Russland anklager Pentagon for å trene tidligere IS-krigere

Av Bill Van Auken
28 December 2017

Ifølge en rapport fra den russiske militære overkommandoen beskytter og trener amerikanske spesialsoldater i hemmelighet tidligere krigere for Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS) på den fjerntliggende amerikanske basen i al-Tanf i Syria. Basen ligger i nærheten av den strategiske grenseområdet mellom Syria, Irak og Jordan.

Anklagen ble framlagt onsdag av general Valerij Gerasimov, sjef for det russiske militærets generalstab og assisterende forsvarsminister. Han sa at russiske droner og satellitter hadde oppdaget brigader av IS-militante i og rundt både al-Tanf og en annen amerikansk militærbase nær den kurdiske kontrollerte byen al-Shaddadi i den nordøstlige delen av Syria.

«Faktisk så trenes de der», sa Gerasimov i et intervju med den russiske dagsavisa Komsomolskaya Pravda. «De er praktisk talt Den islamske staten», la han til. «Men etter at de blir bearbeidet bytter de identitet og tar på seg et nytt navn. Deres oppgave er å destabilisere situasjonen.» Han antydet de islamistiske krigerne blir omdøpt til «Den nye syriske hæren».

Den russiske generalstabens anslør det er rundt 750 militante på Shaddadi-basen, og anslagsvis 350 i tillegg i al-Tanf.

Det var ingen umiddelbar respons fra Pentagon, som tidligere rutinemessig har benektet anklagene om amerikansk samarbeid med IS. I de siste dagene av den brutale amerikanske beleiringen av den syriske byen Raqqa, den såkalte hovedstaden til IS, dukket det imidlertid opp ugjendrivelige bevis for at Washington og deres stedfortredere på bakken, de kurdiskdominerte Syriske demokratiske styrker, grep inn for å redde og flytte IS-krigere beleiret i byen.

BBC dokumenterte det faktum at Pentagon og deres syriske kurdiske stedfortreder-styrker organiserte en fire kilometer lang konvoi for å evakuere tusenvis av IS-krigere med tonnevis av våpen, ammunisjon og sprengstoff fra Raqqa i oktober i fjor.

Rapporten ble bekreftet av den tidligere offisielle talsmannen for De syriske demokratiske styrkene, Talal Silo, som hoppet av til Tyrkia i oktober. Han fortalte nyhetsmedia at rundt 4000 mennesker ble befordret ut av byen, alle bevæpnede IS-krigere bortsett fra anslagsvis 500.

Silo hevdet også at samme type operasjon hadde blitt gjennomført under de tidligere beleiringene av Manbij i nordlige Aleppo-provinsen og al-Tabqah ved Eufrat-elva, hvor tusenvis av andre IS-krigere fikk forlate stedene med våpen og ammunisjon.

Den amerikanske strategien var ikke å «tilintetgjøre» IS, som gjentatte ganger proklamert av høytstående amerikanske tjenestemenn, men å snu dem mot den syriske statens hærstyrker for å hindre regjeringen i å gjenvinne strategisk territorium, inkludert oljefeltene i Deir Ezzor-provinsen og østgrensen mot Irak, hvor Washington forsøker å skjære ut en kontrollsone.

Anklagene fra Russland er helt i samsvar med disse tidligere rapportene og tjener som nok en fordømmende avsløring av den såkalte «krigen mot terrorisme» som har blitt anvendt som begrunnelsen for den amerikanske imperialismens nåværende intervensjon i Irak og Syria, så vel som deres tidligere kriger i området.

IS var selv et biprodukt av Washingtons inngrep i Midtøsten som tjente både som et redskap og et påskudd for amerikansk militær aggresjon for å hevde amerikansk imperialistisk dominans over den oljerike regionen.

Rapporten om at amerikanske styrker trener de tidligere IS-krigerne for utplassering som en ny antiregjeringsmilits i Syria, er nok en indikasjon på at Washington forbereder en ny og langt farligere fase av sine militære inngrep i det krigsherjede landet.

I en forstand vender USAs strategi tilbake til der den startet, med CIAs organsering av en krig for regimeendring ved å bevæpne, finansiere og trene al-Qaida-tilknyttede islamistiske militser for å velte regjeringen til president Bashar al-Assad og installere et mer føyelig amerikansk marionettregime.

Disse militsene ble imidlertid nedkjempet, ikke bare takket være den militære støtten fra Russland og Iran til Assads styrker, men også den overveldende folkelige avvisningen av de sosialt og politisk reaksjonære islamistiske elementene som ble støttet av Washington, de andre vestmaktene, samt Saudi-Arabia og de andre olje-sjeikdømmene, Tyrkia og Israel.

