I forrige måned undertegnet over 3.000 Google-ansatte et brev som tok stilling imot Googles samarbeid med USAs dronedrapsprogram, som har drept og kvestet titusenvis av mennesker på tvers av hele Midtøsten og Nord-Afrika.
Google-ansatte krevde at selskapet avsluttet sin deltakelse i «Project Maven», et system for drone-masseovervåking integrert med det amerikanske drone-krigførings-programmet, og erklærte: «Vi mener at Google ikke bør være i krigføringsbransjen.» Brevet krevde at det ble vedtatt politikk-retningslinjer som sier at «hverken Google eller selskapets kontraktører skal noen gang bygge krigsteknologi.»
Googles medvirkning i dronedrapsprogrammet understreker den voksende integrasjonen av de store teknologiforetakene med det amerikanske militæret, som etter å ha erklært en ny epoke med «stormaktkonkurranse» med Russland og Kina, ser å presse Silicon Valley inn i krigsplanene som eneste måten å gjenvinne sin militærmakt på verdensscenen.
Like faretruende er Googles rolle i den innenlandske masseovervåkingen og sensuren. I april annonserte Google endringer i sine søkealgoritmer – implementert gjennom anvendelse av «dyp læring» og kunstig-intelligens-teknologier – for å fremme «autoritativt innhold» over «alternative synspunkter». Disse endringene førte til en kraftig nedgang i søkehenvisninger til venstreorienterte nettsider med så mye som 75 prosent – med World Socialist Web Site som et sentralt angrepsmål.
Mer generelt har Google, Facebook og Twitter ansatt titusenvis av profesjonelle sensorer, mange med bakgrunn fra militæret, politiet og etterretningsorganene, for å lære opp og utvide sine kunstig- intelligens-systemer til å sensurere og overvåke hva folk sier og leser på nettet.
Sentralt for både militærets rekruttering av teknologiselskapene, og deres partnerskap med etterretningstjenestene, er den raske utviklingen av kunstig-intelligens-teknologi. Ved hjelp av kraften i kunstig intelligens hjelper Google det amerikanske militæret til å knytte sammen droneopptak for å identifisere enkeltpersoner og objekter i det området som sirkles inn.
Administrerende direktør for Facebook Mark Zuckerberg erklærte tidligere i år at foretakets «mål med AI [Artificial Intelligence - kunstig intelligens] er å forstå betydningen av alt innholdet på Facebook,» som en del av manipulasjoner av sosialmediegigantens News Feed [Facebooks nyhetstjeneste].
Formålet for militæret og etterretningsorganenes anvendelse av kunstig intelligens er den hellige gral for ethvert totalitært regime: det Den nasjonale sikkerhetsadministrasjonen kalte «total informasjonsbevissthet» eller, som deres uoffisielle formålserklæring uttrykte det: «Samle alt, Vite alt ... Utnytte alt.»
Denne formålserklæringen, som i en annen sammenheng ville se ut til å være en forskrudd diktators megalomane fantasi, blir raskt en overhengende virkelighet gjennom kraften av kunstig intelligens.
I sin uttalelse til World Socialist Web Sites online webinar den 16. januar, Organiser motstand mot Internett-sensur, advarte Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange om de enorme farene som menneskeheten er utsatt for ved misbruk av av kunstig intelligens.
«Menneskehetens fremtid er kampen mellom mennesker som styrer maskiner og maskiner som styrer mennesker. Mellom demokratiseringen av kommunikasjon og overtagelsen av kommunikasjon med kunstig intelligens,» advarte Assange. «Usynlig massebasert sosial påvirkning drevet av kunstig intelligens er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Fenomenet er forskjellig fra tradisjonelle forsøk på å forme kulturelle og politiske fenomener ved at det opererer i skala, med ufattelig hastighet og i økende grad med en subtilitet som overgår menneskelig kapasitet.»
Anvendelsen av kunstig intelligens for massovervåkning og krigføring er bare ett av de ødeleggende formålene som denne transformative teknologien blir brukt til under kapitalismen.
Kunstig intelligens er allerede i bruk i Amazon-varelagre for å spore alle bevegelser de ansatte gjør. Amazons systemer teller hvor mange ganger arbeidere går på toalettet, og advarer formenn hvis arbeidere pauser for å få igjen pusten under de opptil femten miles de er tvunget til å gå i løpet av et enkelt skift. Ved bedrifter som Uber og Lyft brukes kunstig intelligens til å presse sjåfører til å jobbe lengre og hardere, ofte til skade for deres helse og trivsel.
Men enda mer radikale endringer er på horisonten. Etter hvert som reise-delingsselskaper og rederier skynder på implementeringen av førerløse biler, lastebiler og båter vil titusenvis av jobber bli eliminert. Integrasjonen av AI med robotteknologi vil utvide bølgen av massautomatisering som allerede har fordrevet utallige tusen industriarbeidere innen hvert enkelt fagområde, fra byggebransjen til matlaging, omsorgsarbeid og detaljhandel.
Ifølge en 2013-undersøkelse fra Oxford University vil nesten halvparten av amerikanske jobber bli eliminert av AI og robotteknologi bare i løpet av de neste to tiårene.
