I går vurderte det franske ministerrådet Loven for militærplanlegging (LPM) for perioden 2019 til 2025, som fører til en betydelig økning av militærutgiftene. Totale utlegg over perioden vil være over € 300 milliarder, og det årlige budsjettet vil økes mer enn 35 prosent til € 44 milliarder. Dette er for å oppfylle Emmanuel Macrons løfte fra fjorårets presidentvalgskampanje i Frankrike, om å øke militærutgiftene til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Forsvarsminister Florence Parly indikerte at til tross for utgiftsøkningen ville Frankrike søke å holde seg strengt til EUs rammer for budsjettunderskudd. «Jeg er klar over at de 2 prosentene til forsvaret henger sammen med Brüssels 3 prosent [grense for statsbudsjettunderskudd]», fortalte hun Le Monde. Det vil si at økningen av militærutleggene automatisk vil korrespondere med en massiv reduksjon av sosiale utlegg og av de almene levekårene.
Dette eksponerer den politikken som forfølges over hele Europa, under ledelse av Macron og storkoalisjons-regjeringen som det tyske borgerskapet forsøker å sette sammen i Berlin. Bankene og de væpnede styrkene fører en offensiv mot arbeiderne for å få dem til å betale for militariseringen av Europa. De ønsker å knuse de sosiale rettighetene vunnet i kamp etter Den russiske revolusjonen av oktober 1917 og grunnleggelsen av Sovjetunionen, og sammenbruddet av fascist-regimene i Europa etter Den andre verdenskrigen for å forberede kontinentet for nye kriger.
I Frankrike planlegger de en effektiv opphevelse av Arbeidskodeksen ved Macrons arbeidsdekreter, pålegg av lønninger under minimumslønnen, masseoppsigelser i bilindustrien, privatisering av jernbanen og eliminering av jernbanearbeidernes garanterte rettigheter, og elimineringen av livstids- ansettelse i offentlig tjeneste. Dype kutt i pensjoner og helsetjenester er kunngjort for slutten av Macrons periode. Samtidig har Macron donert milliarder til de rike ved å eliminere formueskatten (ISF) og overfører hundrevis av milliarder av euro til generalstaben.
Raten av økninger av forsvarsutgiftene går fra € 1,7 milliarder per år i perioden 2018 til 2022, opp til € 3 milliarder per år for perioden 2023 til 2025. Dette antyder at de dype kuttene pensjoner og helsetjenester planlagt for slutten av Macrons periode i stor grad er bestemt for å finansiere Frankrikes militærmaskin.
Over hele NATO øser regjeringer ut hundrevis av milliarder av euro per år til de væpnede styrkene, etter at Washington for nylig erklærte at Russland og Kina, begge atomvåpenmakter, er prioriterte mål som erstatter Al Qaida. Amerikanske senatsdemokrater har nettopp blitt enige om en $ 165 milliarder økning av de amerikanske militærutgiftene, mens Spania planlegger å doble sitt årlige militærbudsjett til € 18,47 milliarder.
Grunnlaget for avtalen om å forsøke å danne en storkoalitionsregjering mellom konservative og sosialdemokrater i Tyskland, er en innstramming som er bestemt for å finansiere en enorm økning på € 35 milliarder euro i årlige tyske militærutgifter, som ville gjøre Tyskland til EUs viktigste militærmakt.
Den franske LPM er en del av dette internasjonale våpenkappløpet som imperialist-maktene i Nord-Amerika og Europa lanserer. Ifølge de første pressemeldingene forutsetter det en 14 prosent økning i utgifter til lønn for de væpnede styrkene, inkludert for 6.000 nye rekrutter.
Utlegg til militærutstyr og våpensystemer skal økes med 34 prosent, med en akselerert tidsplan for produksjon av Scorpion pansrede kjøretøy, fire Barracuda-klasse ubåter, og tre Multi-Mission Frigatter (FREMM). Forøvrig forventes såkalte «strategiske» utgifter, som har til hensikt å opprettholde den franske statens langsiktige militærmakt, å eksplodere.
Økte utgifter til kjernevåpen alene vil beløpe seg til € 17 milliarder i løpet av lovperioden. Det skal også være store økninger i utlegg til cyber-krig, design av nye våpen (hangarskip, tanks og jagerfly) og planleggingen av et europeisk drivstoff-tanker-fly – vesentlig for å føre krig uavhengig av USA. Nå er franske og europeiske flyvåpen fortsatt avhengige av amerikanske drivstoff-tank-fly for sine oversjøiske imperialist-intervensjoner.
Macron forventes forøvrig å kreve enda større økning i militærutleggene for de kommende årene, da han også i forrige måned i en tale på Toulon-marinebasen gjentok sitt krav om å gå tilbake til tvungen militærtjeneste. Kostnaden for gjeninnføring av universell militærtjeneste med utvidelse til også å gjelde for kvinner vil angivelig være i titalls milliarder euro.
Denne militaristiske politikken, utført i samordning med alle NATOs imperialist-makter, utgjør en advarsel for arbeidere internasjonalt. Etter et kvart århundre av imperialist-kriger etter det stalinistiske byråkratiets oppløsning av Sovjetunionen, som har kostet millioner av liv over Midtøsten og Afrika, er verdenskapitalismen igjen på randen av storskala krig. Konflikten som Macron og NATO-maktene forbereder, ville være en forødende global konflikt, med sikte på å opprettholde imperialist-maktenes hegemoniale verdensposisjon.
Imperialist-pressen innrømmer at dette er hva NATO forbereder, når den snakker åpenere om sin appetitt. Derfor skrev det innflytelsesrike britiske ukemagasinet The Economist i januar at «kraftige, langsiktige endringer i geo-politikk og spredningen av ny teknologi eroderer den ekstraordinære militære dominansen som Amerika og landets allierte har nytt godt av. Konflikt av en målestokk og av en intensitet ikke sett siden andre verdenskrig er igjen tenkelig. Verden er ikke forberedt.»
Disse linjene utgjør en advarsel om at menneskeheten er på randen av en ny verdenskrig. De setter et kaldt lys på hva Berlin, Madrid, Paris og Trump-administrasjonen forbereder, det vil si konflikt «av en målestokk og av en intensitet ikke sett siden andre verdenskrig». Derfor har Sverige også gjenopptatt årlig publisering av en bok som er bestemt for hele den svenske befolkningen om hva de har å gjøre i tilfelle atomkrig, og Kreml ga i november ut instruksjoner om at russisk industri skulle være forberedt på total krigsmobilisering.
For europeiske arbeidere – som viser økt opposisjon mot politikken som pålegger fastfrysing eller nedskjæringer i lønningene, og sosiale innstramminger over hele Europa siden Wall Street-krasjet i 2008 og den økonomiske krisen – er det også en advarsel om arbeidsklassens oppblussende kamper. I 2018 er det allerede tatt stor-skala streikeaksjoner av tyske og tyrkiske metallarbeidere og britiske jernbanearbeidere. I Frankrike har pleiehjemansatte streiket og jernbanestreiker forberedes mot Macrons privatiseringsplaner.
Det vil være umulig å forsvare lønningene og arbeiderklassens sosiale rettigheter i Europa uten en politisk kamp mot militarisme og krig, der de viktigste allierte for arbeiderne i Frankrike vil være deres klassebrødre og søstre i de andre landene.