Forsøket på å starte en krig for «regimeendring 2.0» er bare tenkelig på grunnlag av en langt mer direkte og massiv amerikansk militærintervensjon i landet.

Regjeringene i både Irak og Syria har erklært seier i kampen mot IS. Pentagon selv fortalte nyhetsbyrået Reuters onsdag at det er igjen færre enn 1.000 IS-krigere tilsammen i begge land.

Det amerikanske militæret nektet å svare på et spørsmål fra Reuters om noen IS-krigere kunne ha rømt til andre land og sa at det ikke ville «engasjere seg i offentlig spekulasjon». I virkeligheten vet det amerikanske militæret og etterretningsapparatet godt hvor disse krigerne er og reorganiserer dem og gir dem ny trening.

Til tross for denne antatte seieren i krigen mot IS, har USA ikke sagt noe om at de har til hensikt å redusere sine troppeantall i hverken Irak eller Syria.

Russland har i mellomtiden kunngjort fornyelsen av avtalene med den syriske regjeringen om hva de kaller «permanente utplasseringsbaser» ved Middelhavshavnen i Tartus og på flyplassen og kommando- og kontrollsenteret i Hmeymim. Moskva har antydet at de har til hensikt å utvide sin marinebase i Tartus til å kunne støtte en flåte med 11 krigsskip, inkludert atomdrevne fartøyer og missil-jagere.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov sa på onsdag at med nedkjempingen av IS var nå det viktigste målet i kampen mot terrorisme utryddelsen av al-Nusra Fronten, den islamistiske militsen som ble dannet som den syriske grenen av Al Qaida. Med sine hovedstyrker nå konsentrert i den nordvestlige Idlib-provinsen opererer al-Nusra i nært samarbeid med de såkalte opprørerne som bevæpnes og finansieres av CIA og Washingtons regionale allierte, og som har vært den viktigste mottakeren av de store mengdene våpen de har sendt inn i landet.

Skiftet mot en «strategi etter IS» i Syria plasserer amerikansk imperialisme enda mer direkte på en kollisjonskurs med både Iran og Russland. Under dekke av påskuddet «krigen mot terror» har Washingtons strategiske mål fra begynnelsen av vært å bruke militær styrke som et middel til å motvirke russisk og iransk innflytelse, som de ser som den viktigste hindringen for bekreftelsen av amerikansk hegemoni i regionen.

Den økende trusselen om en direkte militærkonfrontasjon mellom verdens to største atommakter har blitt understreket av de siste rapportene fra både Washington og Moskva om påståtte nære møter og provoserende konfrontasjoner mellom amerikanske og russiske krigsfly på Syrias himmel over Eufrat-dalen.

Samtidig har Trump-administrasjonen utarbeidet en voldsomt antiiransk politikk basert på skapelsen av en allianse mellom USA, Saudi-Arabia og de andre sunnimuslimske oljemonarkiene og Israel. Saudi-Arabia har gjentatte ganger anklaget Teheran for å utføre «krigshandlinger» basert på ubegrunnede påstander om at Iran bevæpner Jemens Houthi-opprørere med missiler avfyrt mot kongedømmet. For sin del har Israel advart om at landet vil gripe inn militært for å forhindre etableringen av iranske baser i Syria.

Mens den amerikanske imperialismen beveger seg mot nok en opptrapping i Syria, med faren for at det vokser til en regional og til og med en global krig, fortsetter antallet ofre for den såkalte anti-IS-kampanjen å øke. Hundretusenvis av flyktninger som ble tvunget til å rømme og se at deres hjem ble bombet til ruiner i både den irakiske byen Mosul og den syriske byen Raqqa, lever nå under forhold med temperaturer ned mot frysepunktet samt mangel på tilstrekkelig med mat og medisinsk behandling, hvilket fører til nye dødsfall.

Nyhetsbyrået Associated Press rapporterte i forrige uke, basert på data samlet inn fra likhus og gravplasser i Mosul, at det kjente antallet sivile tap som følge av USAs «frigjøring» av den irakiske byen i juli i fjor er omtrent 11.000. Dette tallet 10 ganger antallet sivile tap innrømmet av Pentagon inkluderer ikke de mange likene som fortsatt er begravd under ruinene.

Sist juli meldte Patrick Cockburn, veterankorrespondent for Midtøsten for den britiske avisa Independent, at Iraks tidligere utenriksminister Hoshyar Zebari hadde blitt informert av etterretningstjenesten til Iraks kurdistanske regionalregjering om at de faktiske tapstallene i Mosul var over 40.000.

Det tallet, akkurat som de siste rapportene om amerikansk beskyttelse og opplæring av tidligere IS-krigere, ble i stor grad ikke nevt av de store mediebedriftene, som trofast dekker over Washingtons krigsforbrytelser.