Tokyo skeptisk til dialog med Nord-Korea

Av Ben McGrath
2 April 2018

Et potensielt toppmøte mellom Nord-Korea og USA har avdekket sprekker i alliansen mellom USA og Japan. Regjeringen til statsminister Shinzo Abe i Tokyo ser på utsiktene for dialog med Pyongyang med skepsis og frykter å bli tilsidesatt dersom noen avtale faktisk sluttes.

Washington hadde tilsynelatende sett øye-til-øye med Tokyo om å avvise samtaler med Pyongyang, men den amerikanske presidenten Donald Trumps plutselige dreining avslører forskjeller mellom de to partene, samtidig som det demonstrerer Washingtons vilje til å forfølge sine egne interesser alene, uansett sine allianser.

Trump-administrasjonen samordnet ikke med Tokyo før den tidligere denne måneden annonserte at det var enighet om samtaler med Nordkoreas leder Kim Jong-un. Abe hadde motsatt seg enhver samtale med Nord-Korea, og advarte til og med den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in i februar: «Nord-Korea fortsetter å utvikle sine atomvåpen og langdistansemissiler. Vi bør være forsiktige med Nord-Koreas sjarmoffensiv.»

En senior japansk regjeringsrepresentant fortalte The Diplomat at Tokyo frykter en eventuell reduksjon av USAs militære forpliktelser i regionen som kunne resultere av en avtale. «I så fall vil Japan miste den avgjørende bufferen ikke bare mot Nord-Korea men også Kina, og eksponere seg direkte for sikkerhetsrisikoen som omgir Japan,» sa tjenestemannen. Den japanske regjeringen hevder at selv om Pyongyang skulle bli enig om å oppgi sitt interkontinentale ballistiske missilprogram (ICBM), ville Japan fortsatt være innen rekkevidde av Nord-Koreas kortere-rekkevidde-missiler.

En amerikansk militær tilbaketrekking er høyst usannsynlig gitt Washingtons nye nasjonale forsvarsstrategi som ble avduket i januar, og som definerer Kina og Russland som de viktigste amerikanske militære målene. Tokyos bekymringer avslører de divergerende imperialistiske interessene til de to allierte og avslører påstandene om at de arbeider for å stoppe den antatte nordkoreanske trusselen.

En annen senior japansk regjeringsrepresentant fortalte The Diplomat: «Jeg tror at USA-Japan-alliansen blir testet mer enn noensinne siden slutten av andre verdenskrig. Det er svært vanskelig å forutsi om [den nordkoreanske] krisen vil ende med dialog eller militære alternativer, men jeg kan si at japanske mennesker vil granske krisens resultater nøye, [og spørre] om hvorvidt vi skulle ha opprettholdt alliansen med USA gjennom omlag 70 år eller ikke.»

Nord-Koreas kjernefysiske- og missilprogrammer har vært påskudd for Tokyos press for remilitarisering, inkludert revideringen av grunnlovens artikkel 9, som forbyr en stående hær og muligheten til å anvende den utenlands. En avtale mellom Washington og Pyongyang, mens det er høyst usannsynlig, ville gå på tvers av Tokyos begrunnelse for gjenopprustning. Japan ville fortsette sin militære gjenoppbygging for sine egne imperialistiske formål, og videre avsløre at de er rettet mot Kina, som også er tilfellet for Washington, og ikke mot det utfattige Nord-Korea.

Forsvarsminister Itsunori Onodera erklærte på departementets årlige symposium den 19. mars: «Vi forventer et mulig inter-koreansk toppmøte og et toppmøte mellom USA og Nord-Korea. Men på dette tidspunktet synes jeg det er viktig at vi forblir forsiktige med hensyn til Nord-Korea.» Han krevde «fullstendig, kontrollerbar og irreversibel demontering av [Pyongyangs] atom- og missilutvikling.»

Utenriksminister Taro Kono møtte nylig amerikanske tjenestemenn i Washington, inkludert forsvarsminister James Mattis og CIA-direktør og nominert utenriksminister Mike Pompeo, og la frem flere betingelser Nord-Korea måtte møte før en dialog med USA. Disse omfattet løfter om en fullstendig, verifiserbar og irreversibel denuklearisering, inspeksjon av nukleærfasilitetene av International Atomic Energy Agency (IAEA) og avskaffelsen av kjemiske våpen.

Til tross for fremvoksende divergenser, uttalte Kono at han mener at «USA og Japan er synkronisert på dette Nord-Korea-spørsmålet.» Imidlertid, som et tegn på Tokyos bekymringer, møter Abe Trump for et toppmøte i april, en måned før det mulige Trump-Kim møtet.

Etter nylige samtaler mellom amerikanske, sørkoreanske og japanske tjenestemenn, sa Det hvite hus at de tre landene ville fortsette å koordinere tett mens de ville «unngå feil fra fortiden». Det var en referanse til Nord-Koreas påstått manglende overholdelse av tidligere avtaler, som faktisk ble forspilt av Washington.

Det er ingen garanti for at toppmøtet i mai mellom Trump og Kim skal finne sted. Tokyos betingelser kunne skape berettigelsen for å avlyse toppmøtet, med Washington og Tokyo som legger skylden på Pyongyang og genererer tilleggsberettigelser for krig.

Uansett, som respons på de kommende samtalene, søker Tokyo nå sitt eget toppmøte med Pyongyang. «Abe ble vippet ut av balanse av Trumps plutselige dreining mot samtaler,» fortalte Jeffery Kingston, direktør for Asia-studier ved Temple University i Tokyo, til den britiske avisa Telegraph.

Kingston fortsatte: «Dette handler om å bevare ansikt og prøve å besørge at Japan har en stemme med i samtalene, for den store bekymringen er at Trump vil slutte en avtale som ikke omfatter Japans anliggender.»

Om Abe-Kim-samtaler skulle finne sted, ville det være etter toppmøtet mellom Trump og Kim. De ville være de første samtaler på 14 år siden statsminister Junichiro Koizumi møtte Kim Jong-il, og de ville sannsynligvis fokusere på Nord-Koreas bortføringer av japanske statsborgere på 1970- og 1980-tallet. Høyreorienterte japanske nasjonalister bruker ofte problemet til å piske opp antiNord-Korea-sentimenter.

Tokyo vil at Kim Jong-uns regime gjennomfører Japan-Nord-Korea Pyongyang-erklæringen som omhandler normalisering av relasjonene, som det ble enighet om i 2002 da Koizumi første gang møtte Kim Jong-il. Abe-regjeringen hevder at dette vil gi økonomiske fordeler for Nord-Korea.

Faktisk avslører dette et annet stridspunkt mellom USA, Japan og Sør-Korea: hvilken side skal høste de økonomiske fordelene av Nord-Koreas underkastelse? Tidligere har Pyongyang tilbudt sin høyt utnyttede arbeiderklasse som kilde til ekstremt billig arbeidskraft, spesielt ved Kaesong Industrial Complex og Rason Special Economic Zone.

En ny oppdeling av Øst-Asia finner sted. De underliggende geopolitiske og økonomiske spenningene som førte til krig og kolonisering i regionen i det 19. og det 20. århundret gjenoppstår. I det usannsynlige tilfelle at det blir oppnådd en avtale med Nord-Korea, ville det bare være et forspill til en fremtidig krise og konflikt, ettersom hovedmaktene konkurrerer om dominans i regionen.