Nesten 60.000 britiske bilister saksøker den tyske bilgiganten Volkswagen AG (VW) for deres sentrale rolle i «Dieselgate»-utslippskandalen som tåkela bilindustrien i 2015.
Saken starter denne måneden ved Høyesterett i London og vil bli en av de største ‘class-action’-foretaks-rettsaksbehandlingene som har blitt ført for britiske domstoler (o. anm.: ‘class action’: anklager er en gruppe representert av én). Et eget søksmål er forestående for Høyesterett i Belfast Nord-Irland, der opptil 70.000 VW-vognførere kan bli tilkjent erstatning.
Totalt har VW solgt 1,2 millioner dieselbiler i Storbritannia utstyrt med den nå beryktede «jukse-enheten» av en programvare, som var designet for å manipulere laboratorie-esksos-tester. VW solgte 11 millioner manipulerte kjøretøy over hele verden fra 2008 til 2015, derav nesten 9 millioner solgt i Europa.
Utslippsaken angår flere VW-modeller, blant annet Golf, Beetle, Jetta og Passat, samt VW-produserte Audi-, Porsche-, Skoda- og Seat-kjøretøy utstyrt med firmaets Turboladede-direkteinsprøytning-«ren diesel»-motorer.
Uavhengige på-veien-tester som måler reelle utslipp under kjøring har vist at motorer pumper ut dødelige nivåer av nitrogenoksid (NOx) som overstiger den lovlige grensen i USA så mye som 40 ganger, der hvor VWs utslippsjuks først ble avslørt.
Nye åpenbaringer kom fram i år fra en lignende rettsak i USA som avslørte at firmaet sammen med de tyske bilprodusentene BMW og Daimler hadde finansiert pseudo-vitenskapelige diesel-eksos-tester på mennesker og aper, for å imøtegå den voksende mistanken om utslippsjuks fra 2014. VW inngikk forlik i ‘class act’-saken i forrige måned for en ikke oppgitt sum.
NOx, som er den vesentligste gasskomponenten i dieseleksosen, er en av hovedbestanddelene i dannelsen av ozon ved bakkenivå eller smog, og har vært knyttet til flere typer kreftforekomster, inkludert lunge- og tarmkreft, samt astma, bronkitt og emfysem.
Dieselutslippssvindelen kommer synkront med EU-medlemslands systematiske tilsidesetting av fastlagte luftforurensningsmål. Ifølge Guardian bryter «23 av EUs 28 medlemsland og 130 av byene» konsekvent lovpålagte luftkvalitetsterskler. Dette inkluderer 16 britiske byer, med London, Glasgow, Birmingham og Leeds blant de verste forurenserne.
Anslagsvis 40.000 for tidlige dødsfall inntreffer i Storbritannia hvert år på grunn av luftforurensning, hvilket også tilsvarer svimlende £ 20 milliarder i helsekostnader.
Som med Grenfell-Tower-brannen i juni i fjor som drepte 71 høyblokkbeboere, er utslippskandalen nok et rystende uttrykk for den menneskelige kostnaden av flere tiår med dereguleringspolitikk pålagt av suksessive britiske regjeringer, både fra Tory- og Labour-partiet, i samspill med forskjellige EU-myndigheter.
EU-parlamentets Generaldirektorat for internpolitikk utførte en selv-inkriminerende studie som respons på Dieselgate. Den konkluderte med at europeiske forskrifter er «mer tilpasset oppgaven med å sikre at medlemslandene ikke bruker lover om bilutslipp til å straffe produsenter fra andre medlemsland» og for å fremme «fritt omløp av kjøretøy på det europeiske markedet», i stedet for å tjene til å «optimalisere effektiviteten av miljølovgivningen».
Faktisk har nesten alle storprodusentene og diesel-kjøretøy-modellene nå blitt involvert i utslippssvindelen.
Uavhengige utslipp-på-vegen-tester overvåket av Det internasjonale rådet for ren transport fant at Volvo S60, Renaults Espace Energy, Nissans X-Trail og FCAs Jeep Renegade var blant de største forurenserne på veien som alle overgikk EUs juridiske utslippsgrense – som med 80mg/km er det dobbelte av den amerikanse grenseverdien for Nox-avgasser – med en faktor på ti eller mer.
Motorstyringssystemet som inneholder «jukse-enheten» – produsert av det multinasjonale tyske ingeniør- og elektronikkforetaket Robert Bosch GmbH – leveres på tvers av hele bransjen.
Bosch bestrider nå flere ‘class-action’-rettsaker i USA over 1,5 millioner kjøretøy produsert av VW, Daimler, Fiat Chrysler Automobiles (FCA) og GM. Ford står også overfor et søksmål over salg av anslagsvis 500.000 pickup-trucker utstyrt med Bosch-programvare som tildekker NOx-utslipp på mer enn 50 ganger den amerikanske lovgrensen.
