Følgende uttalelse ble innsendt av den prisbelønte australske journalisten og dokumentarfilmskaperen John Pilger til støtte for det kommende nett-seminaret «Organiser motstand mot Internett-sensur: En nett-diskusjon med Chris Hedges og David North». Pilgers dokumentarfilmer inkluderer The Quiet Mutiny (1970), Year Zero (1979), Utopia (2013) og den siste, Den kommende krigen mot Kina (2016), om amerikansk aggresjon i Asia.

Nett-seminaret med Hedges og North avholdes norsk tid: onsdag 17. januar kl: 01:00. For mer informasjon og for å registrere deltagelse, klikk her.

Som journalist og filmskaper som lenge har navigert hovedstrømsmediene, byr jeg min støtte til denne viktige diskusjonen mellom Chris Hedges og David North.

Noe har endret seg. Selv om mediene alltid var en løs forlengelse av kapitalmakten, er de nå nesten fullt integrert. Dissens som en gang var tolerert i hovedstrømsmediene har blitt redusert til en metaforisk undergrunnstilværelse mens liberal kapitalisme beveger seg mot en form for foretaksdiktatur. Dette er et historisk skifte, med journalister som voktere for den nye ordens perimetre: ref. det antirussiske hysteriet og #MeToo-heksejaktene – spesielt i liberale aviser som Guardian og New York Times. Med uavhengige journalister skjøvet ut fra hovedstrømsmediene, gjenstår internett som den vitale kilden til seriøs avsløring og analyse basert på belegg og bevis: sann journalistikk.

Nettsteder som wikileaks.org, wsws.org, consortiumnews.com, globalresearch.ca, democracynow.org og counterpunch.org blir stadig mer målrettet sirklet inn som «støtende» av Google og andre giganter; og filtrering og begrensning av Google-søk til disse nettstedene er blank sensur. Dette er ikke marginale kilder, men avgjørende for mennesker som vil forstå en verden der vitenskap og teknologi har avansert fenomenalt, mens den vanlige «demokratiske» hovedstrøms-politikken har trukket seg tilbake til klassekrigens og den uopphørlige krigshissingens ekstremisme.

Det perverse virkemidlet «falske nyheter» er en del av dette, akkurat som «Russia-gate». Kringkasteren RT – som ofte gjør den jobben som vestlige liberale medier har sagt fra seg og forlatt – ville blitt knust om den ikke hadde vært støttet av en mektig regjering. Det samme kan sies om Julian Assange hadde han ikke demonstrert ekstraordinær motstand og mot og vunnet støtte fra en liten, modig regjering. Saken er presserende; stemmer må heves! Jeg oppfordrer mine kolleger til å bryte sin taushet.