Perspective

Trumps parade og faren for militærdiktatur

President Donald Trumps ordre til Pentagons toppledelse om å utarbeide planer for en militærparade ned Pennsylvania Avenue i Washington senere i år er en politisk utvikling som bør betraktes med dødsens alvor.

Washington Post rapporterte at forlangendet om parade ble levert av Trump til senior militærrepresentanter, inkludert hans forsvarsminister, den nylig pensjonerte marinegeneralen James «Mad Dog» Mattis og general Joseph Dunford, formannen for fellesstaben, ved et møte i «tanken», fellesstabens hemmelige møterom i Pentagon, den 18. januar.

«Dette blir det jobbet med på høyeste nivå i militæret», fortalte en militærrepresentant til Posten på betingelse av anonymitet. Mulige datoer for paraden inkluderer Memorial Day, den 4. juli og Veterans Day.

Noen medierapporter har tilskrevet Trumps krav til hans misunnelse for militærparaden han bivånte i Frankrike sammen med den franske presidenten Emmanuel Macron, der de så franske tropper marsjere ned Avenue des Champs-Elysees sammen med tanks og andre militærkjøretøy på Bastille-dagen i juli i fjor.

Mens det har vært kritiske og ironiske artikler publisert i foretaksmediene om den planlagte paraden, kan man stole på at alle de store avisene og kringkastingsnettverkene vil være villige heia-gjenger når tropper og tanks paraderes ned Pennsylvania Avenue.

Det er noe langt mer på gang her enn et impresjonistiske innfall fra den amerikanske presidenten. Den franske paraden utgjorde bare et påskudd for Trump til å gi uttrykk for en militaristisk agenda han har hatt lenge før han inntok embetet, basert på fascistiske synspunkter han ble flasket opp med fra sin far, et tidligere KKK-medlem, og videre næret på en privat militærskole.

I et intervju med Washington Post før han ble innsatt i januar 2017, erklærte Trump:

«Vi skal vise folket mens vi bygger opp vårt militære ... Det militæret kan komme til å marsjere ned Pennsylvania Avenue. Det militæret kan komme til å fly over New York City og Washington DC, for parader. Jeg mener, vi skal vise vårt militære.»

Dokumenter fremkommet måneder etter innsettelsen viste at toppmedlemmer i Trumps president-innsettelseskomité forespurte Pentagon om en liste og bilder av tanker, missilramper og andre militærkjøretøy som kunne anvendes i innsettingsparaden. Pentagon var på det tidspunktet svært motvillig til å organisere noe slikt og Trumps rådgivere droppet forslaget.

I stedet inneholdt innsettelsen den merkelige og foruroligende episoden med 10 offiserer som representerer de forskjellige våpengrenene oppmarsjert bak den innkommende presidenten og kort står i formasjon mens han leverte sin tale, for så å trekke seg vekk kort derpå da en annen offiser kom med en hvisket kommando. Hverken Pentagon eller Trumps Hvite hus har noen gang forklart hendelsen, som syntes å ha vært et abortert forsøk på å gi et militaristisk bakteppe til Trumps fascistiske avlevering.

Hvis Trumps langvarige ønske om å se tanks som ruller ned hovedgata som forbinder Capitol Hill og Det hvite hus og ta salutt som øverstkommanderende fra Amerikas uniformerte legioner nå er i ferd med å bli oppfylt, er det på grunn av dype endringer i det amerikanske samfunnet og det kapitalistiske statsapparatet.

Den siste store militærparaden i USA ble organisert under administrasjonen til president George H.W. Bush mer enn et kvart århundre siden, for å feire den første ensidige og kriminelle amerikanske krigen mot Irak. Krigen ble beskrevet som «kalkunskyting» av amerikanske tjenestemenn, der det amerikanske militæret slaktet titusenvis av forsvarsløse irakiske soldater, hovedsakelig ved ubarmhjertige luftangrep, mens de amerikanske tapene var litt mer enn 100. Bomber og missiler ødela mye av landets grunnleggende infrastruktur, som kombinert med straffe-sanksjoner førte til at enda flere hundre tusen irakere døde, de fleste barn.

Den paraden var ment å feire Washingtons angivelige «unipolare øyeblikk» og Bush sitt skryt om at med årelatingen av Irak hadde USA endelig «kastet av seg Vietnam-syndromet». Som det påfølgende kvarte århundret med kontinuerlig krig har tydeliggjort representerte Gulfkrigen bare et nodepunkt i den forverrende krisen til USA og verdensimperialismen, og det akselererende sammenbruddet av den ordenen som ble etablert etter Den andre verdenskrigen.

Paraden var en skammelig episode som fremkalte liten entusiasme og gjorde ingenting for å dempe fiendtligheten mot militarisme og de vedvarende antikrig-sentimentene blant brede lag av befolkningen.

Hva vil Trumps parade feire? Amerikanske militærstyrker er engasjert i kamp over store deler av verden, og amerikanske krigsfly bombarderer samtidig minst syv forskjellige land, uten noen synlig vei til «seier» i noen av dem.

