Julian Assange er i enorm fare. Ecuadors utenriksminister kom med bemerkninger denne uka som tyder på at regjeringen forbereder seg på å trekke det politiske asylet som WikiLeaks-redaktøren fikk i 2012, for å overlevere ham til britiske og deretter amerikanske myndigheter.
Den 28. mars påla Ecuador et totalforbud mot at Assange skulle ha noen Internett- eller telefonkontakt med omverdenen, under et voldsomt press fra regjeringene i USA, Storbritannia og andre makter, og blokkerte også hans venner og støttespilleres fysiske besøk. I 45 dager har ingen hørt fra ham.
Den ekvadorianske utenriksministeren Maria Fernanda Espinosa uttalte i et spanskspråklig intervju på onsdag at hennes regjering og Storbritannia «har intensjon og interesse for at dette skal løses». Hun sa at trekk er tatt for å nå en «klar overenskomst» om Assange.
Hvis Assange faller i den britiske statens hender er det utsikter for han blir overført til USA. I fjor uttalte den amerikanske justisministeren Jeff Sessions at det var en «prioritet» å få stilt Assange for retten for spionasje. CIA-direktøren Mike Pompeo, nå utenriksminister, hevdet at WikiLeaks var en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste».
I 2010 var WikiLeaks modig nok til å publisere informasjon lekket av menig Bradley [nå Chelsea] Manning, som avslørte krigsforbrytelser begått av amerikanske styrker i Irak og Afghanistan. I samarbeid med noen av verdens største aviser publiserte WikiLeaks også titusenvis av hemmelige diplomatiske meldinger, som avslørte den amerikanske imperialismens og mange andre regjeringers daglige antidemokratiske intriger.
For dét ble Assange uopphørlig forfulgt av Obama-administrasjonen. Innen november 2010 hadde den oppnevnt en hemmelig storjury [grand jury] og utstedte en kjennelse for hans arrestasjon på grunnlag av spionasjeanklager, som kan innebære en dødsdom. Den daværende arbeiderpartiregjeringen i Australia, ledet av statsminister Julia Gillard, kastet den australske statsborgeren Assange til ulvene. Den nektet å by ham noe forsvar og erklærte at den ville samarbeide med USA for å få ham arrestert og stilt for retten.
Under omstendigheter der han konfronterte utlevering til Sverige for å besvare spørsmål om falske påstander om seksuelle overgrep, og med utsikter til overlevering til USA, søkte Assange den 19. juni 2012 om politisk asyl i Ecuadors ambassade i London.
Siden den gang har han i nesten seks år vært i vesentlig grad begrenset til et lite rom uten direkte sollys. Den britiske regjeringens insistering på at den ville arrestere ham for å ha krenket kausjonsbestemmelser så snart han skulle sette sin fot utenfor ambassaden har til og med forhindret hans medisinske behandling.
Nå har han til og med i seks uker og tre dager blitt nektet retten til å kommunisere.
Den Storbritannia-baserte australske advokaten Jennifer Robinson, som har representert Assange siden 2010, fortalte London Times i et intervju denne måneden: «Hans helsetilstand er forferdelig. Han har veldig lenge hatt et problem med skulderen. Det krever en MRI-skanning [magnetisk resonansavbildning], som ikke kan gjøres i ambassaden. Han har tannproblemer. Og så er det langtidseffekten av ikke å være ute, hans synshemming. Han vil etterhvert ikke kunne se lenger enn herfra til enden av denne korridoren.»
Innsatsen for å få dratt Assange for en amerikansk domstol er uadskillelig fra den bredere kampanjen som den amerikanske staten og allierte regjeringer fører for å pålegge bred sensur av Internett. Uhyrlige påstander om «russisk innblanding» i USAs 2016-valg og beskyldninger om «falske nyheter» har blitt anvendt for å kreve at Google, Facebook og andre konglomerater skal blokkere brukeres tilgang til nettsteder som publiserer kritiske kommentarer og eksponeringer av styringsklassen og dens agenturer – inkludert WikiLeaks og World Socialist Web Site.
