Lærere i Arizona samler seg ved delstatens capitol-bygning i dag for å kreve høyere lønninger og økt skolefinansiering. Pedagoger og offentligansatte i Oklahoma forbereder en én-dags-streik den 2. april etter at delstatens lovgivere nektet å oppfylle deres lønns- og finansieringsbehov i en delstat som har gjennomført et av de dypeste kuttene i per-elev-utlegg i landet.

Lærerbevegelsen, som brøt ut med ni-dagers-arbeidsnedleggelsen i Vest-Virginia i forrige måned, har også spredt seg til Kentucky, Colorado, New Jersey og andre delstater, så vel som det amerikanske territoriet Puerto Rico.

Erfaringen fra de siste to månedene har reist viktige politiske og strategiske saker, som må debatteres og diskuteres for å føre denne kampen fremover.

Først og fremst er det nødvendig at lærerne klart forstår den rollen og funksjonen som Den amerikanske lærerføderasjonen (AFT - American Federation of Teachers) og Den nasjonale utdanningsforeningen (NEA - National Education Association) har. De arbeider ikke for å organisere en kamp, men for å undertrykke og isolere opposisjon hvor den enn måtte oppstå.

I alle de kampene som har utviklet seg er rollen disse organisasjonene utøver den samme. I Vest-Virginia tvang en rekke uanmeldte én-dags-streiker fagforeningene til å kalle for en begrenset delstatsovergripende arbeidsnedleggelse i slutten av februar, for deretter å måtte utvide den. Fagforeningene kunngjorde plutselig at de hadde inngått en avtale med statens milliardærguvernør og beordret lærerne tilbake til arbeid den 1. mars. Grunnplan-lærere avviste forsøkene på utpressing og stemte for å fortsette kampen sin.

Men i mangel av nødvendig uavhengig organisering for å opprettholde kampen ble lærerne senere sendt tilbake til arbeid med en avtale som i det vesentlige var den samme, og som ignorerte deres hovedkrav om en slutt på økningen av kostnadene for helsetjenester. Som salt i såret vil den beskjedne lønnsøkningen på 5 prosent ikke bli dekket ved økte skatter på delstatens gruve- og gassindustri, men ved kutt i andre essensielle tjenester.

I Jersey City, som står overfor en oppblussing av harme inspirert av Vest-Virginia-lærerne, kalte fagforeningene for en halv-dags-streik og sendte så lærerne omgående tilbake til arbeid uten noen løsning for deres hovedkrav.

AFT og NEA forsøker nå å sabotere kampene i Oklahoma, Arizona og andre delstater. De søker å gjete inn og overta kampanjer som har utviklet seg utenfor fagforeningenes kontroll og gjentar de samme truslene om at en delstatsovergripende streik vil resultere i harde bøter og tap av offentlighetens støtte.

Det sosialistiske likestillingspartiet (SEP) oppfordrer lærere og skolearbeidere til å danne grunnplankomitéer i hver by og delstat for å ta gjennomføringen av kampen ut av hendene på streikbryterne og foretaksmarionettene i AFT og NEA. Disse komitéene burde koordinere lærernes kamp, anvende sosialmedier og andre midler, og henvende seg til alle deler av arbeiderklassen, som står overfor det samme grunnleggende problemet.

Arbeidere i alle bransjer må mobiliseres for å støtte den lærerbevegelsen som er under utvikling. Det krever at det dannes uavhengige, grunnplankomitéer på alle fabrikker og alle arbeidsplasser. Alle de prokapitalistiske organisasjonene – United Auto Workers, United Steelworkers, Teamsters, SEIU, osv. – spiller den samme rollen med å undertrykke klassekampen som lærerforeningene gjør.

