Opphevelsen av nettnøytralitet og kampen for å forsvare det åpne internett

15 December 2017

Torsdag stemte Den amerikanske føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC) for å reversere nettnøytralitetsreglene, som krevde at internett-tjenesteleverandører (ISPer) skulle behandle alle data på internett likt og forbød dem å begrense eller blokkere brukernes tilgang til nettsteder og tjenester.

Høringen innvarsler en ny tidsalder for internettkommunikasjon, hvor gigantiske internett- og teknologimonopoler som AT&T, Verizon og Comcast vil regulere hvilken informasjon folk får tilgang til.

Siden fremveksten av bredbåndsinternett har FCC de facto operert under prinsippene for nettnøytralitet, inkludert en 2005-erklæring om at «forbrukere har rett til å få tilgang til lovlig internettinnhold etter deres eget valg» og at «forbrukere har rett til å anvende applikasjoner og tjenester etter deres eget valg».

I 2015 formaliserte FCC disse reglene og klassifiserte bredbåndstilgang som en «telekommunikasjonstjeneste» og erklærte at «En person involvert i leveringen av bredbånd internett-tilgang ... skal ikke blokkere lovlig innhold, applikasjoner, tjenester eller ikke-skadelige enheter», og disse internettleverandørene «skal ikke forhindre eller forringe lovlig internett-trafikk på grunnlag av internettinnhold».

Torsdagens avgjørelse eliminerer disse såkalte «bright line»-reglene mot sensur og sender en klar melding til internettleverandører om at de er fristilt til å «blokkere» og «degradere» distribusjonen av internettinnhold etter eget forgodtbefinnende.

Det er vanskelig å overvurdere bestemmelsens betydelige implikasjoner. Den tillater en liten klikk av internett-tjenesteleverandører for hjem, og mobil-databærere å operere en svarteliste av opposisjonelle nettsteder og tjenester, for effektivt å blokkere tilgangen til dem for nesten alle amerikanere.

Under torsdagens høring nedtonet FCC-tjenestemenn lettsindig et slikt scenario, med påstander om at det frie markedets lover ikke ville tillate åpenbar svartelisting, og at kundene enkelt kunne bytte leverandør dersom ISPer skulle ty til sensur. Deres tvilsomme og egeninteresserte argumenter ignorerte det faktum at internett-tjenester for de fleste amerikanere slett ikke er et fritt marked i og med at 50 millioner bare har én tilgjengelig bredbåndsleverandør, og de fleste av resten bare har to å velge mellom.

Like faretruende åpner opphevelsen av nettnøytralitet for en ny æra av klassediskriminering. Etter hvert som internettmonopolene øker prisene vil de introdusere flere servicenivåer, der de fleste brukere av økonomisk press vil bli tvunget inn på tjenesteplaner som bare tilbyr svært begrenset innhold. Den frie og åpne utvekslingen av idéer, i den utstrekning den faktisk eksisterer, vil bli eksklusivt forbeholdt de rike.

Opphevelsen av nettnøytralitet er i tråd med hele politikken til Trump-administrasjonen, som har vært en kraftig styrking av makten til foretaks- og finansoligarkiet gjennom avregulering, skattekutt og andre høyreorienterte tiltak.

Mens noen demokrater har fremstilt seg som forsvarere av nettnøytralitet, har Det demokratiske partiet vært i front for angrepet på ytringsfriheten på internett. FCC-styreleder Ajit Pai, som leder offensiven mot nettnøytralitet, ble først oppnevnt til FCC-styret av president Obama. NSA og CIA, med støtte fra både demokrater og republikanere, har jobbet sammen med de store internett-leverandørene om overvåkingen av kommunikasjon og internettaktivitet til enkeltpersoner over hele verden.

Dessuten er demokratene sammen med New York Times og Jeff Bezos Washington Post og de store fjernsynskringkastingsnettverkene spydspisser for en kampanje mot ytringsfriheten på internett, under påskudd om å bekjempe «falske nyheter» og utenlandsk «innblanding».

Facebook, YouTube og Twitter har ansatt titusenvis av sensorer for å forby og blokkere «støtende» og «falskt» innhold, mens Google - verdens største søkemotor - initierte endringer i sin søkealgoritme for å blokkere venstreorienterte nettsider, hovedsakelig World Socialist Web Site, fra å vises i titusenvis av søkeresultater på nøkkelord.

Demokratenes nominelle motstand mot trekkene for å oppheve nettnøytralitet er i stor grad knyttet an til interessene til gigantiske internettbedrifter som Google og Facebook, som er bekymret for at de kanskje må betale ISPer for premiumhastigheter. Imidlertid har disse selskapene vist at de er helt villige til å inngå avtaler med internett-leverandørene når det tjener deres interesser.

I 2010 jobbet Google med Verizon for en avtale om å privilegere sitt eget innhold (inkludert fra Google-eide YouTube), som de nå kan gjøre med opphevelsen av nettnøytralitet. Et slikt arrangement ville understøttes av Googles egen innsats for å sensurere internett gjennom manipulering av sine søkeresultater.

I denne nye sensurens tidsalder faller de økonomiske interessene til de store foretakene og de politiske målene for den sosiale reaksjonen i økende grad sammen. De ledende talsmenn for sensur har vært de store avisene og fjernsynskringkasterne, som har sett en massiv nedgang i antall lesere og seere etterhvert som brukerne har søkt alternativer til deres banale statsfinansierte propaganda. Mediekonglomeratene ser i internettsensur ikke bare et middel til å klore tilbake markedsandeler, men også til å gjenvinne kontroll over det politiske narrativ, som de har mistet til nettpublikasjoner.

Opphevingen av nettnøytralitet har provosert frem en utbredt opposisjon blant arbeidere og unge mennesker. Denne motstanden, drevet av frykt for hva som vil skje, kommer til å befeste seg til sosial protest når sensurens realiteter gjør seg gjeldende.

I kampene som kommer må en ting gjøres klar: Sensur er den uunngåelige utveksten av det kapitalistiske systemet, som ikke setter frihet som mål, men dominans. Det er følgekonsekvensen av uovertruffen sosial ulikhet og den herskende klassens styring mot verdenskrig.

Kampen for å forsvare det frie og åpne internett er kampen for å avskaffe foretaks- og finansoligarkiets dominans over samfunn og politikk. Telekommunikasjonsmonopolene, sammen med alle gigantbankene og -foretakene, må omdannes til offentlige tjenester drevet på grunnlag av sosiale behov, og ikke privat profitt. internett-tilgang er en grunnleggende sosial rettighet, som må være fritt tilgjengelig for alle, uten innblanding fra foretak eller staten.

Den sosiale kraften som er i stand til å forsvare et fritt internett er arbeiderklassen. Det grunnleggende målet med internettsensur er å forhindre eller undertrykke fremveksten av arbeiderklassens motstand mot oligarkiets politikk. Opposisjon mot tvangsinnføringen av foretaks- og statskontroll må knyttes an til kampen mot sosial ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet og krig.

World Socialist Web Site har vært den første til å slå på alarmbjella om Googles sensur av internett. Den vil fortsette å være i fronten av kampen for ytringsfriheten på internett, som er uadskillelig fra kampen for å få slutt på kapitalismen og erstatte den med sosialisme.

Andre Damon