Siden den industrielle revolusjonen har kapitalismen klart å forvandle enhver utvikling av teknologi til et instrument for menneskelig undertrykkelse og nedslakting. Innføringen av bomullsspinneriet forårsaket den forferdelige sosiale elendigheten i slummene fra det 19. århundre i London og Manchester. Spinning Jenny [ O.anm.: vevstolen oppfunnet i 1720] førte til en gjenoppblomstring av det amerikansk slaveriet. Flyet ble omgjort – gjennom doktrinen om «strategisk bombing» – til en metode for drap av titusenvis av sivile. Og den nesten ubegrensede energien skapt av atomfusjon ble forvandlet til et middel for å ødelegge hele samfunn, og kanskje menneskeheten selv.
Men hvorfor skulle disse teknologiene, som objektivt sett skaper betingelsene for en massiv utvidelse av levestandarden for milliarder av mennesker, bli satt inn i slike forferdelige bruksområder? Som den russiske revolusjonære Leo Trotskij skrev i 1926:
Teknologi og vitenskap har sin egen logikk – logikken for den kognitive tolkningen av naturen og kontroll av naturen i menneskenes interesse. Men teknologi og vitenskap utvikler seg ikke i et vakuum, men i det menneskelige samfunn som består av klasser. Den herskende klassen, den besittende klassen, styrer teknologien og gjennom teknologien styrer den naturen. Teknologien i seg selv kan ikke kalles hverken militaristisk eller pasifistisk. I et samfunn der den herskende klassen er militaristisk, er teknologien i militarismens tjeneste. («Radio, Vitenskap, Teknologi og Samfunn»)
I hendene på styringseliten som styrer samfunnet under kapitalismen, blir enhver teknologisk nyskaping en kølle: mot arbeiderklassen og mot land de søker å erobre og undertrykke gjennom militær vold.
I andre hender vil samme teknologi produsere forskjellige resultater. I et sosialistisk samfunn vil den kunstige intelligens- og robottrevolusjonen skape omstendighetene for en massiv høyning ikke bare av befolkningens økonomiske velbefinnende, men også dens kulturelle liv. Erstatningen av kjedelige og fysisk knugende yrker vil ikke bety masseledighet og fattigdom, men heller større fritid og utvidelsen av arbeidernes muligheter for utdanning, familieliv og kulturell berikelse.
Automatiseringen av byggefagene, og utvidelsen av additiv produksjon (3D-utskrift) til bygging, vil i vesentlig grad redusere mengden arbeidskraft som er nødvendig for å bygge boliger, skoler og sykehus og sikre utmerkede boliger for alle. Utnyttelsen av kunstig intelligens i gensekvensering, medisinutvikling og analyse av medisinske studier vil føre til enestående gjennombrudd i menneskers helse til gavn for hele menneskeheten, ikke bare for de få som kan betale de skyhøye prisene for medisiner.
Robotiseringen av både landbruk og transport vil redusere kostnaden for mat, gjøre slutt på underernæring og sikre høyverdig ernæring for alle, ikke ruin for småbønder på grunn av landbrukskonglomeratene.
Ved å holde frem disse utsiktene for menneskeheten baserer marxistene seg på Opplysningstidens tradisjoner, som trakk en sammenheng mellom menneskelig fremgang innen vitenskap og samfunn. Akkurat som menn som Isaac Newton åpnet opp for innsikt i naturens hemmeligheter, så kunne også samfunnet forstås rasjonelt, og en gang forstått, forandres til det bedre.
Dette synspunktet står i direkte kontrast til middelklassepessimistene fra Frankfurt-skolen, som ved å forkaste Opplysningstiden hevdet at teorien om tyngdekraften banet veien for gasskamrene i Auschwitz. Det som demoraliserte intellektuelle som Herbert Marcuse og Max Horkheimer – som falskt nok hevdet at de var studenter av Karl Marx, og hvis teorier fremdeles serveres som marxisme på universitetene – ignorerte var nettopp Trotskijs poeng: at «teknologi og vitenskap ikke utvikler seg i et vakuum, men i et menneskelig samfunn, som består av klasser.»
Spørsmålet er: Hvem kontrollerer produksjonsmidlene og dermed samfunnet?
To veier er åpne for menneskeheten. Den kapitalistiske veien tilbyr en nådeløs eskalering av krig, fattigdom, massedrap og totalitært diktatur. Sosialismens vei tilbyr ikke bare frihet fra alle de grusomhetene, men frigjøringen av hele menneskeheten fra undertrykkelse og nød.
Hvilken vei menneskeheten tar vil bli bestemt gjennom klassekampen. Midt i en voksende streikebølge i hele USA, Europa og over hele verden, er det mest kritiske spørsmålet samlingen av de ulike kampene arbeidere i ulike bransjer og land fører til en felles politisk bevegelse, for den sosialistiske omformingen av samfunnet. Først da vil den store teknologirevolusjonen på horisonten bli omgjort til en revolusjon for menneskelig frigjøring, ikke til slavebinding av menneskene.