I stedet for én-dags-streiker eller begrensede protester, som fagforeningene forsøker å forvandle til lobbykampanjer mot kjøpte-og-betalte guvernører og delstatslovgivere, bør det nå forberedes for en ubegrenset landsdekkende generalstreik som kombinerer kampen for en stor utvidelse av finansieringen av offentlig utdanning med kravene om utryddelse av fattigdom, sult, hjemløshet og andre sosiale lidelser som rammer titalls millioner arbeiderklassebarn.

En spesiell appell bør rettes til skoleungdommen. Protestene mot skolevold forrige uke uttrykte et dypt sinne blant unge mennesker, og mange krevde økt finansiering for skoler og andre sosialprogram. Mens demokrater og mediene forsøker å forhindre at ungdommens kamper kobler seg til arbeiderklassen sine, ved å begrense motstanden til oppfordring om våpenkontroll og valg av demokrater, er millioner av unge mennesker besluttsomt klare for å kjempe for en fremtid fri for fattigdom, ulikhet og krig.

Lærerne er engasjert i en politisk kamp mot både demokrater og republikanere. Fagforeningene fremmer løgnen om at demokratene er lærernes venner. De åtte årene med Obama-administrasjonen så imidlertid ødeleggelsen av jobbene til hundretusenvis av lærere og skoleansatte, nedleggelsen av tusenvis av offentlige skoler og en kraftig utvidelse av profitt-charter-virksomheter. I New Jersey oppnådde det demokratkontrollerte utdanningsrådet et pålegg som truet streikende lærere i Jersey City med bøter og mulige fengselstraffer.

Demokratenes hovedinnsigelser mot Trump er ikke de brutale budsjettkuttene, foretaksskattelettelsene eller massedeporteringene, men presidentens påståtte mykhet mot Russland.

Lærerne må formulere krav som ikke er basert på hva styringsklassen og dens politiske representanter sier de har råd til, men på krav som er basert på hva lærere og hele arbeiderklassen trenger. Dette inkluderer retten til en godt betalt og sikker jobb, helsetjenester og en pensjon. Billioner av dollar må investeres for å gjenoppbygge landets sosiale infrastruktur, vedlikeholde og bygge nye skoler og ansette millioner av utdannende lærere, spesialister, skolerådgivere og annet støttepersonell. Store ressurser må også pøses inn i programmer for å utrydde fattigdom og konfrontere opioid-epidemien.

De foretakskontrollerte politikerne vil også si at det ikke finnes penger. Dette viser bare hvilke klasseinteresser de representerer. Tre milliardærer i USA har mer rikdom enn den nederste halvdelen av befolkningen, 150 millioner mennesker. Demokrater og republikanere stemte nettopp gjennom et føderalt budsjett som ødsler 700 milliarder dollar på militæret for videreføring av imperialistkriger.

Lærernes kamp i USA er en del av et voksende internasjonalt slag. Mens lærerne streiket i Vest-Virginia og mottok meldinger om internasjonal solidaritet fra lærere i Ghana og Australia, gikk titusenvis av deres kolleger ut i streik i Argentina. Siden da har det vært en rekke lærer- og offentligansatte-streiker i Storbritannia, Jamaica, Niger, Kenya, Frankrike, Nederland, Slovenia, Brasil, India, Sri Lanka, og mange andre land.

Arbeidere i alle land står overfor de samme problemene og de samme fiendene – de globalt organiserte bankene og gigantselskapene som vil plyndre samfunnets ressurser og redusere arbeiderklassen til en status av uvitende slaver.

En klar stilling fra lærerne vil vinne enorm støtte og bli en tiltrekningspol for milliarder av arbeidere overalt, som ønsker å kjempe mot ulikhet, mot kapitalisme, og for et samfunn basert på menneskelige behov, ikke privatprofitt.

Det sosialistiske likestillingspartiet (SEP- Socialist Equality Party) kjemper for å forene alle kamper mot budsjettnedskjæring, privatisering av offentlige tjenester, politivold, angrepet på demokratiske rettigheter og trusselen om krig – inn i en felles arbeiderklassekamp for å kjempe for politisk makt og sosialisme.