Perspective

Konfliktene tilspisses innen den amerikanske herskende klassen etter Flynns tilståelse

I løpet av den siste uken har den voldsomme politiske konflikten innen den herskende klassen i USA nådd et nytt stadium. I etterkant av Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynns tilståelse på fredag, er media igjen fylt med diskusjoner om mulige metoder for å fjerne Trump fra embetet.

På mandag hadde New York Times en leder med tittelen «Ja, presidenten kan forhindre rettergang», som svarer på Trump sin advokats påstand om at «presidenten ikke kan forhindre rettergangen fordi han er den øverste håndhever av loven». Med referanser til tidligere artikler om riksrett rettet mot Richard Nixon og Bill Clinton hevdet Times at presedensen gjelder like mye, om ikke mer, for Trump.

Hele rammeverket for Times sitt argument mot Trump dreier seg om undersøkelsen, under ledelse av justisdepartementets spesialrådgiver Robert Mueller, om påstått russisk innblanding i 2016-valget i USA. Etter å ha sikret en tilståelse fra Flynn, er Mueller-granskningen nå rettet direkte mot Trumps indre krets, inkludert hans svigersønn Jared Kushner og hans sønn Donald Trump Jr., så vel som mot Trump selv.

I hans rapporterte oppfordring til FBI-direktøren James Comey om å droppe granskningen av Flynn tidligere i år, skriver Times at Trump «forsøkte å stoppe en etterforskning av sin egen kampanjes bånd til den russiske regjeringens tiltak for å dreie 2016-valget i hans favør».

Lederen er gjenklangen av språket til Det demokratiske partiets senator Diane Feinstein fra California, som i søndagsutgaven av NBCs «Meet the Press» sa, «Jeg tror det vi begynner å se er at bildet tegner en sak om obstruksjon av rettergang».

At Mueller er i ferd med å utvikle en sak mot Trump ble antydet av nyheter denne uka om at han har krevd framlagt utskrifter av Trumps økonomiske disposisjoner med Deutsche Bank. Dette satte i gang spekulasjoner om at han kunne tvinge Trump til å fratre med trussler om påtale for hans forretningsdisposisjoner før han kom til Det hvite hus.

En annen mulig angrepsvinkel som foreslås av Trumps kritikere innen medie- og politikk-etablissementet er anvendelse av Det 25. tillegget til Den amerikanske grunnloven. Det sier at regjeringen kan fjerne presidenten hvis han er så nedsatt at han «ikke er i stand til å utøve embetets makt og plikter».

I forrige uke gjentok den konservative spaltisten Jennifer Rubin i Washington Post sitt tidligere forslag om å påkalle grunnlovstillegget, med henvisning til meldinger om at Trump fortsatt tror at Obama ikke var født i USA, og at han har hevdet at stemmen på «Access Hollywood»-båndet presentert under 2016-valget ikke var hans. Hvis han tror på slike uttalelser, skrev Rubin, ville det være bevis for at han er «mentalt og følelsesmessig ute av stand til å utføre sine plikter (hvilket krever å forstå og håndtere virkeligheten), og at det er langt forbi tiden for at han skulle fratre».

Det er åpenbart at en betydelig fraksjon av den herskende eliten har konkludert med at Trump må vekk, på den ene eller den andre måten.

Det er imidlertid ikke et fnugg av demokratisk eller progressivt innhold i denne kampanjen. Konfliktene i Washington er konflikter innen den herskende klassen som setter opp Trump-administrasjonen – som i økende grad er avhengig av ytre høyre og fascistiske krefter – mot mektige elementer i militæret og etterretningsapparatet som Det demokratiske partiet er på lag med.

Det er av betydning at den demokratiske kongressrepresentanten Al Green torsdag fremmet til avstemming i representantenes hus et forslag om riksrettstiltale mot Trump, som ble overveldende avvist av kongressens demokrater og enstemmig av republikanerne. Til forskjell fra Muellers granskning var Greens forslag basert på presidentens forsvar av hvitt-overherredømme-fantaster i Charlottesville og hans re-tvitring av antimuslimske videoer som var tilgjengeliggjort av britiske fascister.

Den demokratiske lederen Nancy Pelosi gjorde det klart at demokratenes stemmer mot tiltaket ikke reflekterte deres støtte til Trump, men deres ønske om å føre sin kampanje videre om anklager om Trumps «samarbeid» med Russland. Hun sa at «disse granskningene [det vil si Muellers] måtte få fortsette».

