Google lanserer «nyhetsinitiativ» for å sensurere politisk opposisjon og fremme hovedstrømsmedier

Av Andre Damon
22 March 2018

Google annonserte onsdag at de går i partnerskap med New York Times, Washington Post, Financial Times og andre hovednyhetskilder for å styrke deres monopol på nyhetsdekningen ved å blokkere uavhengige nyhetsorganisasjoner.

New York Times, som så sin aksjekurs stige etter kunngjøringen, sa at Googles initiativ var rettet mot å bekjempe «epidemien av falsk og upålitelig informasjon på internett», ved å «forplikte seg til å bruke $ 300 millioner over de neste tre årene for å støtte autoritativ journalistikk.»

Faktisk er Googles handling det siste skrittet i en langvarig kampanje fra de store teknologiselskapene, i samarbeid med Det demokratiske partiet og amerikanske etterretningsorganer, for å sensurere Internett.

De største medie-husene, inkludert Times og Post, har vært spydspisser i kampanjen for Internettsensur. De har sett sitt abonnementsgrunnlag erodert av veksten av opposisjonelle nyhetskilder og «borger-journalistikk». Ved å jobbe med teknologi-gigantene og etterretningstjenestene for å sensurere mindre nyhetskilder håper medie-gigantene å gjenvinne det monopolet over nyhetsdistribusjonen de holdt før fremveksten av Internett.

I april i fjor annonserte Google tiltak for å fremme «autoritativt innhold» over «alternative synspunkter», hvilket fikk søketrafikken til venstreorienterte, antikrig og sosialistiske nettsider til å stupe med over 50 prosent.

Etter Googles kunngjøring i fjor fulgte andre store teknologibedrifter etter i gjennomføringen av sine egne tiltak for å sensurere Internett. I år annonserte Facebooks administrerende direktør Mark Zuckerberg at de ville fremme «pålitelige» nyhetskilder, som New York Times, over offentlige posteringer fra enkeltpersoner og uavhengige nyhetsbyrå. På en Kongress-høring i år sa Facebook at de hadde ansatt anslagsvis 10.000 innholdsmoderatorer, og de ville doble antallet innen årets slutt.

Men til tross for Facebooks trekk for raskt å implementere etterretningsorganenes krav om Internett-sensur, har ledende demokrater, inkludert senator Mark Warner, formant dem til å gjøre mer for å slå ned på sosial opposisjon.

Midt i en voksende streikebølge av arbeidere over hele verden – inkludert Vest-Virginia- og Oklahoma-lærernes kamp denne måneden, universitetslærere i Storbritannia, og Amazon-lagerarbeidere i Spania – har ledende nyhetskilder gjentatte ganger advart om at Facebook ble brukt til mobilisere sosial opposisjon utenfor fagforeningenes rammer.

Innen denne konteksten har de store nyhetskildene, i forfølgelsen av sine egne mål, grepet tak i avsløringen om at valg-data-foretaket Cambridge Analytica i 2014 høstet personlig informasjon fra rundt 50 millioner Facebook-brukere uten deres viten. Den gang var selskapet eid av Robert Mercer, en milliardær som senere skulle støtte Trumps presidentvalgkampanje, og det ble ledet av Steve Bannon, som senere skulle bli Trumps kampanjesjef.

Mens den typen datainnhøsting som ble utført av Cambridge Analytica byr på alvorlige personvernproblemer, er medie-brannstormen som fulgte avsløringene høyst selektiv.

Cambridge Analytica hadde tilgang til bare en brøkdel av dataene som Facebook selv samler inn og anvender – ofte i hemmelighet – til politiske formål. Selskapets handlinger er dessuten gjengs for gjennomføringen av borgerlige valgkampanjer, som har kommet mer og mer til å stole på dataanalyse og kunstig intelligens (AI) for å vurdere og påvirke velgernes politiske synspunkter.

En nylig rapport fra Investor's Business Daily noterte at «i 2012 oppfordret Obama-kampanjen til å laste ned en Obama-2012-Facebook-app som, når den er aktivert, lar kampanjen samle Facebook-data både på brukerne og deres venner.» Ifølge rapporten kan opp til 190 millioner mennesker ha «hatt minst noen av deres Facebook-data sugd opp av Obama-kampanjen – uten deres kunnskap eller samtykke.»

