Betydningen av elevers masseprotester mot våpenvold i Amerika

16 March 2018

Nesten en million elever forlot sine klasserom for å protestere mot våpenvold og masseskytinger i Amerika på onsdag, som var månedsmarkeringen for massakren på en videregående skole i Parkland i Florida.

‘Walkouts’, samlinger og demonstrasjoner fant sted i hver delstat, så vel som i det amerikanske territoriet Puerto Rico. Protester ble også holdt internasjonalt, blant annet av elever i Japan, Tanzania, Israel, Island, Mexico, Colombia, Australia, Tyskland og i mange andre land over hele Europa.

Onsdagens protester er en opptakt til demonstrasjonen organisert av de overlevende elevene fra Parkland for lørdag 24. mars. Det forventes minst en halv million mennesker til en marsj i Washington DC, og det er planlagt nesten 800 demonstrasjoner i hver amerikanske delstat og i dusinvis av land verden rundt.

Det umiddelbare fokuset for demonstrasjonene, som er tungt promotert av Det demokratiske partiet og hovedstrømsmediene, er på våpenkontroll. Fra det politisk etablissementet er «løsningene» som tilbys begrenset til enten mer militarisering og polititilstedeværelse på skolene eller restriksjoner på kjøp av skytevåpen, som uunngåelig vil bli brukt til å styrke statens maktmidler.

Både republikanerne og demokratene ignorerer de underliggende årsakene til skolevolden -

den enestående sosiale ulikheten, uendelig krig, konsekvensene av samfunnets militarisering og underfinansieringen av utdanning og sosialprogrammer – fordi en seriøs granskning av dette sosiale fenomenets røtter ville avsløre deres egen rolle i å ha skapt den sosiale krisen som det har utviklet seg fra.

Akkurat som det er mer grunnleggende årsaker bak epidemien av skoleskytinger, er det mer grunnleggende årsaker til utbruddet av storskalaprotester blant unge mennesker. Det er en utbredt følelse blant disse ungdommene at hvor enkelt og hvor hyppig de blir massakrert på amerikanske skoler, er symptomatisk for den likegyldigheten og den forakten som landets styrende oligarki har for deres liv.

I samtaler med high-school-elever på tvers av hele landet fant Internasjonal ungdom og studenter for sosial likestilling (International Youth and Students for Social Equality - IYSSE) at studenter som deltok i demonstrasjonene, var opptatt av langt mer vidtrekkende spørsmål enn våpenkontroll.

I New York forklarte elever at de deltok i begivenheten på grunn av spørsmålet om tilgang til helsetjenester, spesielt mental helse. I Washington DC fordømte elevene militærbudsjettet og krigspådrivet. I San Diego fordømte elever hele det politisk etablissementet og sa at de mener «regjeringen drives av foretak».

Kenton, en elev fra Flint i Michigan, snakket om hvordan sosiale forhold har formet hans generasjons perspektiv: «Et eller annet sted dypt inne vet folk at de har blitt tildelt en dårlig hånd, og de vil gi den tilbake. Da mine foreldre og besteforeldre kom hit fra England, kunne du ha en god jobb ved å arbeide på en fabrikk. Men nå, med mindre du har en høyskoleutdanning og jobber innen et bestemt felt, kommer du sannsynligvis til å ende opp med å jobbe for Walmart eller på en bensinstasjon.»

Vurder livserfaringen til arbeiderklasseungdom på siste årstrinn på high school (videregående skole) på tvers av USA. Født ved århundreskiftet vil de ha vært ved ett-års-alderen da Bush-administrasjonen erklærte den åpen-ende-«krigen mot terror», som skulle omfatte hele verden.

Da de var åtte åpnet det økonomiske krasjet for en flodbølge av sosial nød, der den nylig valgte demokratiske presidenten Barack Obama pøste billioner av dollar inn i Wall Street for å kausjonere ut bankene. Deres foreldre kan ha vært blant de millioner som mistet sine hjem gjennom ‘foreclosure’ (o.anm.: utkastelse p.g.a. misligholdt huslån), ble tvunget ut i konkurs eller ble kastet ut av arbeid.

Som 14-åringer vil de ha hørt nyheten om drapet på Michael Brown, som ble skutt på gata av en politimann i Ferguson i Missouri. De vil ha sett på tv hvordan SWAT-team i kamputrustning, utplassert i pansrede kjøretøy og med ladede angrepsgevær skjøt gummikuler og pepperspraybeholdere på demonstranter som protesterte mot politivold. De skulle se lignende grafiske mord fanget på video igjen og igjen over de neste årene av sin videregående-karriere. Politiet har drept mer enn 15.000 mennesker i løpet av deres livsløp.

Nå, som 18-åringer står disse ungdommene overfor en verden av arbeidsledighet, uendelige kriger, skyhøy ulikhet og enorm fattigdom. Hvis de bestemmer seg for å gå på høyskole eller universitet vil de bli tynget ned av titalls- om ikke hundrevis av tusener av dollar i lån og studiegjeld. Deres generasjon, for første gang i moderne historie, vil leve kortere liv og tjene mindre penger enn deres foreldregenerasjon.

Disse erfaringene har formet livene til den nye generasjonen arbeiderklasseungdom over hele landet. Meningsmålinger viser at flere unge i USA støtter sosialisme enn de som støtter kapitalisme. Det er et sundt hat mot den nåværende presidenten Donald Trump, som de erkjenner som den oligarkiske høyresiden av det amerikanske politiske etablissementet. Millioner er like desillusjonert over Det demokratiske partiet, som er allment ansett som et pro-foretak-parti av Wall Street og militær-etterretningstjenestene.

Hva tilbyr Det demokratiske partiet unge mennesker? Hvis demokratene lykkes med å realisere hovedkomponenten i deres motstand mot Trump – en mer aggressiv politikk mot Russland – vil det trolig bety at det initieres en krig som vil se mange av ungdommene som protesterte på onsdag sendt ut for å drepe eller bli drept for den amerikanske styringsklassens geopolitiske dominans.

Det er verdt å merke seg at selv om Det demokratiske partiet har fokusert hele sin valgstrategi på spørsmål om hudfarge, kjønn, etnisitet og andre identiteter, så har protestene mot skolevolden stort sett samlet arbeiderungdom av enhver rasemessig og etnisk bakgrunn.

Den politisk begrensede formen for disse protestene er knyttet til fagforeningenes tiår-lange undertrykkelsen av arbeiderklassens kamper. Men når klassekampen utvikler seg, som i den siste Vest-Virginia-lærerstreiken der lærerne midlertidig brøt løs fra fagforeningenes kontroll, responderte arbeidere og ungdommer kraftig, inkludert med en massedemonstrasjon av high-school-elever i Charleston, delstatens hovedstad.

IYSSE ønsker politiseringen av unge mennesker i USA og internasjonalt velkommen, som en indikasjon for hva som skal komme. Det som imidlertid mangler er en politisk strategi, et program og et perspektiv for å løse krisen som konfronterer arbeiderklasseungdom og arbeiderklassen som helhet.

Grunnårsaken til den endeløse rekken av massevold i Amerika og til alle de sosiale problemene som ungdommen står overfor ligger i det kapitalistiske systemet og den verden av mareritt det har skapt. Ungdommens og elevenes grunnleggende behov og krav kan ikke realiseres ved annet enn arbeidsklassens kamp for politisk makt, og etableringen av et sosialistisk samfunn som vil sette en stopper for ulikhet og krig.

Genevieve Leigh