Enda de har intensivert sin innsats for å stemple Trump som en forræder og en russisk agent, har demokratene unngått enhver opposisjon mot hans høyreorienterte innenrikspolitikk. Mens kongressen jobber med godkjenningen av Trumps skatteforslag – en tildeling til den økonomiske eliten som vil legge grunnlaget for store kutt i Social Security, Medicare og Medicaid – har ikke demokratene gjort det aller minste for å motsette seg prosessen. De har ikke avholdt noen høringer om innholdet eller oppfordret til noen demonstrasjoner.

Snarere er demokratenes tvist med Trump sentrert rundt deres bekymring for at hans administrasjon har undergravd amerikansk imperialismes grunnleggende utenrikspolitiske interesser. Realiteten i USAs geopolitiske tilbakegang under Trump ble demonstrert av to nylige hendelser – avtalen mellom Russland og Egypt som tillater Russland å stasjonere fly på egyptiske flybaser, og proklamasjonen fra den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel om at den «beskyttende» rollen USA har hatt for Europa «begynner å smuldre».

Heksejakta over påstander om seksuelle misgjerninger organisert av medier tilknyttet Det demokratiske partiet, spesielt New York Times, er en del av samme prosessen. Det er et forsøk på å mobilisere deler av den øvre middelklassen bak den finansielle eliten og militær- etterretningstjenestenes agenda, basert på en dypt antidemokratisk og reaksjonær kampanje. Det er av samme stykke som kampanjen om russisk «innblanding», som har blitt brukt ikke bare for å gå etter Trump, men for å legge rammeverket for et regime for internettsensur og undertrykkelse av innenlands misnøye.

Utbruddet av voldsomme konflikter innen delstatene er imidlertid uttrykk for en dypere anlagt sykdom, som den herskende klassen ikke har noen remedier for. Om Trumps kritikere i den herskende klassen skulle lykkes i å fjerne ham, ville det ikke løse klassestyrekrisen som omsvøper USA. Det ville innsette ved makten en regjering enda mer fast under militær-etterretningsapparatets kontroll, forpliktet til å fortsette offensiven mot arbeiderklassen og til å eskalere den militære konfrontasjonen mot Russland.

En ganske annen konflikt utvikler seg, nemlig den mellom den herskende klassen og arbeiderklassen. Tre milliardærer kontrollerer nå mer rikdom enn halvparten av befolkningen i USA. Den brede massen av befolkningen lider under en eskalerende krise – massive gjeldsbyrder, lavlønnsjobber, en voksende narkotikaepidemi og andre manifesteringer av sosial nød. Det finansielle systemet, som er oppblåst av en endeløs innsprøyting av kontanter, balanserer på kanten av et nytt sammenbrudd, på størrelse med Wall Street-sammenbruddet i 2008, med ukalkulerbare konsekvenser.

Selv mens de agressivt anklager hverandre, så frykter alle deler av den herskende klassen framfor alt at krisen skal føre til en politisk radikalisering av arbeiderklassen.

Arbeidere og unge mennesker som ønsker å opponere mot Trump-administrasjonen må unngå Det demokratiske partiet som pesten. Partiet er alvorlig sykt og reaksjonært.

Som World Socialist Web Site skrev i perspektivartikkelen den 13. juni, «Palasskupp eller klassekamp: Den politiske krisen i Washington og arbeiderklassens strategi», så er den essensielle politiske konklusjonen som kan trekkes av den politiske situasjonen i USA at «arbeiderklassens kamp mot Trump og alt han representerer vil stadig sterkere understreke behovet for en politisk massebevegelse, uavhengig av og i opposisjon mot både republikanerne og demokraterne, mot det kapitalistiske systemet og den kapitalistiske staten. Denne objektive tendensen i den sosiale utviklingen må utvikles som en bevisst strategi for arbeidernes klassekamp.»

Socialist Equality Party (SEP) kjemper for å bygge en slik bevegelse, basert på det sosialistiske programmet om å ekspropriere det økonomiske oligarkiets rikdom, og en omorganisering av samfunnet på et sosialistisk og egalitært grunnlag. Vi oppfordrer alle våre lesere til å ta beslutningen om å bli med å bygge SEP.

Loading