Jeff Bezos sine 100 milliarder dollar: Hvorfor de bør eksproprieres

27 November 2017

Etter «Black Friday»-stigningen for kursen på Amazon-aksjen steg formuen til administrerende direktør Jeff Bezos til over 100 milliarder dollar, hvilket gjør ham mer enn 10 milliarder dollar rikere enn verdens nest rikeste, Microsofts Bill Gates.

At vi nå har en mann verdt 100 milliarder dollar er ytterligere en milepæl for den hittil usette veksten av sosial ulikhet i verden. Bezos rikdom ville gjordt 1800-tallets «røverbaroner» grønne av misunnelse.

I november fant den progressive tankesmia Institute of Policy Studies at de tre rikeste milliardærene nå eier så mye som den fattigste halvdelen av USAs befolkning. Takket være Bezos er denne studien allerede utdatert, fordi milliardæren har økt sin formue med rundt 20 milliarder dollar siden publiseringen. Globalt har de fem rikeste milliardærerne til sammen like stor formue som halvparten av verdens befolkning, anslagsvis 3,5 milliarder mennesker.

Bezos ervervet sin rikdom gjennom utbyttingen av sin 300.000 store internasjonale arbeidsstyrke. Amazon-arbeidere tjener fra så lite som 233 dollar i måneden i India, til et gjennomsnitt på bare 12,40 dollar timen i USA. Arbeidere strever seg gjennom lange økter med minimale sikkerhetsbeskyttelser, svært begrensede tillegg (overtid, helseforsikring, m.m.), og ofte i midlertidige eller «fleksi»-stillinger. I september, da 59-åringen Phillip Terry ble klemt til døde av en gaffeltruck på et Amazon-anlegg nær Indianapolis, sa arbeidsdepartementet at selskapet kunne bli tvunget til å betale 28.000 dollar i bot for brudd på forskriftene. Så mye tjener Bezos hvert minutt, og det er mer enn hans amerikanske ansatte gjør på et helt år.

Selskapet krever tributt fra regjeringer over hele verden, milliarder i skattelette og gratis-tildelinger i bytte mot å bygge sine varehus. Amazon gjenetablerer «foretaksbyen» fra slutten av 1800-tallet. Selskapet har tvunget mer enn 200 amerikanske byer til en budkrig for å lokke til seg sitt andre hovedkvarter, med krav om massive tildelinger. Chicago, for eksempel, tilbød Amazon en «insentivpakke» på 2,25 milliarder dollar, mens byrådet i Stonecrest, Georgia stemte for å endre navnet til «Amazon» og utnevne Bezos til «borgmester for livstid» hvis selskapet tilbyr dem det andre hovedkvarteret.

Bezos har forvandlet sitt selskap til et semioffisielt organ for det amerikanske militær-etterretningsapparatet. Bare denne måneden annonserte Amazon og CIA lanseringen av et nytt «Secret Region»-skysystem (cloud computing) der selskapet vil være data-vert for CIA, NSA, forsvarsdepartementet (Pentagon) og andre militær-etterretningsorganer.

En CIA-talsmann kalte for nylig denne avtalen verdt 600 millioner mellom Amazon og regjeringen «den beste beslutningen vi noen gang har tatt». Tidligere i november godkjente senatet et forsvarsbudsjett på 700 milliarder, som inkluderer et «e-handelsportal»-tillegg som garanterer at Amazon vil levere militær-etterretningsapparatet datamaskiner, stoler og annen kontorrekvisita.

Mannen verdt 100 milliarder har brukt sin rikdom til å skaffe seg voldsom innflytelse i maktens korridorer. Amazon har i år brukt over 9,6 millioner dollar på lobbyvirksomhet mot den føderale regjeringen. Bezos har anvendt sidene i Washington Post, som han kjøpte i 2013, til å fremme Det demokratiske partiets agenda. The Post, under Bezos ledelse, har vært den fremmest pådriveren for kampanjen mot Russland, og publiserte i november 2016 «PropOrNot»-listen, en falsk samling av påståtte «russiske propaganda»-nyhetsagenturer som inkluderte venstreorienterte nettsider.

Mens Bezos akkumulerer en personlig formue ved sitt samarbeid med militær-etterretningstjenestene, står de materielle behovene til et voksende antall mennesker udekket.

FN anslår at det ville koste 30 milliarder dollar for å løse verdens sultproblem ved forsyning av 862 millioner mennesker med mat i et år. Verdens helseorganisasjon hevder at bare 11 milliarder dollar er nødvendig for å halvere antallet mennesker uten tilgang til rent vann. En annen FN-studie fant at 26 milliarder ville gi skolegang til alle barn som ikke har det.

