Den amerikanske presidenten Donald Trump har undertegnet en proklamasjon som pålegger en 25 prosent tariff på stålimport og 10 prosent for aluminium, som trer i kraft om 15 dager.

Mer enn 85 år etter signeringen av ‘Smoot-Hawley Tariff Act’ – loven som bidro til å intensivere Den store depresjonen rundt om i verden – vender den amerikanske styringseliten seg igjen til proteksjonisme, som er forkammeret for verdenskrig, der den står overfor sammenbruddet av etterkrigsordenen. Ikke bare Kina, men EU og også andre amerikanske allierte har lovet å gjengjelde, og dermed truer en nedstigning til åpen handelskrig som bare kan fremskynde en militær «stormakt»-konflikt.

Canada og Mexico har begge blitt unntatt fra bestemmelsene mens forhandlingene om en revisjon av Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) pågår, for å presse de to landene til å bøye seg for amerikanske krav.

I sine bemerkninger under signeringsseremonien for proklamasjonen i går, sa Trump at USA ville holde igjen pålegg av tariffer for de to landene «på grunn av den unike karakteren av vårt forhold til Canada og Mexico» for å se «om vi kan inngå en avtale om NAFTA». Men han advarte om at hvis det ikke ble noen avtale «da vil vi si opp NAFTA, og vi må begynne forfra igjen». Hvis det ble inngått en revidert avtale ville det ikke bli pålagt dem noen tariffer.

Trump var flankert av fagforenings- og administrasjonsrepresentanter som støtter tiltakene da han annonserte tariffene. Disse inkluderte representanter fra United Steel Workers Union, der lederen Leo Gerard har høylytt støttet Trumps handelskrigstiltak og hevdet at de er nødvendige for å «bevare USAs stål- og aluminiumindustrier».

Trumps bemerkninger under signeringsseremonien var i tråd med den krigerske gjennomgangstonen fra 2016-kampanjen og fra hans innvielsestale. «I dag forsvarer jeg amerikansk nasjonal sikkerhet ved å sette takster på utenlandsk import av stål og aluminium,» sa han.

Kunngjøringen av proklamasjonen kom etter en uke med konflikt i Det hvite hus etter at planene ble offentliggjort den 1. mars. Gary Cohn, sjefen for Trumps økonomiske nasjonalråd, meldte sin fratredelse i opposisjon mot tiltakene etter å ha tapt drakampen mot de nasjonalistiske «America First»-økonomene anført av Peter Navarro, direktøren for Det nasjonale handelsråd i Det hvite hus. Navarro er kjent som en innbitt kritiker av handelspolitikken til både Tyskland og Kina.

I tillegg til trusselen som henger over Canada og Mexico under NAFTA-forhandlingene, klarlegger kunngjøringen betingelser for å bli unntatt fra tariffene. De er ensbetydende med at land må stå med lua i hånda og trygle med USA. Japan og Australia vil kunne sikre seg innrømmelser, men det er usannsynlig at de vil bli utvidet til å inkludere Sør-Korea, som er en stor ståleksportør, fordi det er administrasjonens oppfatning at landet fungerer som videreformidler av kinesisk stål.

«Vi må beskytte og bygge våre stål- og aluminiumsindustrier, samtidig som vi viser stor fleksibilitet og samarbeid med de som er våre virkelige venner,» sa Trump under signeringsseremonien.

Et av trekkene ved Trumps bemerkninger, både etter et regjeringsmøte tidligere på dagen der han kritiserte Tyskland for ikke å bidra rettmessig til NATO og ved undertegningen, var fiendtligheten mot Europa som betegner en økende splittelse i de transatlantiske relasjonene. Han sa at «mange av de landene som har vært de verste på handel og militær» var land som er våre allierte, eller likte å kalle seg det.

Den initielle erklæringen om tariffene kom den 1. mars, med EU som umiddelbart responderte med å annonsere utsikter for mottiltak. Trump reagerte med følgende tweet sist lørdag: «Hvis EU ønsker å ytterligere øke sine allerede massive tariffer og barrierer for amerikanske selskaper som gjør forretninger der, da vil vi ganske enkelt sette en skatt på bilene deres som strømmer inn i USA. De gjør det umulig for våre biler (og mer) å selges der.»