Tidligere kampanjedirektør Carol Davidsen kommenterte Obama-kampanjens data-mining-operasjon med at «Facebook var overrasket over at vi kunne suge hele sosial-grafen, men de stoppet oss ikke når de skjønte at det var det vi gjorde.»

I lekkede e-postmeldinger publisert av WikiLeaks i 2016, sa Sheryl Sandberg, administrerende direktør (COO) i Facebook, til Clinton-kampanjerepresentanter at hun hadde «veldig» ønsket at Clinton skulle vinne, og at hun hadde møtt kandidaten og kampanjerepresentantene ved flere anledninger.

Mens tiltakene som ble truffet av Cambridge Analytica peker på et betydelig brudd på brukernes personvern, blekner de i forhold til den massive overvåkings- og innholdsoppsugingsoperasjonen Facebook selv utfører. Med hjelp fra de ledende amerikanske etterretningsorganene og Det demokratiske partiet, og under dekke av å bekjempe «falske nyheter» og ekstremistisk innhold, har de som mål å gå gjennom og sensurere alt som er lagt ut på sosial-medie-plattformen.

Enda viktigere er det at demokratenes svært selektive forargelse over Cambridge-Analytica-skandalen blir brukt til å holde Facebooks føtter til bålet, med sikte på å tvinge dem til aggressivt å sensurere sosial opposisjon under påskudd om å slå ned på på russiske «bots og troll». Mark Warner, rangert demokrat på Senatets Etterretningskomité og en ledende talsmann for Internettsensur, grep tak i skandalen for å legge press på Facebook til å erklære at de ble «misbrukt» av «russerne» i 2016-valgkampen.

Warner fortalte ABC (American Broadcasting Company) at «Facebook har siden begynnelsen av denne granskningen vært motvillig, for å si mildt, til å være fullt imøtekommende. Jeg tror det er på tide for konsernsjef Zuckerberg og andre topptjenestemenn å komme og vitne, og ikke bare fortelle en del av historien, men fortelle hele historien om deres engasjement, ikke bare med Trump-kampanjen, men deres evne til å la sin plattform misbrukes av russerne.»

I en lederartikkel med tittelen «Facebook forstår ikke» hevdet New-York-Times-spaltisten David Leonhardt at «Ved å spre falske nyhetshistorier og by en megafon til russiske troll, spilte Facebook – et langt større sosialnettverk enn Twitter – en betyningfull rolle i presidentkampanjen.»

Faktisk gjør de massive data-mining-operasjonene utført av begge partiene argumentet om at Facebook-reklamer for noen få hundre tusen dollar, angivelig kjøpt av «russere», som skal ha påvirket 2016-valget, helt absurd. Begge partiene brukte hundrevis av millioner dollar på den typen dataoperasjoner utført av Cambridge Analytica, der de søkte å analysere, kvantifisere for å påvirke de politiske synspunktene til hundrevis av millioner mennesker.

Faktisk så undergraver Leonhardt sitt eget argument ved å kalle den påståtte russiske innblandingen en «syndebukk» for valget av Donald Trump og for valgnederlaget til Hillary Clinton. Uansett så blir «syndebukken» om «russisk innblanding» brukt til å fyre opp for et enda større tilslag mot Internett, under påskudd om blokkering av «falske nyheter» og «splittende innhold».

Som bare ett eksempel på det voksende tilslaget mot ytringsfriheten på Internett har Facebook i løpet av de siste 48 timene slettet en link publisert av World Socialist Web Site til sin nylige omtale av Ken-Burns-dokumentarfilmen om Vietnamkrigen, angivelig fordi posteringen inneholdt «nakenhet». Faktisk inneholdt artikkelen kjente bilder av vietnamesiske sivile som flyktet fra USAs og de sørvietnamesiske proxy-styrkenes uhyrligheter; bilder som har blitt publisert i dusinvis av ledende aviser over hele verden.

Med klassekampen som får høyere temperatur over hele verden jobber den amerikanske styringseliten med stadig større tempo for å blokkere uttrykk for sosial opposisjon på Internett. Vi oppfordrer arbeidere og unge som vil forsvare ytringsfriheten til å kontakte World Socialist Web Site og delta i kampanjen mot internettsensur.