Julian Assange, Wikileaks grunnleggeren som presenterteverden sannheten om amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten og om mange av Washingtons kupp og regimeendringsintriger rundt overhele kloden, er utsatt for eskalerende fare.
Tiltak er på gang for å tvinge Assange ut av Ecuadors London-ambassade, der han søkte politisk asyl for nær seks år tilbake og siden har blitt tvunget til å leve som en de facto fengslet. Skulle han blir tatt i varetekt av britiske myndigheter står han overfor utsikter til å bli utlevert til den amerikanske regjeringen som lenge har forsøkt å få ham stilt for rettenmed spionasjeanklager som potensielt innebærer dødsstraff.
Den britiske avisen Guardian publiserte opprinnelig noen av WikiLeaks inkriminerende eksponeringer i 2010. Avisasnudde segderetter ondsinnet mot ham, sammen med andre internasjonale nyhetsorganisasjoner. Nå har den oppmuntret til en råtten kampanje, åpenbart i samspill med ulike etterretningstjenester, for å rettferdiggjøre at Ecuador gjør om på Assanges asyl.
Den nye offensiven mot Assange kommer syv uker etter at den ekvadorianske regjeringen, etter press fra USA, Storbritannia og andre makter, avbrøt alt av Assanges Internett- og telefonkontakt med omverdenen og blokkerte hans venner og støttespillere fra å besøke ham.
Guardian har publisert ubegrunnede påstander om at Assange «forbrøt seg» mot ambassadens kommunikasjonssystem og «tilsynelatende» leste «konfidensiell diplomatisk trafikk». I en tweet nektet WikiLeaks innstendig på anklagen og sa med henvisning til sin kilde: «Det er en anonym sverting som er innrettet med det nåværende angrepet fraden britiske og amerikanske regjeringen mot Assanges asyl – mens han ikke kan svare.»
Det er ingen tvil om hensikten med de siste påstandene. Guardiansopinionsskribent James Ball var rett på sak. Ball hevdet at WikiLeaks-grunnleggeren«burde strekke hendene i været og forlate ambassaden».
Guardians hovedartikkel erklærte: «Hvis han forlater ambassaden kan han forvente arrestasjon og vilmåtte tilbringe opptil ett år i fengsel for å ha brutt sittkausjonsanliggende. USA kan da søke å få ham utlevert. Han kunne bestride ethvert forsøk, og han kunne vinne, men ville uansett måtte se i møte en lang, ubehagelig periode bak murene mens hans sak skulle bliavklart.»
Tidligere i år uttalte Ecuadors president Lenín Moreno, som inntok embetet i mai i fjor, at Assange var et kostbart «arvet problem» og en «hacker». Han gjorde det klart at han så Assange som en hindring for et bedre forhold til USA.
Ecuadors regjering ga Assange politisk asyl i juni 2012, da hans rettslige appeller utløp mot en utlevering til Sverige for å besvare spørsmål om konstruerte påstander om seksuelle overgrep, og sannsynlig utlevering til USA. Svenske myndigheter trakk til slutt sin oppblåsteetterforsking i mai 2017, men statsminister Theresa Mays britiske regjering nektet fortsatt å kansellere en arrestordre mot ham, nominelt for å haovertrådt kausjonsbestemmelser da han søkte asyl.
Rafael Correa, Morenos forgjenger, fortalte nylig journalister i Madrid at Assanges «dager var talte» fordi Moreno, hans tidligere protégé, ville «kaste ham ut av ambassaden ved det første påtrykk fra USA.»
Siden han ble valgt har Moreno foretatt en skarp dreining til høyre, med skattekutt for big business, kutt i sosiale utlegg og forsøk på å redusere Ecuadors avhengighet av lån og investeringer fra Kina til fordel for tettere forbindelser med amerikansk imperialisme.
Ecuadors regjering stengte av Assanges kommunikasjoner bare én dag etter at den mottok en delegasjon fra US Southern Command (Southcom), Pentagons arm i Latin-Amerika og Karibia, ledet av general Joseph DiSalvo. Southcom sa diskusjoner ble holdt for å styrke «sikkerhetssamarbeid».
Det er ingen tvil om at det amerikanske etterretningsapparatet og politiske etablissementfører konspirasjonen mot Assange. I fjor begynte WikiLeaks å publisere flere inkriminerende filer om CIAs globale operasjoner. Den amerikanske justisministeren Jeff Sessions sa at å stille Assange for retten for spionasje var en «prioritet». CIA-direktøren Mike Pompeo, nå utenriksminister, erklærte at WikiLeaks var en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste».
I forrige måned, i et ytterligere trekk for å kneble WikiLeaks, lanserte Den amerikanske demokratiske nasjonalkomiteen (DNC) en juridisk anklage, som navnga WikiLeaks og Assange som samspillere med Russland og Trump-kampanjen i et angivelig kriminelttiltak for å stjele USAs 2016-presidentvalg.
