På tirsdag åpnet Verdens økonomiske forum (WEF) i det eksklusive sveitsiske alpinbyen Davos, med ca 3.000 bedriftsledere, regjeringsrepresentanter og kjendiser som samles for det angivelige formålet å diskutere årets tema om «Å skape en felles fremtid i en brukket verden.»
Samlingen overskygges imidlertid av det akselererende bruddet på den globale kapitalistiske orden, manifestert av den enestående graden av sosial ulikhet i alle land, en brå vekst i handelskrig og den stadig mer umiddelbare trusselen om utbrudd av væpnet konflikt, inkludert atomkrig, mellom stormaktene.
Den velbeslåtte mengden i Davos, som hver betaler $ 55.000 for å delta, er bevoktet av en liten hær på 4.000 sveitsiske tropper og 1.000 politi, med pålagt flyforbud-sone. Protester har blitt forbudt i landsbyen – under påskuddet at det har vært for mye snø – men tusenvis av mennesker demonstrerte tirsdag i den sveitsiske finanshovedstaden Zürich i opposisjon mot WEF og særlig årets tilstedeværelse av den amerikanske presidenten Donald Trump. De protesterende bar plakater med påskriftene «Trump – Du er ikke velkommen», «Du er en dritt-person» og «Knus WEF».
Samlingen av globale milliardær-direktører, bankfolk og hedgefondssjefer legemliggjør nettopp det sosiale «bruddet» som Davos-arrangørene utgir seg for å adressere. Toppmøtet åpnet bare to dager etter at bistandsgruppen Oxfam utga sin årsrapport om sosial ulikhet, som avslørte det faktum at av den totale globale veksten i 2017 gikk 82 prosent til den øverste 1 prosenten, mens den nederste halvdelen av verdens befolkning, anslagsvis 3,8 milliarder mennesker, så ingenting av veksten i det hele tatt.
Personifiseringen av denne krisen vil være Trump, den første amerikanske presidenten som deltar på det globale toppmøtet siden 2000. Han skal møte globale direktører på torsdag kveld og presentere sin «America First»-agenda til forumets siste samling på fredag.
Trump satte scenen for sin tilstedeværelse ved å pålegge tariffer mot kinesiske og sørkoreanske produsenter, som utgjorde opp til 50 prosent på vaskemaskiner og 30 prosent på solcellepaneler. Forordningen påberopte en sjeldent brukt statutt for å beskytte innenlandske produsenter mot «alvorlig skade». Administrasjonsrepresentanter fremstilte handlingen som en oppfyllelse av valgkampanjeløfter om å beskytte «amerikanske arbeidere», selv om solenergi-industrien anslår at nettoresultatet vil være tap på over 23.000 arbeidsplasser.
Kinas handelsdepartement reagerte i skarp ordlyd som uttrykte Beijings «sterke misnøye» med tariffene og en advarsel om at Kina ville «resolutt forsvare sine legitime interesser». Det er voksende spekulasjon om at Trump skal følge opp sine første tariffer med nye på stål og aluminium. Det vil ha langt større konsekvenser og kan antenne en fullskala handelskrig med uforutsigbare konsekvenser for verdensøkonomien.
Indias statsminister Narendra Modi holdt åpningstalen til WEF, der han advarte om at «Proteksjonistiske krefter hever hodet mot globaliseringen. Det føles som om det som skjer er det motsatte av globalisering.»
Uten å nevne Trump ved navn var det klart at Modis bemerkninger i hovedsak var rettet mot den amerikanske administrasjonen. «Den negative virkningen av denne typen tankegang kan ikke betraktes som mindre farlig enn klimaendringer eller terrorisme», sa han.
Det har blitt gjort mye ut av den antatte sterke motsetningen mellom Trumps høyre-orienterte økonomiske nasjonalisme og det antatte globalist-etos Davos skal representere. Det er spådommer om en slags duell mellom den amerikanske presidenten og hans europeiske kolleger, spesielt med den tyske kansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron.
Faktisk vil både Merkel og Macron ha forlatt Davos før Trump ankommer. Dessuten forfølger deres regjeringer også nasjonale interesser, under forhold der hele etter-andre-verdenskrig-handelsssystemet bryter sammen – det som ble opprettet under ledelsen av amerikansk imperialisme, som den gangen hadde en dominans som ikke var utfordret.
Årsaken til dette sammenbruddet er ikke å finne i de demagogiske tiradene til Donald Trump, men snarere i de uløselige motsetningene i det kapitalistiske systemet, som driver hvert land ut i en alle-mot-alle-krig i en hensynsløs kamp om profitt og markeder. Dette skaper den samme typen globale spenninger og konflikter som banet vei for Den andre verdenskrigen.