Administrasjonsrepresentanter hevder forestillingen på Pennsylvania Avenue blir organisert for å vise «kjærlighet og respekt» for troppene. Denne tynnslitte løgnen brukes av alle kapitalistiske styringsklasser for å skjule sin likegyldighet og forakt for de de anvender som kanonføde i jakten på imperialistisk erobring og globale profittinteresser.

Om noe vil paraden representere en feiring av militarisme og den grundige militariseringen av den amerikanske regjeringen, med den nåværende administrasjonen dominert av en klikk av pensjonerte og aktive generaler, inkludert Mattis, stabsjefen for Det hvite hus general John Kelly (pensjonert) og nasjonal sikkerhetsrådgiver general HR McMaster.

Paraden vil bli arrangert som en demonstrasjon av styrke og trusler mot alle de virkelige og potensielle fiendene til dette kvasi-militære regimet, både utenlandske og innenlandske. Det vil sette noen tenner på Trumps retoriske trusler, som fordømte de som ikke reiste seg for å applaudere hans State-of-the-Union-tale som «u-amerikanske» og «forræderske».

Paraden vil bli arrangert mens den amerikanske øverstekommandoen styrer det amerikanske militæret fra sitt to-tiår lange fokus på en «global krig mot terror» til forberedelsen av «stormakt»-konflikt, dvs. militærkonfrontasjon med atomvåpenmaktene Russland og Kina, som det er utlagt i serien av nasjonalstrategier, forsvars- og kjernevåpenpositur-dokumenter utgitt de siste ukene.

Dette strategiske skiftet er knyttet til en massiv oppbygging av det amerikanske militæret, som allerede bruker mer på våpen enn de neste åtte stormaktene til sammen.

For mer enn et halvt århundre siden advarte Dwight Eisenhower i sin avskjedstale som president, om den ekstreme trusselen mot det amerikanske demokratiet som fremveksten av et «militær- industrielt kompleks» utgjorde. Den mellomliggende perioden har hatt en uavbrutt vekst i denne kombinerte makten til Pentagon og et foretaks-finasielt oligarki hinsides alt den lenge avdøde Ike kunne ha forestilt seg.

Denne prosessen finner sitt sykelige uttrykk ikke bare i personen Donald Trump, men i endringer i styringsformer. De siste restene av demokrati er i stigende grad uforenlige med en sosial orden dominert av en håndfull plutokrater som har ansamlet svimlende verdier på bekostning av arbeiderklassen, det store flertallet av befolkningen.

Nye styringsformer oppstår, der omrisset av et kvasi-militært regime blir synlig. Dette har blitt tydeliggjort i den pågående budsjettprosessen, der kongressen forbereder en pakke på vegne av begge partiene, som gir en økning av militærutgiftene over to år på 160 milliarder dollar. Samtidig overlates 700.000 unge ikke-dokumenterte immigranter til deportasjon og scenen settes for massive kutt i sosiale programmer for å betale for våpenoppbyggingen.

Trumps forsvarsminister Mattis inntok podiet på pressekonferansen i Det hvite hus på onsdag for å feire denne avtalen, som han spilte den overordnede rollen med å diktere. Han vitnet gjentatte ganger for kongressen, der han ikke fremsto som en som ansøkte midler, men som en militær høvding som gir de sivile sin marsjordre og indikerer at eventuelle unnlatelser om å gi ubundet finansiering til Pentagon ville være som en kniv i ryggen på landets tropper.

Det demokratiske partiets «opposisjon» mot Trump er av en helt falsk og avledende karakter. I den utstrekning de har motsatt seg hans administrasjon har det vært fra høyre, basert på krav om en mer krigersk holdning mot Russland. I mellomtiden har demokratene og de såkalte liberale mediene, anført av New York Times, fremmet gruppen av generaler som driver Det hvite hus som «de voksne i rommet» som angivelig skulle holde Trump i tømme.

Det har alltid vært fraksjons-splittelser innen den amerikanske militærkommandoen mellom et mer eller mindre a-politisk sjikt som godtar det konstitusjonelle prinsippet om sivil kontroll og et element, representert av generaler som Douglas McArthur og Curtis Lemay på 1950-tallet, som er beredt under de rette omstendigheter til å utføre et militærkupp.

Tiår med kontinuerlig krig, den «bare-frivillige»-hæren og den økende separasjonen av militæret som en separat kaste skilt fra sivilbefolkningen har gitt opphav til et stadig mer politisert og høyreorientert sjikt på toppen av det uniformerte hierarkiet. Det er all grunn til å tro at elementer som den virulente antiimmigranten Kelly, så vel som Mattis og McMaster, er like reaksjonære som Trump selv, om ikke mer.

Alliert med Wall Street og CIA, beveger disse elementene seg mot de facto militærstyre, med den sivile regjeringen i stadig større grad redusert til rollen som politisk fasade.

Det er ikke så fjernt å stille spørsmålet: Hvis de utplasserer tropper på Washington-gatene, hvordan vet vi at de noen gang vil få dem vekk igjen? Eller vil denne demonstrasjonen vise seg å være det første skrittet for den permanente militærokkupasjonen av Amerikas hovedstad?

Loading