Mens de politiske partiene krangler seg i mellom om sammensetningen av den neste føderale regjeringen, jobber ledende militære tjenestemenn med et omfattende våpenprogram som minner om den massive opprustningen av Hitlers Wehrmacht på 1930-tallet. En paneldiskusjon med høyt plasserte militære ga et skremmende vitnesbyrd på sikkerhetskonferansen i Berlin den 28. og 29. november.
Med Wolfgang Hellmich (Det sosialdemokratiske partiet - SPD), formann for det parlamentariske forsvarsutvalget som moderator for diskusjonen snakket lederne av de forskjellige våpengrenene som om forbrytelsene den tysk militarismen har bak seg aldri skjedde. En etter en presenterte de sine krav til den fremtidige regjeringen og rettferdiggjorde dem ved å sitere utenrikspolitikken som ble initiert på begynnelsen av 2014.
I sin sluttoppfordring sa Karl Müllner, inspektør for Luftwaffe (luftforsvaret): «Vi har uttalt at vi som Forbundsrepublikken Tyskland vil ta på oss mer ansvar i verden, og jeg synes det er viktig at vi alle innser at dette ikke er gratis.» For å ta på seg «denne lederfunksjonen», gjelder det nå «å slipe disse instrumentene». Han håpet at «politikerne ville erkjenne dette og tilgjengeliggjøre de tilbørlige midlene».
Hva Luftwaffe helt konkret forventer for de neste årene hadde allerede blitt omtalt av Müllner i et tidligere debattinnlegg. Et viktig mål var «mobilitet», dvs. den troverdige og raske forflytningen av styrker til operasjonelle områder og om utvikling av «nye evner» i «det bakkebaserte luftforsvaret». Men det var også på tide «å håndtere hvordan vi skal etablere Luftwaffes luftangrepskapasitet for fremtiden», og man ser her «spesielt på evnen til den nye generasjonen av kampfly» som gjør det mulig «å identifisere og engasjere det rette målet på lange avstander».
Mest aggressiv var Jörg Vollmer, inspektør for hæren. «Paradigmeskiftet» tilbake til nasjonal- og allianseforsvar innebar at man nå, som under den kalde krigen, måtte «flytte deler av troppene over lange avstander for der å kunne føre dem slagkraftig til kamp». For den tyske hæren innebar disse inngåtte forpliktelsene å stille tre operasjonelle divisjoner i beredskap samtidig med «justering» av de utplasserte troppene i Øst-Europa, og kontingentene i Afghanistan, Mali, Irak og Kosovo.
Det var «en utfordring for styrkene» som han måtte «understreke». Hæren forfulgte planen om «å ha den første divisjonen etablert og klar til anvendelse innen 2027». Også «introduksjonen til digitalisering» var «forlengst forbigått». Til dette formålet sa han at «vi skal sette opp en forsøk- og utprøvingsorganisasjon, som gjør det mulig å teste akkurat hva bransjen kan levere oss». Innen 2032 måtte «den digitaliserte hæren 4.0» stå klar.
I slutten av sin tale henvendte generalen seg direkte til Hellmich: «Om jeg har et ønske, herr Bundestags-representanten, er det at det som det ble innledet med bekreftes og opprettholdes, og at hele saken nå går framover skritt for skritt.» Ingen forventer at «alt står på gårdsplassen i morgen ... men det må, vennligst, gå litt raskere. Det bare må skje raskere.» Det gjelder nå «å holde den kursen vi har slått inn på for de neste to, tre legislaturperiodene».
Marineinspektør Andreas Krause presenterte en milliard-euro shoppingliste over nye innkjøp. Den inkluderte fire nye klasse-125 fregatter, fem korvetter og seks multi-formål kampbåter. Den sistnevnte kategorien beskrev han som ekte «krigsførere». Dertil kom nye helikoptre og ubåter. Krause gjorde også en direkte appell til de tilstedeværende politikerne og næringslivsrepresentantene på podiet og i publikum. «Vi må vite at dette er en langdistanse og vi må ikke miste momentet, og derfor formaner jeg dere, som beslutningstakere jeg er avhengig av, om å jobbe som et nært team.»