WikiLeaks har blitt absurd fordømt som «pro-Russland» fordi de publiserte lekkasjer fra det amerikanske demokratiske partiets nasjonalkomité (DNC) som avslørte de antidemokratiske intrigene som partiets ledere utførte for å underminere primærvalgkampanjen til Bernie Sanders for 2016-presidentvalget. De publiserte også lekkede taler som avslørte presidentkandidaten Hillary Clintons intime relasjoner til Wall-Street-banker og foretak.
Som en del av begrunnelsen for Internettsensur påstår amerikanske etterretningsorganisasjoner, uten noen bevis, at informasjonen ble hacket av russiske agenter og overlevert WikiLeaks for å undergrave Clinton og bistå Trump –som Moskva angivelig betraktet som «det minste ondet».
Som svar på de hysteriske påstandene brøt WikiLeaks med sin egen tradisjon om ikke å kommentere sine kilder. De nektet offentlig for at Russland var kilde for lekkasjene. Det har ikke forhindret at kampanjen fortsetter, med Assange til og med brennmerket som "Kremls nyttige idiot» i pro-demokrateneskretser. WikiLeaks får skylden for Clintons nederlag, mensden faktiske virkeligheten var at millioner av amerikanske arbeidere følte avskyfor hennes høyreorienterte, pro-krig-kampanje og nektet å stemme på henne.
Der den ekvadorianske regjeringen har kapitulert for stormaktpress og samarbeider med britiske og amerikanske myndighetene for å bryte ned Julian Assange, er det en nesten universell og forkastelig taushet frade dusinvis av organisasjoner og de hundretalls personer som en gang hevdet å forsvare ham og WikiLeaks.
FNs Arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling, som i februar 2016 fordømteforfølgelsen av Assange som «en form for vilkårlig fengsling» og oppfordret til hans løslatelse, har ikke kommet med noen uttalelse om hans nåværende situasjon.
I Storbritannia har Labour Party [Arbeiderpartiet] og dets leder Jeremy Corbyn ikke sagt noe om Ecuadors handlinger. De har heller ikke opponert mot den konservative regjeringens beslutning om å arrestere Assange om han skulle forlate ambassaden.
I Australia er den nåværende liberale-nasjonale regjeringen og Labor-ledelsen [Arbeiderpartiet] like medskyldige. De grønne, som hevdet å opponere mot forfølgelsen av Assange, har ikke kommet med noen uttalelse i parlamentet eller utstedt noen pressemelding, og langt mindre har de oppfordrettilnoen offentlige protester. Hundrevis av redaktører, journalister, akademikere, kunstnere og advokater over hele landet som offentlig forsvarte WikiLeaks i 2010 og 2011 er nå stumme.
En tilsvarende situasjon rår over hele Europa og i USA. De såkalte «venstre»-partiene og fagforeningene gir alle sin stilltiende tilslutning til den ondskapsfulle forfølgelsen av Assange.
Rundt om i verden er de stalinistiske og pabloistiske pseudo-venstre-organisasjonene, som er engstelige for å forpurre sineforkasteligerelasjoner til det politiske etablissementets partier og fagforeningsapparater, også helt tause.
World Socialist Web Site og Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale forsvarer Julian Assange og WikiLeaks betingelsesløst. Hvis styringseliten kan trekke ham for en domstol vil han holdes opp som et eksempel på hva som skjer med de som snakker ut mot sosial ulikhet, militarisme, krig og politistatstiltak. Hans rettsforfølgelse ville bli brukt til å skremme og kneble all dissens.
Hvis Assange fengsles eller verre, og skulle WikiLeaks bli stengt ned, vil det være et alvorliganslag mot hele den internasjonale arbeiderklassens demokratiske rettigheter.
Arbeidere og unge bør bli med på WSWS og ICFIs krav om og kamp for Julian Assanges umiddelbare frihet.