Kina forbereder mottiltak mens den amerikanske handelskrigen intensiveres

Av Nick Beams
7 April 2018

Kina har respondert på den amerikanske presidenten Donald Trumps trussel om å pålegge tariffer på kinesiske varer for ytterligere $ 100 milliarder med å erklære at de er beredt til å utkjempe en handelskrig.

Den foreslåtte eskaleringen ble annonsert av Trump på torsdag som svar på Kinas beslutning om at de ville målrette 106 varer, hovedsakelig landbruksprodukter, hvis USA gikk videre med sin plan annonsert tidligere i uka om å slå ned på 1.333 kinesiske varer verdt $ 50 milliarder.

På en briefing med journalister i Beijing i går kveld sa Gao Feng, det kinesiske handelsdepartementets talsmann, at USAs trekk var «ekstremt feil», og at Kina forbereder seg på å gjengjelde.

«Kina er fullt forberedt på å slå kraftig tilbake og uten å nøle,» sa Gao. Han la til at den kinesiske regjeringen hadde satt på plass «detaljerte motforanstaltninger», og disse tiltakene «utelukker ingen opsjoner».

En opsjon kan være en beslutning om å selge ned beholdningen av amerikanske statsobligasjoner, som Kina holder for nesten en verdi av $ 1,2 billioner. De er den største utenlandske innehaveren av amerikansk gjeld, og ethver signifikant nedsalg vil sende amerikanske obligasjonsrenter og styringsrenten opp, som ville forårsake stor uro i amerikanske finansmarkeder.

Bloomberg rapporterte i januar, med henvisning til høyt plasserte men ikke navngitte kilder, at en slik plan var til vurdering i kinesiske styringskretser.

Saken ble reist av den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin i et intervju på finanskanalen CNBC. Han sa at det var «en viss risiko for at vi kan gå inn i en handelskrig».

Men han søkte å feie vekk bekymringer om at Kina ville reagere med å selge ned sine beholdninger av amerikansk gjeld under omstendigheter der mer penger må reises for å finansiere Trump-administrasjonens skattelettelser. «Jeg er ikke bekymret for det,» sa han. « Rundt om i verden er det mange kjøpere av amerikansk gjeld.»

Men det faktum at saken har blitt reist viser at muligheten for et slikt trekk er til vurdering av både kinesiske og amerikanske myndigheter, i det som ville være en vesentlig eskalering av økonomisk krigføring.

Siden de initielle tarifftrekkene ble annonsert på tirsdag har den amerikanske administrasjonen forsøkt å berolige markedene med forsikringer, særlig fra presidentens økonomiske topprådgiver Larry Kudlow, om at tarifftiltakene er et åpningsbud for å sikre en avtale og at forhandlinger og diskusjoner med kineserne finner sted.

Men det knepet fikk et kraftig slag med Trumps kunngjøring på torsdag om at han hadde bedt den amerikanske handelsrepresentant Robert Lighthizer om å vurdere tariffer på kinesiske varer for ytterligere $ 100 milliarder.

Wall Street falt kraftig på fredag, med Dow ned mer enn 572 poeng, etter å ha falt med nesten 800 poeng i løpet av dagen. I bemerkninger i går sa Trump at det ville være «litt smerte», men «vi vil ha et mye sterkere land når vi er ferdige, og det er det det dreier seg om for meg».

Hvor lenge PR-kampanjen med påstander om at det er bak-kanal-samtaler kan forhindre panikk i amerikanske markeder gjenstår å se. Men de kinesiske myndighetene sier at det ikke pågår samtaler med medlemmer av den amerikanske administrasjonen.

Talsmannen for det kinesiske handeldepartementet Gao benektet at det var noen forhandlinger og sa at det ikke hadde vært noen «for en periode». Under de nåværende omstendighetene er det «enda mindre sannsynlig at de to sidene skulle engasjere seg i noen form for forhandlinger», la han til.

Selv Kudlow, som leder markeds-beroelses-operasjonen, har måttet innrømme at seriøse samtaler med Kina «egentlig ikke har begynt enda», og fortalte Bloomberg at de samtaler som hadde funnet sted har vært «utilfredsstillende».