Guttmacher-instituttet anslår at for 13 milliarder dollar kan gratis mødre- og fødselspleie tilbys hver mor i den del av verden som benevnes som utviklingsland. Det ville koste 11 milliarder dollar å huse hvert av de 150.000 menneskene som på en gitt natt er hjemløse i USA. Kostnaden for å forhindre 4 millioner malariadødsfall vil være 6 milliarder dollar hvert år.

Den totale kostnaden for disse essensielle endringene vil være rundt regnet 97 milliarder dollar.

Akkumuleringen av slik enorm rikdom er bevis på at forholdene i dagens situasjon er overmoden for den sosialistiske forvandlingen av verden.

I 1880 skrev Friedrich Engels i Sosialisme: Utopisk og Vitenskapelig at for sosialister er avskaffelsen av klasser ikke en utopisk drøm. Snarere så «forutsetter det derfor en utvikling av produksjonen som gjør at tilegnelsen av produksjonsmidler og produkter – og med det også politisk dominans ... av en bestemt samfunnsklasse – ikke bare er blitt overflødig, men økonomisk, politisk og intellektuelt en hindring for videre utvikling.»

Engels fortsatte: «Den sosialiserte tilegnelsen av produksjonsmidlene fjerner – ikke bare dagens kunstige begrensninger for produksjonen – men også det overflødige sløseriet og ødeleggelsen av produktivkrefter og produkter, som for øyeblikket er de uunngåelige konsekvensene av produksjon, og som når sitt overmål under kriser. Videre vil det fristille – for samfunnet i sin helhet – en mengde produksjonsmidler og produkter, ved fjerning av den meningsløse ekstravagansen til dagens herskerklasser og deres politiske representanter. Ved hjelp av sosialisert produksjon har vi muligheten til å sikre hvert medlem av samfunnet en eksistens som ikke bare materielt er helt tilstrekkelig – og fra dag til dag mer dekket – men en eksistens som garanterer for alle en fri utvikling og utøvelse av deres fysiske og mentale evner. Denne muligheten er her nå, for første gang, men den er her

Enda mer så i dag. De teknologiske fremskrittene fra det siste kvarte århundret, og den internasjonale integreringen av verdensøkonomien, har blitt våpen i hendene på massive foretak som kontrollerer verden og dens regjeringer. På den ene siden muliggjør det private eierskapet til disse selskapene konsentrasjonen av rikdom. På den andre siden bryter motsetningen mellom verdensøkonomiens globale karakter og nasjon-stat-systemet overalt ut i form av krig, diktatur og fordrivelse av titalls millioner flyktninger fra sine hjem.

SEP - Det sosialistiske likhetspartiet krever at storforetakene settes under internasjonal sosial kontroll for arbeidernes egen demokratiske organisering – for å møte samfunnets behov.

Finansoligarkiets enorme formue – uttrykt ved deres eierskap til kjempeforetakene – må beslaglegges og eksproprieres, mens de komplekse teknologiene, forsyningskjedene og de avanserte transportsystemene må integreres på en organisert og planlagt måte – for å styre den anarkistiske kraften i verdensøkonomien, og for å eliminere materiell knapphet.

Amazon er et godt eksempel. Foretakets forsyningslinjer og leveringssystemer kunne distribuere varer på tvers av hele verden, og bringe vann, mat og medisiner fra hver produsent – i henhold til hans eller hennes evne – til hver forbruker, i henhold til hans eller hennes behov.

Den massivt sofistikerte datakraften som brukes av teknologiselskapene til å sensurere og svarteliste politisk opposisjon kan i stedet brukes til logistisk analyse for å utrette rednings- og gjenoppbyggingsoppdrag i katastrofesoner som Houston og Puerto Rico. Droner som brukes på slagmarken, kan skrotes eller ombygges for distribusjon av forsyninger for bygging av skoler, muséer, biblioteker og teatre – og for å gjøre Internett-tjenester tilgjengelig kostnadsfritt, for hele verden.

Herskerklassen og alle institusjonene i det politiske etablissementet står ubønnhørlig i veien for tiltakene for å ekspropriere deres rikdom. Det som kreves er å mobilisere arbeiderklassen i en politisk kamp mot staten og det sosioøkonomiske systemet som den bygger på – gjennom kampen for sosialisme.

Eric London