Trump-administrasjonens forsvarssekretær, tidligere general i Marinekorpset James Mattis, rullet ut en ny Nasjonal forsvarsstrategi på fredag som signalerer amerikansk imperialismes åpne forberedelser for direkte militærkonfrontasjon med atomvåpenbestykkede Russland og Kina.
I sin tale ved Johns Hopkins University i Maryland gjorde Mattis det klart at strategien – det første dokumentet av denne typen utgitt av Pentagon på omtrent et tiår – representerte et historisk skifte vekk fra den angivelige begrunnelsen for amerikansk global militarisme over nesten to tiår: den såkalte krigen mot terrorisme.
«Stormakt-konkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokus for amerikansk nasjonal sikkerhet», sa Mattis i sin tale, som ledsaget utgivelsen av et 11-siders deklassifisert dokument som skisserer forsvarsstrategien i store trekk. En lengre klassifisert versjon ble sendt til Den amerikanske kongressen, som inkluderer Pentagons detaljerte forslag til en kraftig økning i militærutgiftene.
Mye av dokumentets språk er ekko av begrep anvendt i «National Security Strategy»-dokumentet som ble fremlagt i forrige måned i en fascistisk tale levert av president Donald Trump. Mattis insisterte på at USA står overfor en «voksende trussel fra revisjonist-makter så forskjellige som Kina og Russland, nasjoner som søker å skape en verden i samsvar med sine autoritære modeller».
Forsvarsstrategien anklager Kina for å søke «Indo-Stillehavs-regionalt hegemoni på kort sikt og en forskyvning av USA for å oppnå global forrang i fremtiden».
Russland anklages i Forsvarsstrategien for å forsøke å oppnå «veto-autorisasjon over nasjoner i sin periferi med hensyn til deres statlige, økonomiske og diplomatiske beslutninger, for å knuse Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) og forandre Europas og Midtøstens sikkerhets- og økonomistrukturer til sin fordel.»
«Kina er en strategisk konkurrent som bruker aggressiv økonomi for å skremme naboene sine mens landet militariserer funksjoner i Sør-Kinahavet», sier dokumentet. «Russland har brutt grensene til nærliggende nasjoner og søker veto-makt over de økonomiske, diplomatiske og sikkerhets-beslutningene til sine naboer.»
I det som syntes å være en trussel rettet mot både Russland og Kina, advarte Mattis: «Hvis dere utfordrer oss, vil det bli deres lengste og verste dag.»
Både Moskva og Beijing leverte uttalelser som fordømte den amerikanske forsvarsstrategien. En kinesisk talsmann fordømte dokumentet som en tilbakevending til en «Kald-krigs-mentalitet». Russlands utenriksminister Sergei Lavrov fortalte en FN-pressekonferanse: «Det er beklagelig at i stedet for å ha en vanlig dialog, i stedet for å bruke grunnlaget for internasjonal lov, forsøker USA faktisk å bevise sitt lederskap gjennom slike konfronterende strategier og konsepter.» En regjeringstalsmann i Moskva karakteriserte dokumentet som «imperialistisk».
I likhet med Den nasjonale sikkerhetsstrategien som ble utgitt i forrige måned, blinker forsvarsstrategien også ut Nord-Korea og Iran som «rogue regimes» og anklager dem for å destabilisere regioner ved deres «søken etter atomvåpen eller sponsorering av terrorisme». Den anklager Teheran for å «konkurrere med sine naboer, hevde en bue av innflytelse og ustabilitet, mens landet higer etter regionalt hegemoni.»
Dokumentet krever forberedelser til krig over hva det beskriver som «tre nøkkelregioner»: Indo-Stillehavet, Europa og Midtøsten. Dokumentet gir også korte referanser til Latin-Amerika og Afrika, og hevder nødvendigheten av at amerikansk imperialisme søker hegemoni på begge kontinenter. Det gjør det klart at disse kontinentene er arenaer for den globale «stormakt»-kampen som utgjør kjernen av strategien, og hevder at et sentralt mål i Afrika er å «begrense ondartet påvirkning fra ikke-afrikanske makter».
Det som tydelig fremgår av Pentagon-dokumentet er en visjon av amerikansk imperialisme som beleiret på alle sider og i dødelig fare for å miste global dominans. Det reflekterer tanken blant gruppen av pensjonerte og aktiv-tjeneste-generaler som dominerer Trump-administrasjonens utenrikspolitikk, at de siste 16 årene med endeløse kriger i Midtøsten og Sentral-Asia ikke har klart å fremme amerikanske strategiske interesser, men skapt en rekke fiaskoer, som maler istykker det amerikanske militæret.