Krause gjorde ingen hemmelighet av den tyske imperialismens globale ambisjoner. Han sa at «Tysklands interessesfærer for det maritime doméne spenner like mye fra nordflanken ned til Middelhavet, som de strekker seg ut i Indo-Stillehavsregionen ...»
Han bemerket at i 2016 kom 25 prosent av alle importerte varer til tyske havner. Når det gjelder eksport, ble så mye som 60 prosent av alle varer transportert på kjøl. Samlet sett fant 90 prosent av langdistansehandelen sted på de store hav. Tyskland hadde dermed «livviktige interesser av sikre og trygge sjøveier», og krevde operative evner for «alt fra enkle oppgaver til høyintensitet tredimensjonal krigføring».
Observasjonene til Martin Schelleis, inspektør for ‘Joint Support Service’, gjorde det klart at Bundeswehr (den tyske hæren) også forbereder seg på krig på hjemmefronten. Han snakket om å «koordinere Bundeswehrs oppgaver i Tyskland, muligens å lede oppdrag og sikre funksjonsdyktigheten til det tyske navet».
I de fleste tilfeller vil «Tyskland, på grunn av sin geografisk sentrale plassering og sine mottakshavner» være «transittsonen for å støtte allierte styrker og bakenforliggende operasjonsområder». ‘Joint force’-tjenesten «med sin inspektør som nasjonal og territoriell kommandant ... ville være spesielt utfordret her», fortsatte han, «ikke bare for å utføre Bundeswehrs egne oppgaver, men for å støtte sivile myndigheter, politiet, distriktsforvaltningene og sivilberedskapsmyndighetene».
De katastrofale virkningene tyske krigsplaner vil ha for den generelle befolkningen, så vel som for soldatene, ble antydet av uttalelsene fra Michael Tempel, inspektør for sanitetstjenestene. Selv om Tyskland har en av de største og best utstyrte militære sanitetstjenestene sa han at den nåværende utviklingen presenterte utfordringer. «Hvis vi går videre fra dag én eller to, eller tre eller fire eller fem, i en større utveksling eller i et stort slag, da må jeg se på hva jeg må gjøre med de sårede ... Hvor mye kan jeg stole på sykehus i vertsnasjonen, hvor mye kan jeg stole på sykehusene hjemme? Hvor mange brannskadesenger har vi i Europa? Mindre enn 100, sannsynligvis. Så vi må se på disse spesifikke medisinske problemene.»
Den tyske forsvarsindustrien slikker seg allerede om munnen. På podiet forsikret Thomas Gottschild, sjefen for våpensmia MBDA, samlingen med at: «Vi kan produsere alt, men ikke alltid like raskt.» Han la til at den nåværende situasjonen krevde «innovative og smarte nasjonale samarbeidstilnærminger».
Man var i «en situasjon der enkel opptrapping ikke er mulig, men hvor vi må gjøre visse forberedelser for å bringe produksjonskapasiteten opp til par». Her var det viktig å nevne «samarbeidet mellom industri og de væpnede styrker», men «europeisk våpensamarbeid» var også viktig. De «virkelig store våpenprogrammene» kunne ikke gjennomføres av noen enkeltnasjon i dag.
Diskusjonene på sikkerhetskonferansen i Berlin understreker at det haster med kravet fra Det sosialistiske likhetspartiets (Sozialistische Gleichheitspartei - SGP) om nyvalg. Opprettingen av en ekstremt høyre-orientert regjering bak ryggen på befolkningen må ikke tillates. En slik regjering ville ruste Tyskland til tennene og forberede et nytt grep etter verdensmakt, som det skjedde to ganger i forrige århundre, og hver gang med katastrofale konsekvenser. SGP kjemper for et sosialistisk alternativ til kapitalisme, militarisme og krig.