USAs «allierte» klamrer etter tariff-unntak

Av Nick Beams
10 March 2018

USAs strategiske allierte rundt om i verden søker etter måter å få egne unntak for tolltariffene Trump-administrasjonen legger på stål og aluminium med henvisning til «nasjonale sikkerhets»-hensyn.

Oppmerksomheten denne helgen vil bli rettet mot Europa og Brüssel der Cecilia Malmström, EUs forhandlingssjef for handelsrelasjoner, i dag treffer den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer.

Møtet ble ikke satt opp som direkte svar på Trumps tiltak – det ble planlagt for 10 måneder siden for å diskutere, blant andre saker, overkapasiteten i globale stålmarkeder. Men det tegner nå til å bli en indikasjon på hvordan begge sider vil føre saken videre.

Sist onsdag truet EU med å pålegge USAs eksport til Europa kontra-tariffer hvis USAs tiltak blir satt ut i livet, blant annet for bourbon-whiskey og ulike næringsmidler for rundt regnet 3,5 milliarder dollar.

I en paneldiskusjon i Brüssel i går tok Malmström igjen opp spørsmålet om Trump-administrasjonen, og understreket det strategiske forholdet mellom EU og USA.

«Vi hadde vært i forhandlinger med våre amerikanske venner over ganske lang tid for å gjøre det klart for dem at mens vi deler deres bekymringer om overkapasitet i stålsektoren, så er dette ikke den rette måten å håndtere det på,» sa hun.

«Og det er absolutt ikke den rette måten å inkludere Europa i det, for vi er venner, vi er allierte, vi jobber sammen, vi kan ikke på noen måte være en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, så vi regner med å bli utelukket fra tiltakene.»

Indikasjonene så langt er imidlertid at EU vil bli vist døra. Peter Navarro, direktøren for Det nasjonale handelsutvalget i Det hvite hus, som var blant de ledende pådriverne for tiltakene, er en innbitt motstander av både Kina og Tysklands handelspraksis. Trump responderte tidligere på trusler om EU-gjengjeldelser med en advarsel om at de kunne pålegges tolltariffer på amerikansk import av europeiske biler.

Malmström sa at hun håpet EU ville oppnå unntagelse for tiltakene. Hvis ikke ville EU og andre land ta opp saken i Verdenshandelsorganisasjonen (WTO). «Vi forbereder også med medlemslandene en liste over re-balanserings-tiltak [pålegg av tolltariffer på amerikanske varer] som muligens kan settes i kraft,» sa hun. «Selvfølgelig håper vi at det ikke vil bli tilfelle, fordi ingen har interesse av å eskalere denne situasjonen. Men hvis vi må, så er det det vi vil gjøre.»

Kampen om unntak truer med å utdype splittelsen mellom Storbritannia og resten av EU, der Storbritannia fortsatt formelt er medlem til tross for Brexit-avstemningen. Splittelser har oppstått over kunngjøringen om at den britiske ministeren for internasjonal handel Liam Fox reiser til Washington neste uke for å «maksimere Storbritannias sak for unntak».

Ifølge én presserapport sa EU-kilder at hvis Storbritannia fikk sikret seg gunstige vilkår, ville Brüssel betrakte det som et «tillitsbrudd» og det ville være imot EUs regler.

I tv-kommentarer understreket Fox at Storbritannia ikke var i samme posisjon som EU. «Vi produserer svært høyverdig stål, og noe av det kan ikke anskaffes innen USA – så derfor vil disse tolltariffene ganske enkelt bare skyve opp prisen på stål der. Vi lager også stål til det amerikanske militærprogrammet, så det er dobbelt absurd.»

Men Europakommisjonens posisjon er at den ikke vil tolerere spesialbehandling for Storbritannia eller andre EU-medlemmer som ønsker å inngå en egen avtale.

Kommisjonens visepresident med ansvar for handelspolitikk Jyrki Katainen, sa i går: «Vi kan ikke akseptere at EU deles inn i ulike kategorier. Vi ønsker ikke å se en splittelse mellom medlemslandene.»

Den tyske kansleren Angela Merkel sa hun ville overlate forhandlinger om tolltariffene til EU, men at Tyskland så på tiltakene «med bekymring». Hun støttet EUs plan for mottiltak, men «preferansen burde være forhandlinger».

Japan, som er alliert av USA, søker også å bli unntatt, hvilket også Sør-Korea gjør, men som derimot kan bli hardt rammet.

På en pressekonferanse i går sa Japans handels- og industriminister Hiroshige Seko: «Det er ekstremt beklagelig, og jeg vil gjerne jobbe med amerikanerne for å frita oss. Direkte gjengjeldende tiltak er ikke til noen lands fordel. Jeg vil gjerne vurdere det nødvendige tilsvaret innen WTO-rammeverket.»

Sør-Korea har så godt som ingen sjanse for å bli unntatt fordi USA anser landet som en formidlingskanal for billig, omarbeidet kinesisk stål.

Håp om at WTO og den såkalte regel-baserte-orden kan hindre et pådriv mot åpen handelskrig er basert på en manglende erkjennelse av konsekvensene av skiftet som blir foretatt av USA.

Den dominerende posisjonen i Det hvite hus er at WTO-systemet har arbeidet mot USAs interesser. Denne oppfatningen er ikke et påhitt av Trump og hans «America First»-støttespillere. Det fremkom under Obama-administrasjonen, som forsøkte å utvikle nye ordninger for å plassere USA i sentrum av et nettverk av økonomiske pakter, som Trans-Pacific Partnership (TPP).

Robert Zoellick, som var USAs handelsrepresentant under president George W. Bush, påpekte i gårsdagens paneldebatt om handel i Brüssel de vidtgående konsekvensene av enhver WTO-dom over Trump-tiltakene.

«Her er risikoen: WTO bestemmer, vel, EU, eller den som fremmer saken får rett, og dette er ikke nasjonal sikkerhet,» sa han.

«Men hva skjer så når [handelsminister] Wilbur Ross eller noen annen sier ‘stopp et øyeblikk. Disse menneskene i Genève kan bestemme hva som er Amerikas nasjonale sikkerhet. Burde vi [USA] være en del av WTO?»

«Eller omvendt, WTO sier ‘vel, vi lar landene bestemme sin egen nasjonale sikkerhet’. Da har du skapt et veldig stort smutthull.»

Med andre ord fører den objektive logikken bak USAs tiltak, basert på påberopelsen av «nasjonal sikkerhet» – det å binde handel til militære hensyn – til et sammenbrudd av hele etterkrigstidens handelssystem. Det som står igjen er å gå tilbake til ‘dog-eat-dog’-relasjonene som fikk så katastrofale konsekvenser på 1930-tallet, og som spilte en viktig rolle for å legge forholdene til rette for Den andre verdenskrigen.

Opposisjon mot Trumps tiltak i amerikanske styringskretser er ikke grunnlagt på de katastrofale globale implikasjonene. Innsigelsen er at de har blitt feilrettet og burde være tydeligere fokusert på å sikre allierte for en konflikt med Kina.

Presidenten for US Business Roundtable Josh Bolten, som var stabsjef i Det hvite hus under president George W. Bush, oppsummerte denne posisjonen i et intervju med Financial Times.

«De fornærmer og skader nettopp de menneskene vi trenger for å hjelpe oss med Kina-problemet,» sa han. «Unntak gjør bare en veldig dårlig beslutning litt mindre dårlig. Alle de store problemene med beslutningen består.»