«I dag kommer vi frem fra en periode med strategisk atrofi, inneforstått med at vår konkurranseevne og militære fordel har erodert», erklærer dokumentet. «Vi står overfor økt global uorden, preget av nedgang for den regelbaserte internasjonale ordningen vi har hatt over lengre tid – som skaper et sikkerhetsmiljø som er mer komplekst og volatilt enn noe vi har opplevd i senere tid. Inter-statlig strategisk konkurranse, ikke terrorisme, er nå den primære bekymringen for amerikansk nasjonal sikkerhet.»
I henhold til forsvarsstrategien er Pentagons mål å sikre at USA forblir «den dominerende militærmakten i verden» som er i stand til å «sikre at maktbalansen forblir i vår favør», som «fremmer en internasjonal orden som best bidrar til vår sikkerhet og velstand» og som «bevarer tilgangen til markeder».
Gjennomgangstonen i dokumentet er et krav om en stor oppbygging av den amerikanske krigsmaskinen, som allerede anvender mer enn de neste åtte landene til sammen, inkludert nesten det tredoble av Kinas militærutgifter og omtrent åtte ganger beløpet som anvendes av Russland.
Skulle ikke de store økningene i militærutgiftene som Pentagon krever implementeres – Trumps Hvite hus har foreslått en økning på 54 milliarder dollar i militærbudsjettet, mens kongressledere har foreslått en enda større økning – ville det resultere i «fallende amerikansk global innflytelse, erodering av samholdet mellom allierte og partnere, og redusert tilgang til markeder som vil bidra til en nedgang i vår velstand og levestandard», advarer det avklassifiserte sammendraget av forsvarsstrategien.
Til tross for å ha tappet den amerikanske økonomien for billioner av dollar for å betale for de siste 16 årene med krig, presenterer Mattis og forsvarsstrategien det amerikanske militæret som en institusjon som har vært så godt som sulteforet for ressurser, ute av stand til å møte «beredskap, innkjøp og moderniseringskrav».
Det overordnede målet med hensyn til modernisering er oppbyggingen av USAs «atomtriade» – Washingtons ansamling av interkontinentale ballistiske missiler, ubåt-lanserte ballistiske missiler og strategiske bombefly, som hver er i stand til å ødelegge livet på planeten mange ganger.
Dokumentet sa Pentagon vil søke å oppgradere alle aspekter av sitt nukleære krigføringsapparat, «inkludert nukleær-kommando, kontroll og kommunikasjon, og støtte-infrastruktur». Det la til at «Modernisering av atomstyrkene omfatter utvikling av alternativer for å kontre konkurrenters mot-strategier, basert på den truede bruken av nukleære eller strategiske ikke-nukleære angrep.» Med andre ord er det amerikanske militæret beredt til å starte en atomkrig som svar på et konvensjonelt angrep eller et cyber-angrep.
Fortellende nok anvender Pentagon-dokumentet ordene «dødelig» og «dødelighet» 15 ganger for å beskrive Mattis og hans generalkollegers mål med hensyn til deres foreslåtte militære oppbygging. Åpenbart er det som blir forberedt et nivå for massedrap som ligger langt hinsides blodbadene i Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Jemen og ellers.
I Mattis sin tale var det et sterkt element av forakt for den sivile regjeringen og dens konstitusjonelle kontroll over militæret. Han beskrev amerikanske tropper som var tvunget til «stoisk å bære en ‘suksess for enhver pris’-holdning, der de jobbet utrettelig for å gjennomføre tillagt oppgave med utilstrekkelige og feiljusterte ressurser, bare fordi Kongressen ikke kunne opprettholde regulær orden».
Mattis advarte om at krigsplanene som er skissert i dokumentet vil kreve «vedvarende investeringer fra det amerikanske folk», og bemerket at «tidligere generasjoner» hadde vært nødt til å gjøre «hårdere ofre».
Disse nye «ofrene» vil ta form av brutale nedskjæringer for viktige sosiale tjenester, blant annet ved en uthulning av Social Security (pensjonsrettigheter), Medicare (helseforsikring for eldre) og Medicaid (helseforsikring for utsatte grupper), med en overføring av ressurser til militæret, våpenindustrien og finans-oligarkiet.
Den nasjonale forsvarsstrategien som ble utgitt fredag utgjør en alvorlig advarsel til arbeidende mennesker i USA og over hele verden. Drevet av krisen i systemet sitt forbereder USAs kapitalistiske herskende klasse og dets militære seg for en verdenskrig utkjempet med atomvåpen.