Gitt de underliggende kreftene bak det amerikanske pådrivet for handelskrigs er det svært lite manøvreringsrom. Trump har pekt på USAs handelsunderskudd på $ 375 milliarder med Kina og rettet beskyldninger om at Beijing stjeler amerikansk teknologi gjennom tvungne teknologioverføringer og andre tiltak.

Av de to anliggender er det andre det grunnleggende spørsmålet. Den overordnede bekymringen for den amerikanske administrasjonen er Xi Jinping-regimets «Made-in-China-2025»-politikk, som de legger til grunn for sitt forsøk på omdanne Kina til en teknologisk leder innen områder som robotikk, kunstig intelligens (AI), kommunikasjoner og legemidler. Dette vurderes som en direkte trussel mot både amerikansk økonomisk og militære dominans.

Hvor sentrale disse overveielsene er har blitt kontinuerlig understreket av Det hvite hus sin handelsrådgiver Peter Navarro, som sammen med Lighthizer er en sentralarkitekt for handelskrigstiltakene. I et radiointervju på onsdag sa han: «Hvis de [Kina] grunnleggende sett får føringen teknologisk ved å stjele fra oss, vil vi ikke ha en fremtid som et land når det gjelder vår økonomi og vår nasjonale sikkerhet.»

I et intervju i går ga Navarro uttrykk for de gangster-lignende trekkene i de amerikanske handlingene. I ord som påminner The Godfather sa han at Trump hadde et «godt forhold» med den kinesiske presidenten Xi, men «dette er business». Han fortsatte: «Og dette er den typen business hvor vi må stå fast mot Kinas urettferdige handelspraksis.»

Mens handelskrigen utfoldes og eskaleres søker begge sider sin allierte på den globale arenaen, med fokus rettet mot Europa og EU. Som svar på spørsmål fra Bloomberg sa Zhang Ming, leder for den kinesiske handelsdelegasjonen til EU, at Kina og EU «må stå sammen med en helt klar stillingstagen mot proteksjonisme og vi må samarbeide med hverandre for å opprettholde den regelbaserte multilaterale handelsorden». De amerikanske handlingene gikk «fullstendig imot de grunnleggende prinsippene til Verdenshandelsorganisasjonen (WTO)», sa han.

Kina har lansert et tiltak mot USA under WTO, men dette vil ikke ha noen innvirkning på den amerikanske administrasjonen fordi de ser dagens system og WTO selv som en vesentlig årsak til USAs handelsunderskudd. De hevder at WTO-rammeverket ikke kan håndtere nøkkelspørsmålet om immaterielle rettigheter.

For sin del forsøker USA å bruke den tidligere trusselen om tariffer på stål og aluminium, som ble pålagt den 1. mars med henvisning til «nasjonale-sikkerhets»-bestemmelser fra en 1962-lov, som et middel til å presse EU til å støtte dem mot Kina. Påleggelsen av tariffer på europeiske produkter har blitt utsatt til den 1. mai i påvente av forhandlinger, mens USA gjør det klart at en del av prisen for unntak er EU-støtte for sine tiltak mot Kina.

Den krigerske karakteren til de amerikanske handlingene ble understreket av Kudlow i bemerkninger tidligere denne uken der han gjentok retorikken som utspilte seg rundt den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 ved å oppfordre til en «handelskoalisjon av de villige», for tiltak mot Kina.

Både Trump-administrasjonens handlinger og retorikken de omgis av, indikerer at uansett trekk og mottrekk er det et fundamentalt anliggende på spill som er uløselig innenfor rammen av kapitalistisk økonomi og politikk.

USA ser Kinas økonomiske vekst og landets forflytning mot høyteknologisk utvikling på grunn av denne veksten, som en eksistensiell trussel som vil videre undergrave deres allerede reduserte økonomiske makt, og som også vil føre til en svekkelse av deres militære overlegenhet. De er fast bestemt på å anvende alle nødvendige midler for å forhindre det, og truer med å kaste verden ut i den type økonomisk kaos som ikke er sett siden Den store depresjonen på 1930-tallet, så vel som verdenskrig dersom det skulle vise seg nødvendig.