På en pressekonferanse i Frankfurt i går svarte Mario Draghi, presidenten for Den europeiske sentralbanken, på Trump-tiltakene. «Det som slår meg, er at uansett hvilken overbevisning man måtte ha om handel, så er vi overbevist om at tvister må diskuteres og løses i et multilateralt rammeverk. Unilaterale avgjørelser er farlige.»

«Det er en viss bekymring for tilstanden i de internasjonale relasjonene, fordi hvis du pålegger dine allierte tariffer, da må man undres på hvem dine fiender er,» sa han.

Fiendtlighet mot Europa kom også til uttrykk i kommentarer fra handelsminister Wilbur Ross i hans kommentarer til Fox Business Network på onsdag, der han svarte på kritikk om at tariffene som ble introdusert under «nasjonale sikkerhets»-bestemmelser fra en del av amerikansk lovgivning fra 1962, bryter med Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler.

«Vår WTO-avtale, akkurat som alle våre frihandelsavtaler, har en spesiell avgrensning for nasjonalsikkerhet. Jeg mener det er dristig av EU å definere for oss hva som er vår nasjonale sikkerhet,» sa han.

I et intervju på CNBC etter proklamasjonen ble Ross spurt om mulige administrasjonsplaner om å pålegge en 25 prosent tariff på europeiske biler dersom det kom gjengjeldelser som svar på stål- og aluminiumsforanstaltningene. Ross nektet å diskutere detaljer, men sa det er «mange ting vi vurderer».

Kritikk av Trump-tiltakene har også kommet fra visse hold innen Det republikanske partiet, men fra det ståsted at tariffer og andre tiltak burde rettes mot Kina og ikke påvirke Amerikas allierte.

I kjølvannet av utstedelsen av et brev på onsdag fra 107 republikanske kongressrepresentanter mot Trumps tiltak, leverte Paul Ryan, republikanernes talsmann i Kongressen, en uttalelse som opponerte mot Trumps proklamasjon.

Han sa at han var uenig med tiltakene og fryktet «utilsiktede konsekvenser». Mens han var «fornøyd» med at presidenten hadde tatt med et unntak for noen amerikanske allierte, burde det utvides.

«Vi vil fortsette med å oppfordre administrasjonen til å avgrense denne politikken slik at den kun er fokusert på de landene som bryter handelsretten,» skrev han, og understreket spesielt «dårlig praksis fra nasjoner som Kina».

Det kinesiske svaret har hittil vært relativt dempet, med tjenestemenn som bare har utstedt generelle advarsler om et tilsvar og pekt på farene ved å forlate reglene i det globale handelssystemet.

I samtaler med reportere under den årlige sesjonen av Den nasjonale folkekongressen sa Kinas utenriksminister Wang Yi at enhver handling rettet mot Beijing ville få «en berettiget og nødvendig respons», og advarte om at økt proteksjonisme ville skade verdensøkonomien og også USA.

«En handelskrig er aldri den rette løsningen,» sa han. «Resultatet vil bare bli skadelig for alle.»

Nøkkelspørsmålet for Kina vil være resultatet av tiltak som Trump-administrasjonen vurderer i henhold til Artikkel 301 i Handelsloven fra 1974, om å iverksette tiltak mot kinesisk praksis med hensyn til høyteknologi og intellektuelle eiendomsrettigheter som anses å skade amerikanske interesser.

En vesentlig indikasjon på hva svaret vil bli ble gitt ved inngrepet fra Utvalget for utenlandske investeringer (CFIUS) denne uken. Utvalget utstedte et offentlig brev med advarsel mot den foreslåtte overtakelsen av det San-Diego-baserte teknologiselskapet Qualcomm av det Singapore-baserte firmaet Broadcom, med henvisning til nasjonale sikkerhetsgrunner.

Qualcomm er en av de største produsentene av data-chips for iPhone og Android-enheter og er involvert i forskning for utvikling av et 5G-nettverk. CFIUS hevdet at Broadcom-overtakelsen ville redusere Qualcomms langsiktige teknologiske konkurranseevne og «ville ha betydelig innvirkning på USAs nasjonale sikkerhet» og «by en åpning for Kina til å utvide sin innflytelse på 5G-standard-defineringen».

Referansen til «nasjonal-sikkerhet»-anliggender – det prinsippet som Trump påberoper seg med hensyn til stål og aluminium – peker på at den handelskrig som er under oppseiling, iverksatt av USA, er uløselig bundet opp til fremveksten av militarisme og den voksende krigsfaren.