyskland å ha en makt som USA på sin side, og ikke som opponent. USA var den eneste staten som hadde tropper i de tre store geo-strategiske frontene for dagens verdensanliggender – Europa, Den persike golfen, og Øst-Asia. «De har 10 hangarskip, som de på kort varsel kan flytte til internasjonale konfliktsoner.»

De 34.000 amerikanske soldatene som fortsatt er stasjonert i Forbundsrepublikken viste «hvor nær sikkerhetspolitikken mellom Berlin og Washington er», sa Kahl. Og det var bare ved USAs side at «Europa de neste årene vil kunne skape en troverdig motvekt til Russland på Europas østlige flanke».

Kahls tale fikk støtte fra ledende medier. Süddeutsche Zeitung gikk i trykken på onsdag med overskriften: «BND: Russland er ‘potensiell fare’». Stefan Kornelius, forfatteren av hovedartikkelen, rapporterte utstrakt fra BND-sjefens tale og berettiget Kahls innblanding i den politiske prosessen, med en egen kommentar under tittelen «Har han lov til å gjøre det?»

Kahls advarsel til Russland og hans opprop til politikere om større oppmerksomhet på sikkerhet er «en uvanlig rolle å innta for sjefen for de hemmelige tjenestene», skriver Kornelius. Men BND-sjefen var «ingen agitator», han var «ikke ute etter anerkjennelse». Heller har «de ledende aktørene i tyske sikkerhetsinstitusjoner» merket seg at «alvor og dybde relevant for Tysklands betydning, mangler i diskusjonen om beskyttelse og trusler».

Kornelius er en av de ledende journalistene som er tett involvert i tenketanker som knytter sammen utenrikspolitikken og de militære establissementene i Tyskland, Europa og USA, og som har som mål å påvirke den offentlige opinionen. I 2014 spilte Kornelius en ledende rolle i rettferdiggjøringen av det Washington og Berlin-støttede kuppet i Ukraina. Ifølge Wikipedia er han for tiden medlem av Atlanterhavsbroen, Det tyske rådet for utenriksforbindelser (DGAP) og sitter i rådgivingskomitéen for Det føderale akademiet for sikkerhetspolitikk (BAKS).

For sin del har BND både tette historiske og nåværende bånd til de amerikanske etterretningstjenestene. Spionasjeavdelingen i Hitlers Wehrmacht – «Fremde Heere Ost», ledet av Reinhard Gehlen – ble direkte overtatt av USA etter krigen. Denne organisasjonen ble til slutt BND, som ble ledet av Gehlen til 1968, og den er fortsatt nært knyttet til sine amerikanske kolleger. Edward Snowdens åpenbaringer viste at BND og det amerikanske NSA jobber tett sammen om spionering på millioner av vanlige borgere.

Kahl hyllet dette samarbeidet i sin München-tale. «Som president for Den føderale etterretningstjenesten kan jeg si at samarbeidet med de amerikanske etterretningstjenestene er uunnværlig for vår effektivitet», sa han.

Kahls ansettelse som sjef for BND i april 2016 var overraskende. Han er en nært fortrolig av tidligere finansminister Wolfgang Schäuble (CDU), som han har jobbet tett med siden 1995. Tagesspiegel rapporterte at Kahls forgjenger Gerhard Schindler, som nådde pensjonsalder bare halvannet år senere, ble erstattet før tiden for å forhindre «politisk motiverte forhandlinger om hvem som skulle holde en av de mest sensitive posisjonene i tysk sikkerhetsarkitektur» etter det føderale valget sist september. Kretser i og rundt BND fryktet at en kandidat fra De grønne muligens kunne overta ledelsen for den hemmelige tjenesten.

Kahl har allerede gjort klart at BND har til hensikt å gripe inn i større grad i politiske saker. Denne måneden flyttet de første 400 ansatte inn i BNDs nye hovedkontor i sentrum av Berlin. De neste 4.000 følger neste år, mens 1.200 vil forbli i BNDs gamle hovedkvarter i Pullach nær München. Det nye bygningskomplekset på et 10 hektar stort område på Berlins Chausseestrasse har kostet en milliard euro. Det har 5.000 rom og er utstyrt med topp moderne anti-overvåkningsteknologi.

Som kommentar til flyttingen bemerket Kahl at det var en stor fordel å være nærmere midten av det politiske livet. «Vi ønsket å forlate de mørke veggene og den mørke skogen i Pullach og være mer i forgrunnen.» BND hadde ingen grunn til å stikke seg bort – «annet enn med operasjonene vi utfører». Han mante til høye investeringer i sikkerheten og økt opplæring for unge agenter. Et spesialstudium «Master i etterretning» skal opprettes. Ifølge Kahl vil flyttingen være tjenesten til «stor fordel».