En uke etter at brannen i kjøpe- og underholdningssenteret «Vinterkirsebæret» tok livet av minst 64 personer, derav 41 barn, kunngjorde regionalguvernøren Aman Tuleev for Kemerovo oblast [o.anm.: russisk betegnelse for distrikt] i Sørvest-Siberia, sin fratredelse søndag den april 1.
Det faktum at Tuleev som en av de vesentlige figurene i russisk politik de siste 30 årene følte seg tvunget til å trekke seg, er en indikasjon på den ekstreme politiske og sosiale ustabiliteten i Russland, og som har blitt tilspisset av Kemerovo-brannen. Til tross for sin fremskredne alder og dårlige helse ble Tuleev ansett som «uantastbar» og en vesentlig søyle for Putin-regimet, i landet som helhet.
Tuleev vil bli midlertidig erstattet av sin tidligere nestleder Sergeij Tsivilev, som fungerende guvernør. Nytt valg er kunngjort for den 9. september.
Bare en uke etter Putins gjenvalg som president har Kemerovo-brannen brutalt stilt klasserelasjonene i Russland i relieff og utløst en pågående politisk krise.
De fleste brannofre, og spesielt barna, døde fordi dørene til kinoen i fjerde etasje der det ble vist en tegneseriefilm, var låst. Mange brannutganger var også blokkert. Alarm og sprinklersystem virket ikke, og om lag 700 personer måtte rømme bygningen helt på egen hånd.
«Vinterkirsebæret» er en del av et datterselskap som eies av oligarken Denis Shtengelov, som leder en av Russlands største produsenter av billig-godterier. (Se også: «At least 64 dead, including many children, in horrific shoping mall fire» merk: engelsk tekst). Det har nå vist seg at massive brudd på bygningsreglementet hadde blitt tillatt. Det hadde også vært gjentatte advarsler om problemer med bygningens brannsikkerhetssystem, senest bare få dager før brannen oppsto.
Arbeidere i Russland tolker brannen som en følge av de forferdelige sikkerhetsforholdene de konfronterer på daglig basis. Russland har et rekordantall dødsbranner, med omlag 10.000 dødsofre hvert år. Siden Kemerovo-brannen har folk lastet opp og delt bilder på sosialmedier av blokkerte brannutganger i skoler, butikker, sykehus og andre offentlige bygninger over hele landet, under ‘hashtaggen’ #innelåst (#zaperto). Titusenvis av mennesker har deltatt i offentlige minnesmarkeringer for brannofrene, blant annet 12.000 mennesker bare i Moskva i et spontant minnesarrangement sist tirsdag.
I løpet av den siste uken var det harmdirrende opprop for Tuleevs oppsigelse, blant annet i en protest sist tirsdag holdt av lokalbefolkningen og slektninger av ofrene, men også på sosialmedier og til og med på stats-TV. Selv om han mistet sin egen niese i brannen, hadde Tuleevs respons på katastrofen vært preget av en kombinasjon av likegyldighet og til og med fiendtlighet overfor ofrene og deres slektninger.
Som alle andre regionale og lokale offisielle representanter hadde ikke Tuleev innfunnet seg på katastrofeåstedet i løpet av de 12 timene brannen raste. Han ville heller ikke unnskylde seg overfor familiene, men bare til Putin da han fløy til Kemerovo sist tirsdag. Både han og Putin nektet å adressere de tusenvis av demonstranter som var samlet i Kemerovo-sentrum den dagen. I en «off-record» del av sin diskusjon med presidenten fordømte Tuleev demonstrantene og erklærte at han så sin hovedoppgave i å forhindre politisk uro i etterdønningene av brannen. (Se også: «Russia: Protests against officials erupt in wake of Kemerovo fire» merk: engelsk tekst)
Tuleevs fratredelse er et uttrykk for frykt innen oligarkiet for en ukontrollerbar eksplosjon av arbeiderklassesinne. Kemerovo oblast, også kjent som Kuzbass, er et vesentlig senter for kull- og stålindustrien, og står for mellom 54 og 59 prosent av hele Russlands kullproduksjon.
Det har historisk vært det viktigste området for utviklingen av arbeiderklasseuro i landet. I 1989 ble det stalinstiske byråkratiet rystet til grunnvollene av gruvearbeiderstreikene som bredte seg ut til over hele Sovjetunionen. Streikene, som akselererte pådrivet til den kapitalistiske restaureringen, ble startet i kullgruvebyen Mezhdurechensk, som ligger nær hovedstaden Kemerovo og er hjemstavn for Russlands største kullgruve, Raspadskaya.
