Noen dager før den offisielle starten på sonderingssamtalene mellom unions-partiene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD), viser et nylig dokument fra Bayerns Kristelig-sosiale union (CSU) klart hva de virkelige spørsmålene rundt den nye regjeringsdannelsen handler om. I et utkast til en resolusjon som CSU ønsker parlamentsmedlemmene skal beslutte under sitt vinterretrett på Kloster Seeon som begynner torsdag, står det at en «et sterkt, moderne Bundeswehr (den tyske hæren)» er nødvendig for «et trygt Tyskland som vil leve opp til sitt europeiske og internasjonale ansvar».

«Best mulig utstyr, trening og ivaretagelse av soldatene», samt moderniseringen av den tyske hæren vil koste penger. Investeringer er blant annet «nødvendige innen områdene digitalisering, installasjon og transportskapasitet, ubemannet rekognosering og væpnede droner og mobile taktiske kommunikasjoner». Forsvarsutgiftene vil derfor måtte økes kraftig. CSU orienterer seg etter «NATOs mål om to prosent av bruttonasjonalproduktet».

Selv om SPD-nestleder Ralf Stegner avviste CSU-kravene om en slik økning, har sosialdemokratene forlengst gjort det klart at også de ville aggressivt fremme gjenopplivingen av tysk militarisme i en ny utgave av storkoalisjonen. «Det faktum at vår hær må utstyres bedre, det er absolutt nødvendig», sa SPDs formann Martin Schulz for noen dager siden på en pressekonferanse i Berlin.

I en utenrikspolitisk hovedtale for Körber-stiftelsen i Berlin i begynnelsen av desember fordret sosialdemokraten Sigmar Gabriel at Tyskland etter syv tiår med relativ tilbakeholdenhet i utenrikspolitikken nå må tilbake til en selvstendig utenriks- og militærpolitikk – støttet av et militarisert EU under tysk ledelse. «Nå innser vi at selv med stor økonomisk velstand i vårt land finnes det ikke lenger noe komfortabelt sted for oss på sidelinjen av internasjonal politikk. Hverken for oss tyskere eller for oss européere», erklærte han provoserende.

De aggressive kravene om gjenopprustning og mer tysk og europeisk lederskap åpner et nytt stadium i den endringen av utenrikspolitikken som ble innledet av den siste føderale regjeringen for fire år siden. Den gangen hadde ledende journalister, akademikere, militære tjenestemenn, forretningsfolk og representanter for alle Bundestag-partiene utarbeidet SWP-dokumentet «Ny Makt - Nytt Ansvar», som annonserte Tysklands retur til militarisme og aggressiv verdensmaktpolitikk.

Betegnende nok har den regjeringsnære SWP-stiftelsen (Stiftelsen Vitenskap og Politikk) igjen fremlagt et dokument, nå med tittelen «Oppløsning eller Avløsning? Den internasjonale orden i forvandling» som helt åpent taler for etableringen av en ny verdensorden under tysk-europeisk ledelse. Fremfor alt er Kina og USA, med eller uten Trump, ansett som internasjonale rivaler.

«Verken USA eller Folkerepublikken Kina byr garanti for at det vil føres en multilateral globalt regulert politikk, som fra et tysk og europeisk perspektiv er uomgjengelig», skriver forfatterne av studien. Tyskland må derfor «gjøre alt i sin makt for å etablere Europa som en uavhengig verdenspolitisk maktfaktor etter sine regulatoriske oppfatninger».

Det handler igjen om konkrete imperialistiske interesser som under tiden for de to verdenskrigene i det 20. århundre. Tysk utenrikspolitikk er «tynget av landets historie og sentrale posisjon i Europa» og må «kompensere for disse historiske og geopolitiske byrdene ... ved en robust europeisk fredsorden», krever dokumentet. «På grunn av sin eksportorientering beror Tysklands økonomi og hele samfunnsvelstanden på en åpen, regelbasert verdensøkonomisk orden».

Heller ikke SWP gjør noen hemmelighet av omfanget av den planlagte militære opprustningen. Alle «tilgjengelige økonomiske ressurser på alle områder av utenriks- og sikkerhetspolitikk – utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, utviklingspolitikk – [må] utvides, ikke bare absolutt men også relativt: Den totale mengden av offentlige utgifter for formingen av tyske utenlandsforbindelser må høynes så raskt som mulig fra dagens 15 til 20 prosent av det føderale budsjettet.»

Hvilke gigantiske pengesummer det dreier seg om understrekes av den nylig publiserte beretningen om den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 2018. Der står det at de 28 EU-landene pluss Norge fra 2024 vil måtte investere 114 milliarder dollar mer på forsvaret, for å komme til det ønskede målet om 2 prosent. Størstedelen av dette må «Tyskland, Italia og Spania bidra med, da disse landene har store bruttonasjonalprodukt, men prosentmessig relativt lave forsvarsbudsjetter».

Hele dokumentet gjør det klart at herskerklassene i Tyskland og Europa igjen ruster opp for en ny storkrig. Kapitlene i dokumentet, som hittil bare var publisert på engelsk, har overskrifter som «Creating the armed forces of the fututre», «Consolidate the European industrial base», «Address the readiness problem», og «Prioritize investment in equipment in order to upgrade Europe's armed forces» – «Bygging av fremtidens væpnede styrker», «Konsolidering av den europeiske industribasen», «Adresser beredskapsproblemet», og «Prioritering av utstyrsinvesteringer for modernisering av Europas væpnede styrker».

Målestokken for hva som fordres er USAs militære slagkraft. «Med 1,38 millioner soldater råder EU-NATO-statenes væpnede styrker allerede over litt flere soldater enn USA. Utfordringen er utviklingen av deres ferdighetsnivå», insisterer rapporten. Mens USA i løpet av de siste ti årene brukte gjennomsnittlig 26 prosent av sitt forsvarsbudsjett på nytt militærutstyr, var det for Europa bare 18 prosent.

Den tyske eliten viker ikke engang bort fra opprop om atomvåpen. I Tagesspiegel angriper Thorsten Benner, direktør for Berlin-tenketanken Global Public Policy Institute (GPPi), Gabriels stormaktstale fra høyre, fordi han ikke forklarte «hvordan Tyskland skulle posisjonere seg uten USAs kjernefysiske paraply».

«Lite i Gabriels bemerkninger» bidro til «å føre en ærlig debatt i dag om den tyske posisjonen om atomvåpen». Men utenriksministeren må «komme med et svar på det tyske og europeiske nuklærspørsmålet», fordi et land som Tyskland ikke kunne «gå av veien for ubehagelige spørsmål om sin nukleærpolitiske posisjonering». Benner slutter med profetien om at Tyskland i 2018 «uunngåelig» vil gå en «atomvåpendebatt» i møte. Gabriel vil da måtte vise om han «virkelig er seriøs med sin ‘politisk-strategisk tenkning’».

De vanvittige opprustnings- og verdensstormaktplanene er en alvorlig advarsel og bekrefter Det sosialistiske likestillingspartiets (SGP) kravet om nyvalg. Det må ikke tillates at det uten demokratisk mandat og bak befolkningens rygg etableres en høyreekstrem og militaristisk ny føderalregjering som ruster opp Tyskland og hele Europa og forbereder seg på krig. SGP og World Socialist Web Site vil i det nye året intensivere sitt arbeid og oppfordrer alle lesere til aktivt å støtte byggingen av et sosialistisk alternativ til kapitalisme, militarisme og krig.