Trump-administrasjonen forventes å kunngjøre i dag hvordan den vil anvende tolltariffene på stål og aluminium som ble skissert i forrige uke. Mens en fullskala global handelskrig ennå ikke har brutt ut, manøvrerer stormaktene for en forestående konflikt.

I går sa EUs handelskommissær Cecilia Malmström at EU ville ta saken til Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) og samarbeide med andre dersom Trump gikk videre. Hun bekreftet at EU har utarbeidet en liste over produkter som ville bli gjenstand for tariffer i en størrelsesorden på 2,83 milliarder euro hvis USA fortsetter. Målene kan inkludere visse typer bourbon-whiskey og matvarer som peanøttsmør, tranebær og appelsinjuice, samt Harley Davidson motorsykler.

Malmström sa hun var motvillig mot å bruke begrepet «handelskrig» og at EU ikke ville at dette «går ut av rett størrelsesorden». Men hun la til: «Vi må treffe visse tiltak hvis dette skulle skje. Det risikerer et alvorlig slag for den europeiske økonomien og for våre arbeidere.»

De europeiske maktene håper å bli holdt utenfor fordi de er strategiske allierte av USA, slik at de «nasjonale sikkerhetsårsakene» som Trump begrunnet tiltakene med ikke skulle gjelde for dem.

Men dette argumentet, som ble fremmet av den nå tidligere lederen for Trumps Nasjonale økonomiske råd Gary Cohn, som sa opp på tirsdag, holder ikke vann nå som de økonomiske «America First»-nasjonalistene bemektiger seg større kontroll i Det hvite hus.

Trump anvendte en pressekonferanse med den svenske statsministeren Stefan Löfven tirsdag for å blinke ut EU for angrep. «Den europeiske union har vært spesielt hard mot USA,» sa han. «De gjør det nesten umulig for USA å gjøre forretninger med dem. Og likevel sender de sine biler og alt annet ...»

Dette var en klar trussel om at hvis EU responderer på stål- og aluminiumstariffene, vil USA slå tilbake med tiltak mot biler.

Canada – den største eksportøren av stål til USA – og Mexico har også bedt om unntak fra tariffplanen. Trump-administrasjonen sa at slike ekskluderinger avhenger av de to landene bøyer seg for amerikanske krav i den pågående reforhandlingen av Den nord-amerikanske frihandelsavtalen (NAFTA).

Finansminister Steven Mnuchin fortalte CNBC i går at det var en mekanisme for å «skille ut» land fra tariffene. Men den ville bare gjøres gjeldende i den utstrekning at USA «lyktes» med reforhandling av NAFTA.

I et tv-intervju i går forsøkte handelsminister Wilbur Ross å levere en forsonende tone. «Vi prøver ikke å sprenge verden,» sa han. «Det er ikke vår hensikt.»

Likevel har administrasjonens handlinger helt konkrete globale konsekvenser, som Det amerikanske handelskammer, en av landets største business-lobby-grupper, bemerket.

«Det amerikanske handelskammeret er veldig opptatt av de økende utsiktene til handelskrig, noe som vil sette det økonomiske momentet som er oppnådd gjennom administrasjonens skatte- og reguleringsreformer i fare,» erklærte en offisiell uttalelse. «Vi oppfordrer administrasjonen til å ta denne risikoen på alvor og spesifikt om å avstå fra å innføre nye verdensomspennende tariffer på stål og aluminium.»

De amerikanske tiltakene har forårsaket bestyrtelse i styrende politiske og finansielle kretser rundt om i verden. Guvernøren for Reserve Bank of Australia Philip Lowe angrep Trump-tiltakene og advarte om at eskalering og gjengjeldelser ville produsere et «veldig stort sjokk for verdensøkonomien».

Lowe sa at trekkene var «svært beklagelig og dårlig politikk», men var håndterbare for verdensøkonomien forutsatt at de var begrenset til to næringer. Han uttrykte håp om at andre land bare ville «sitte stille og ikke gjøre noe», og sa: «Det er det vanskeligste å gjøre i noen tilfeller, fordi det er et politisk imperativ i noen land å svare på det som ses som en urettferdig handling.»