Tuleevs egen politiske karriere var nært knyttet til gjenopprettelsen av kapitalismen i regionen. Han var medlem av Sovjetunionens kommunistparti (KPSU) siden 1968 og startet sin karriere som ingeniør i jernbanesystemet, i det stalinistiske byråkratiet. Han var en av de mange mellomstore byråkratene som erkjente Mikhail Gorbatsjovs «perestroika»-politikk for å gjenopprette kapitalismen, som veien for sin egen karriere. Hans personlige vekst var direkte proporsjonal med ødeleggelsen av kullgruvearbeidernes levestandard.
Etter en mislykket kandidatur som sovjetrepresentant i 1989-valget, ble han medlem av Det øverste sovjet [o.anm.: råd] av RSFSR (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken) i 1990. Han var en uttalt tilhenger av kuppforsøket som deler av militæret og byråkratiet mislyktes med mot Gorbatsjov-regjeringen i august 1991.
I de avgjørende årene 1990 til 1993, da Sovjetunionen ble demontert og det stalinistiske byråkratiet gjeninnførte en fullstendig privatisering av eiendomsrelasjonene, kontrollerte han de facto den juridiske makten i Kemerovo oblast. Gjennom 1990-tallet sto Tuleev, da som medlem av Russlands stalinistiske Kommunistparti (KPRF), midt i de ondskapsfulle maktkampene innen det fremvoksende oligarkiet og Jeltsin-regjeringen, som han gjentatte ganger hadde sammenstøt med.
Men i 1997, da Verdensbankens fremlegg for «Restrukturering av den russiske kullindustrien» ble implementert, utnevnte til slutt Jeltsin Tuleev til guvernør i Kemerovo oblast. På det tidspunktet hadde dusinvis av gruver i landet blitt nedlagt og tusenvis av jobber var ødelagt. Store deler av kullindustrien var under direkte kontroll av mafiaen. Gruvearbeidere, som alle lag av arbeiderklassen, gikk uten lønnsutbetalinger i månedsvis og til og med over år.
Tuleev hadde for vane å posere som en forsvarer av arbeiderklassens interesser, og har vært en uttalt og avgjørende Putin-supporter siden 2000. Kommentarer i den russiske pressen om hans avgang refererte gjentatte ganger til ham som en «ekte folkeleder». Det er selvsagt bare tull. I likhet med Putin evnet Tuleev offisielt å fordømme foretak og oligarker, mens de i hemmelighet jobbet sammen med dem bak lukkede dører. Arrangementene ble fremforhandlet helt i samsvar med oligarkenes interesser, mens arbeiderklassen ble holdt under kontroll. Tidvis inkluderte dette også minimale subsidier og sosiale fordeler for de innen da utfattige kullgruvearbeiderne og deres familier.
Innen slutten av sitt over 20-årige styre i Kemerovo oblast hadde Tuleev klart å omdanne regionen til en lekegrind for de oligarkstyrte store kull- og stålvirksomhetene. Ingen bedrift som opererer i Kuzbass kunne omgå forhandlinger med guvernøren. EVRAZ, i særdeleshet, kontrollerer nå de viktigste gruveanleggene i regionen, inkludert Raspadskaya og anleggene til Yuzhkuzbassugol. EVRAZ eies av flere oligarker, blant andre Roman Abramovich, som har en estimert nettoformue på $ 11,5 milliarder, og er kjent som en av oligarkene nærmest Putin.
I mellomtiden ligger gjennomsnittslønnen for gruvearbeidere på rundt 30 til 35.000 rubler [NOK 4.110 til 4.790], en lønn som ofte hele familien må leve av. I de store byene i regionen, som Kemerovo eller Novokuznetsk, regnet henholdsvis 56 og 55 prosent av befolkningen seg som tilhørende «lav inntekt»-kategorien, i en meningsmåling i 2015. Det betyr at de kun hadde råd til dagligvarer og nødvendighetsvarer. Den sosiale situasjonen i mindre gruvebyer som Mezhdurechensk, og som er helt avhengig av de lokale gruvene, er vanligvis enda verre.
De siste tjue årene har Kuzbass også opplevd flere gruveulykker som har krevd hundrevis av arbeideres liv. Blant de største var gasseksplosjonen ved Taizhina-gruveanlegget i 2004 som tok 45 gruvearbeidere, Ulyanovskaya-gruve-eksplosjonen i 2007 som drepte 110 gruvearbeidere, og Raspadskaya-gruvekatastrofen i 2010 som drepte 91 menn. (Se også: «Tensions build in wake of Russian mine disaster» merk: engelsk tekst)
Meget klar over den massive sosiale misnøyen som har blitt fokusert av Kemerovo-brannen, har «Granskningskomitéen», en slags russisk FBI, arrestert fem personer, inkludert en direktør i firmaet som eier shopping- og fornøyelsessentret. Både disse arrestasjonene og Tuleevs fratredelse er i siste instans desperate forsøk på å stoppe flodbølgen av arbeiderklassesinne og avlede den fra de virkelige synderne: oligarkiet og det kapitalistiske systemet som det forsvarer.