Washington forbereder utplassering av «anvendelige» atomvåpen

En revidering av USAs kjernefysiske planer, som Trump-administrasjonen planlegger gjennomføre etter den amerikanske presidentens tale til nasjonen senere denne måneden, vil introdusere et vesentlig brudd med tidligere politikk ved å foreslå utviklingen av en ny klasse «anvendelige» atomvåpen, rapporteres det av de som er kjent med dokumentet.

Mens en 30-års-plan for oppgradering av alle elementene i den amerikanske kjernefysiske «triaden» (dvs. interkontinentale ballistiske missiler, ubåtlanserte ballistiske missiler og strategiske bombefly) for massive 1300 milliarder dollar ble introdusert under Obama-administrasjonen, hadde det lenge vært uttalt amerikansk politikk ikke å bygge nye typer atomstridshoder.

Obama-administrasjonens tidligere spesialassistent for våpenkontroll og ikke-spredning Jon Wolfsthal, har fortalt media at han har sett hva som syntes å være det siste utkastet av gjennomgangen, som krever utvikling og utplassering av en modifisert versjon av et Trident D5 ubåt-lansert missil.

Mens D5-missilene – som hver koster rundt 66 millioner US dollar – har stridshoder med over 30 ganger destruksjonskraften sluppet på Hiroshima i 1945, vil de nye våpnene bare inkludere den primære fisjonsdelen av de eksisterende termonukleære stridshodene, og dermed med en lavere eksplosiv effekt.

Utviklingen av de nye taktiske atomvåpnene ville utgjøre en direkte overtredelse av avtalen om mellomdistansevåpen (INF-avtalen - Intermediate-Range Nuclear Force treaty) som ble oppnådd mellom Washington og Moskva i 1987. Pentagon berettiger bruddet på traktaten med påstanden om at det russiske militæret allerede er i strid med traktaten på grunn av utviklingen av et nytt bakke-lansert krysserrakett.

Revisjonen av atomvåpenprogrammet (NPR) vil være den første tilsvarende revisjonen av USAs politikk om bruk av verdens mest forferdelige masseødeleggelsesvåpen på åtte år.

Som den revisjonen som ble utført under Obama, vil den nye gjennomgangen heller ikke utelukke et amerikansk nukleært førsteslag. Imidlertid reiser den nye gjennomgangen utsiktene for at USA kunne anvende atomvåpen som svar på ikke-nukleære angrep.

I denne forbindelse gir dokumentet bare eksplisitt uttrykk for den posisjonen som ble fremsatt i Den nasjonale sikkerhetsstrategien som ble utgitt i forrige måned. Den krevde forberedelse for konflikt med Kina og Russland, som begge ble definerte som «revisjonistiske makter» som søker å utfordre USAs globale hegemoni. Dokumentet erklærte: «Mens strategier for avskrekking ikke kan forhindre all konflikt, er de avgjørende for å forhindre atomangrep, ikke-nukleære strategiske angrep og større konvensjonelle aggresjoner.»

Sist september skisserte Rob Soofer, assisterende viseforsvarssekretær for kjernefysisk og missilforsvarspolitikk, et enda bredere spekter av hva som kunne føre til et amerikansk atomangrep. Han sa at den nye gjennomgangen (NPR) vurderte hvordan Washington kunne bruke atomvåpen til å «avskrekke nye ikke-kjernefysiske angrep som kan ha strategiske effekter: katastrofale massetap, cyberangrep mot amerikansk infrastruktur, kjemiske eller biologiske angrep, eller angrep mot kritiske amerikanske evner i verdensrommet.»

Soofer la til at den nye strategien som var til betraktning forutser «et bredt spekter av våpen med ulike rekkevidder, ulik eksplosiv effekt, noen utplassert i krigs-teatret, andre anvendt fra USA – som kan beseire Russlands og Kinas atomstrategi».

Den overordnede begrunnelsen for utviklingen av de nye «anvendelige» Trident ubåtbaserte krysserrakettene skal angivelig være Pentagons påstand om at dersom den stadig mer spente situasjonen skapt av NATOs militære styrkeoppbygging på Russlands vestlige grense skulle koke over til en væpnet konflikt, da ville Moskva bruke små taktiske atomvåpen i forventning om at USA ikke ville reagere med et fullt-ut termonukleært angrep. Teorien er tilsynelatende den at det nye missilet ville tillate det amerikanske militæret å reagere med samme mynt.

Det har ikke vært levert noe bevis av noen om at Moskva har forpliktet seg til en vill utfordringspolitikk med lansering av taktiske atomvåpen mot amerikanske styrker basert på antagelsen om at Washington ikke ville slippe løs sitt atomvåpenarsenal som tilsvar.

Snarere er dreiningen i USAs politikk den å utvikle våpen som gjør det mulig for Washington å initiere en såkalt «begrenset» atomkrig i forfølgelsen av sine globale mål. Resultatet av bruken av selv et lite antall slike våpen ville være katastrofalt, og det ville med all sannsynlighet utløse en global kjernevåpenutveksling.

Vendingen mot forberedelser for atomkrig med Russland er desto mer ekstraordinær fordi den utfolder seg i sammenheng med spesialgransker Robert Muellers pågående etterforskning av påstander om «samspill» mellom Trump-kampanjen og Moskva i 2016-valget, sammen med Det demokratiske partiets virulente kampanje for å angripe Trumps Hvite hus som for ettergivende mot Russland.

Demokratenes gruppe i Senatsutvalget for utenriksrelasjoner utga tirsdag en minoritetsrapport som beskriver Russland som en «kompleks og voksende trussel», der de anklager Putins regjering for å engasjere seg i et «vedvarende angrep for å undergrave demokratiet og loven» i USA og Europa.

Rapporten fortsatte med å anklage Trump for ikke å svare Russland på den måten hans forgjengere i Det hvite hus hadde «etter angrep som Pearl Harbor og 9/11». Den klare implikasjonen er at Det demokratiske partiet krever mer aggressive forberedelse for en militær konfrontasjon mellom verdens to største atommakter.

Loading