I virkeligheten eksponerte dokumentene utgitt av WikiLeaks bare DNCs intriger for å undergrave Bernie Sanders sin kampanje for presidentvalget i 2016, og den demokratiske presidentkandidaten Hillary Clintons intime forhold til Wall-Street-banker og foretak.
Journalist og dokumentarfilmskaperen John Pilger uttalte seg i går mot Ecuadors «svik»mot Assange. «Den hevnaktige jakten på Assange [skjer] avén eneste grunn: han fortalte sannheten,» sa Pilger til Sputnik International.
«Han avslørte gjennom Chelsea Manning ... USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og i Irak; og selvfølgelig, i fjor, avslørte hanDen demokratiske nasjonalkomitéens (DNC) spill i kulissenefor å fingere resultatet [av primærvalgene] i landet, hvilket de gjorde med hell.»
Pilger fordømte Moreno-regjeringens trekk for å oppheve Assanges politiske asyl.
Politisk asyl er et anliggende som er internasjonalt anerkjent, sa han. «Det er ikke noe du så kan vanne ut. Vel, det er det Morenos regjering har gjort. Han har forhandlet med den britiske regjeringen bak Julians rygg, tidvisuten engang å ha involvert ham og hans advokater.»
Pilger pekte på tilpasningen som Moreno søker med Washington, som har gått aggressivt til verks mot enhver regjering i Latin-Amerika som betraktes som et hinder for amerikansk hegemoni over kontinentet.
«Det er helt klart at denne regjeringen har gitt etter for USA, fordi den avbrøt Julians kontakter –alt Internett, alle telefoner, alle besøkende bortsett fra mat og advokater, nettopp den dagen da US Southcoms nestleder general Joseph DiSalvo ankom Quito og Ecuador for å reforhandle om en amerikansk militærbase som Correa hadde lagt ned.»
Guardian baserte sine ubekreftede beskyldninger mot Assange på «hemmelige dokumenter» de hadde «sett», sammen med Focus Ecuador, et høyreorientert nettsted. De hevdet at Ecuadors etterretningsbyrå «finansierte en multi-millioner dollar spionasjeoperasjon»for å «beskytte» Assange i ambassaden. I løpet av seks år hadde denne aktiviteten kostet $ 5 millioner.
En nærmere undersøkelse av historien indikerer imidlertid at overvåkingen ble utført hovedsakelig mot Assange og WikiLeaks. Et sikkerhetsfirma installerte CCTV-kameraer over hele ambassaden og fulgte Assange døgnet rundt.
«Operasjon Gjest» logget hver besøkende som Assange hadde over seks år og spionerte på hver eneste av hans bevegelser i den lille ambassaden, overvåket hans sinnsstemninger, vaner og søvnmønstre, rapporterte Guardian. Agenter registrerte hver besøkendes formål med besøket, deres passinformasjon, deres ankomstider og når de forlot.
«Hver måned sendte sikkerhetsselskapet en konfidensiellrapport over Assanges besøkende til den ekvadorianske presidenten,»meldte avisa. «Noen ganger inkluderte selskapet stillbilder fra hemmelige videoopptak av interessante gjester, pluss profiler og analyser.»
Ifølge Guardianbidro dette muligens til «ledetråder til hvem som ga ham forrådetav hackede dokumenter som bidro til å ta ned Hillary Clinton i 2016-valget». Avisaerklærte truende at en slik«besøkende» ville «interessere» USAs spesialrådgiver Robert Mueller, som leder granskingen av Trump-administrasjonens påståtte forbindelser til Russland.
Ifølge avisen har FBI allerede intervjuet «minst én kilde i nærheten av Operasjon Gjest», hvilket indikerer at Ecuador har overlevert alle sine rapporter til amerikanske etterretningsorganer. Som følge av dette er enhver person som har besøkt eller kommunisert med Assange mens han har vært i ambassaden, utsatt for mulig rettsforfølgelse, og potensiellefingerte anklager for medskyldighettil spionasje eller forsøk på å manipulere det amerikanske 2016-valget.
Plottet mot Assange er forbundet med en intensiverende kampanje fra den amerikanske regjeringen og dens allierte for å pålegge vidtrekkendeinternettsensur og undertrykke ytringsfriheten og bredere demokratiske rettigheter. Ubegrunnede påstander om «falske nyheter» og «russisk innblanding» blir brukt av Google, Facebook og andre konglomerater for å begrense tilgangen til nettsteder – inkludert WikiLeaks og World Socialist Web Site – som tilbyr kritiske kommentarer og eksponeringer av kapitalistklassen og dens agenturer.
Vi oppfordrer arbeidere og unge overalt til å komme til Assanges forsvar og kreve hans umiddelbare frihet.