Likevel har bare VW blitt anklaget av noen regjering, og bare i USA. VW oppnådde et forliksoppgjør med det amerikanske justisdepartementet tidlig i fjor, som involverte 4,3 milliarder dollar i kriminelle og sivile bøter og påtale for en håndfull ingeniører og lav-nivå-ledere. Foretaket har også vedgått å kjøpe tilbake og reparere 480.000 biler, til en kostnad på rundt 18 milliarder dollar.
Selv om denne rettsslutningen er uovertruffen i alvorlighetsgrad, er mye av disse pengene allerede henta inn igjen gjennom skatteavskrivninger og VWs pågående angrep mot arbeidsplasser, lønninger og forhold på tvers av foretakets globale arbeidsstyrke. Selskapet doblet overskuddet i 2017.
For å plassere dette i sin rette sammenheng, kan nevnes at GM oppnådde en symbolsk $ 900 millioner avtale med Obama-administrasjonens justisdepartement i 2015 over en tenningsbryterfeil som drepte 124 mennesker og skadet 275, og som angikk 29 millioner biler over hele Nord-Amerika. Firmaet dekket over feilen i mer enn et tiår og unngikk enhver strafferettslig forfølgelse.
Denne utblinkingen av VW over Dieselgate er bundet opp med den skarpt tiltagende handelskrigen mellom Amerika og EU, og spesielt Tyskland. De globale tariffene for import av stål og aluminium, som president Trump nylig annonserte, representerer bare den siste salven i denne konflikten, som i økende grad blir utkjempet med begrunnelsen «nasjonal sikkerhet» og understøttes av rivaliserende militæroppbygging. Bilindustrien dukket opp som et viktig mål denne uken, med Trump som truer med å «pålegge en skatt» på biler produsert i Europa hvis EU gjengjelder med barrierer mot amerikansk eksport.
I denne sammenhengen har EU og medlemstatene stått fast bak VW fra begynnelsen av utslippskandalen, og skjermet foretaket fra både kriminell eller sivil straff innen Europa.
Hvis sammenlignbare nivå for juridisk ansvar skulle erkjennes i EU som på den andre siden av Atlanterhavet – med dieselkjøretøy som utgjorde 53 prosent av salget av nye biler i 2015, sammenlignet med mindre enn 1 prosent for det amerikanske markedet – kunne det beløpe seg til mange hundre milliarder dollar, og en uopprettelig skade for den strategiske posisjonen til hele den europeiske bilindustrien på verdensmarkedet.
EU-kommisjonen har bare bedt om at Volkswagen reparerer de berørte dieseldrevne kjøretøyene som en «kommersiell gest» for å hjelpe til å «motvirke tiltak for at det reises sivile erstatningskrav i medlemslandene».
VW har allerede mottatt tusenvis av klager over drastisk redusert motorytelse og drivstofføkonomi og til og med motorsvikt etter fjerning av jukse-enheten. I henhold til konfidensielle kilder som er sitert av EUObserver, har foreløpige tester utført av EU-forskere avslørt at utslippene faktisk blir verre av programvareoppdateringen.
Responsen fra kapitalistmyndighetene i Europa og Nord-Amerika har vært helt utilstrekkelig både hva angår å takle helsekrisen og bilførernes økonomiske kostnader. Foruten VW har ingen andre firma blitt bedt om å kalle tilbake eller erstatte sine biler.
Forbud mot diesel eller pålegg av avgifter er blitt foreslått i en håndfull byer, inkludert London, Stuttgart og Düsseldorf i Tyskland, samt Paris, Athen, Madrid, København og Mexico City – i det som faktisk utgjør en enorm subsidiering av bilindustrien på arbeiderklassens bekostning.
Millioner av mennesker, selv de med relativt nye biler, møter enten en drastisk begrensning av sin mobilitet eller betydelige direkteutlegg og forgjeldelse for en oppgradering til et kjøretøy som holder tritt med de nyeste Euro-6-utslippsstandardene (introdusert i september 2015). I Tyskland oppfyller for eksempel bare 2,7 millioner av de 15 millioner dieselbilene på tyske veier denne standarden. Videresalgsverdien for dieselbiler forventes også å stupe.
I lys av regjeringenes passivitet har europeiske bilister blitt tvunget til å engasjere private advokatfirma på en «ingen-erstatning-ingen-utlegg»-basis. London-rettssaken er allerede forsinket i mer enn et år mens rivaliserende advokatfirma har kjempet om den lukrative rettigheten til å representere fordringshaverne for britiske domstoler i ‘class-action’-saken.
Multinasjonale advokatselskap – som det australske firmaet Slater and Gordon som representerer de fleste fordringshaverne i denne rettssaken, sammen med tredjepart-finanspartnere – kan komme til å tjene voldsomt på enhver kommende kompensasjon. Som Financial Times nylig forklarte utsiktene: «150 til 300 prosent avkastning på investeringen for en vellykket sak regnes som typisk.»