Både Wall Street Journal og CNN publiserte tirsdag intervjuer med ledende bedrifts- og økonomidirektører i Davos som priste Trump for å vedta de siste sveipende skattekuttene for amerikanske foretak og de rike, og for å gjennomføre enestående dereguleringer av big business.
Michael Corbat, administrerende direktør for Citigroup, fortalte CNN at skattekutt ville føre til forretningsekspansjon. «Kanskje dette er katalysatoren som tar oss fra optimisme til sikkerhet.»
«Det er ekstrem optimisme», sa Sir Michael Sorrell, administrerende direktør i annonsegruppen WPP PLC, til Journal. «Den psykologiske forskjellen er bemerkelsesverdig – uansett hva du synes om Trump – hva han har forårsaket ... Det har forbedret (lederes) allerede positive psykologi.»
«Optimismen» og den «positive psykologien» i dette sjiktet er drevet av forventninger om at den enorme veksten de har opplevd i sine personlige formuer siden 2008-krasjet, drevet av gratis penger fra de globale sentralbankene og vidtrekkende tiltak pålagt verdens befolkning, som nå vil bli ytterligere akselerert.
Det var imidlertid mindre blodtørstige meninger uttrykt på åpningsdagen. Axel Weber, formannen for den sveitsiske bankgiganten UBS Group AG og tidligere styreleder for Tysklands sentralbank, advarte: «Vi ser inflasjonstrykk som stort sett overses. Vi begynner å se produksjonsgapene lukkes, med strammere arbeidsbetingelser og lønnstrykk ... Inflasjonen kan komme tilbake som en overraskelse i år.»
Frykten for «lønnstrykk» er velbegrunnet. Det som mer bevisste elementer innen den kapitalistiske styringsklassen ser på horisonten, er en eksplosiv vekst av klassekampen. Det har allerede kommet til uttrykk i løpet av de første ukene av det nye året med masse-opprør i Iran og Tunisia, så vel som uanmeldte streiker av Ford-arbeidere i Romania og arbeidsnedleggelser i Tyskland.
Samtidig viste en tv-diskusjon mellom administrerende direktører på Davos-toppmøtets første dag lignende uttrykk for ubehag.
«Det føles som 2006 igjen», sa Barclays CEO Jes Staley, som insisterte på at neste krasj ikke vil starte med bankene.
David Rubenstein, medstifter av Carlyle Group, et Washington-basert globalt private equity investeringsselskap, advarte mot overmot over det stigende aksjemarkedet. «Vanligvis er det når folk er glade og optimistiske, at det er noe dårlig som inntreffer.» Han advarte om at «svarte svaner», uventede hendelser, inkludert globale geopolitiske konflikter, kunne kaste verden ut i en krise.
De såkalte «svarte svanene» vil kunne møtes i døra når konferansene og de overdådige selskapene spiller seg ut i Davos.
I Syria har den tyrkiske invasjonen av den nordvestlige kurdiske enklaven Afrin hevet spøkelset av en væpnet konfrontasjon mellom to NATO-allierte. Ankara forsøker å knuse syriske kurdiske styrker langs grensen, som har tjent som hovedproxi-bakkestyrker for den amerikanske imperialismens intervensjon i landet.
New York Times advarte tirsdag om at invasjonen brakte amerikanske og tyrkiske «interesser til direkte konflikt på slagmarken». Avisen siterte en sikkerhetsanalytiker som uttalte at Washington vil måtte velge mellom «nok et amerikansk svik av en de få gruppene som konsekvent har støttet og hjulpet USA i Syria og Irak – eller risikerer indirekte, eller til og med direkte konflikt med Tyrkia, et annet NATO-medlem.»
Konfrontasjonen i Syria kommer i kjølvannet av en rekke dokumenter utstedt av Washington – Nasjonale sikkerhetsstrategi, Nukleær posisjonerings-gjennomgang og Nasjonal forsvarsstrategi – som staver ut den amerikanske imperialismens strategiske skifte mot åpne forberedelser til militære konfrontasjoner – inkludert atomkrig – med både Russland og Kina.
USAs utenriksminister Rex Tillerson leverte en uttalelse tirsdag der han beskyldte Russland for å være ansvarlig for et påstått kjemisk angrep i Syria. Det signaliserer at Washington har til hensikt å flytte krisen den konfronterer med Tyrkia til en konfrontasjon med Russland, i et land der både Washington og Moskva har militære styrker.
Dette er den dystre virkeligheten som overskygger den antatte «optimismen» til milliardærene og multimillionærene som er samlet i Davos.