Et tema som dukker opp fra opposisjon i USA er ikke en avvisning av handelskrig som sådan, men bekymringer for at Trump-administrasjonen har brukt et skjemt instrument som treffer amerikanske strategiske allierte i stedet for den egentlige motstanderen, Kina.

I Wall Street Journal noterte Greg Ip at USA ikke var det eneste landet med utfordringer om handel. Det var «utallige andre» når det gjaldt Kina.

«For president Donald Trump, kan dette være en mulighet til å lede en koalisjon mot Kinas rov-opptreden angående handel. I stedet truer han med en handelskrig mot de landene som ville utgjøre en slik koalisjon, over varer som er mye mindre avgjørende for amerikansk økonomi og nasjonal sikkerhet enn de sektorene som er truet av Kinas ekspropriering av immaterielle rettigheter.»

Denne tilnærmingen ble reflektert i et brev 107 republikanske kongressrepresentanter sendte til Trump i går, som uttrykte «dyp bekymring» for muligheten for vidtrekkende globale tariffer på stål og aluminium.

Med en advarsel om «utilsiktede negative konsekvenser» for den amerikanske økonomien, sa brevet: «Vi støtter din beslutning om å adressere forvrengninger forårsaket av Kinas urettferdige praksis, og vi forplikter oss til å handle med deg og våre handelspartnere for meningsfulle og effektive tiltak.»

Sist august lanserte kontoret for USAs Handelsrepresentant en undersøkelse i henhold til Seksjon 301 i USAs handelslov fra 1974 for å avgjøre om kinesiske handlinger i forbindelse med teknologioverføring, immateriell eiendom og innovasjon var urimelige og skadelige for amerikanske interesser.

Undersøkelses-rapporten er forventet innen uker. I henhold til lovgivningen har presidenten makt til å gjengjelde for det som anses å være urettferdig handelspraksis. En amerikansk undersøkelse som ble gjennomført i fjor hevdet at det årlige tapet for amerikansk økonomi fra forfalskede varer, piratkopiert programvare og tyveri av forretningshemmeligheter var minst 225 milliarder dollar og kanskje var så høyt som 600 milliarder dollar. Den utpekte Kina som hovedsynderen.

Bloomberg rapporterte at «under det alvorligste scenariet som vurderes, kunne USA pålegge tariffer på et bredt spekter av kinesisk import fra sko og klær til forbrukerelektronikk». De siterte to personer «kjent med saken» som uttalte seg på betingelse av anonymitet.

Kina har så langt vedtatt en lavmælt tilnærming til stål- og aluminiumtariffer, hovedsakelig fordi de ligger langt nede på listen over land som eksporterer metallene til USA. Men det er nesten sikkert at landet vil svare på tiltak under Seksjon 301.

I en Twitter-post i går som signaliserer at hans administrasjon girer opp til handling, erklærte Trump: «USA handler raskt på tyveri av immaterielle rettigheter. Vi kan ikke tillate dette å skje, som det har gjort i mange år!»

Financial Times sin økonomi-spaltist Martin Wolf bemerket denne uken at Trumps tiltak for stål og aluminium sannsynligvis ikke ville bli de siste. Det var «mer sannsynlig at de var begynnelsen på slutten av den regel-styrte multilaterale handelsorden som USA selv opprettet».

Denne vurderingen støttes av Cohns avgang etter at han i det minste hadde forsøkt å moderere tiltakene. Det er et sikkert tegn på at uansett hva den endelige utformingen av stål- og aluminiumtariffene blir, betyr innføringen av dem starten på en nedstigning mot global handelskrig av en skala som ikke er sett siden de katastrofale konfliktene på 1930-tallet – de som spilte en vesentlig rolle for å skape betingelsene for Den andre verdenskrigen.