Julian Assange navngitt som trussel

Australske lovforslag om «utenlandsk innblanding» søker å beskytte «amerikanske hemmeligheter»

Av Mike Head
9 June 2018

I et radiointervju i går pekte Andrew Hastie, som leder den australske parlamentariske felleskomitéen for etterretning og sikkerhet, på de virkelige drivkreftene bak et nytt felles skyv fra regjerings- og opposisjonspartiene for en rask behandling av de foreslåtte lovforslagene om «utenlandsk innblanding».

Hastie, som er medlem av den liberale-nasjonale koalisjonsregeringen og er en forhenværende SAS-offiser, sa at Australias rolle i den amerikansk-ledede etterretningsalliansen Five Eyes gjorde landet til en «myk buk» for autoritære regimer «som søker å få tak i USAs hemmeligheter».

Five-Eyes-nettverket knytter Australias spion- og elektroniske overvåkningsorganer til det amerikanske NSA og dets motparter i Storbritannia, Canada og New Zealand.

Hastie uttalte til Australian-Broadcasting-Corporation-radio: «Vi bør vurdere oss selv som et mål, og det er veldig viktig at vi bygger motstandskraft inn i vårt politiske system ... Det er veldig viktig at vi får disse lovene vedtatt, iverksatt og operative.»

På torsdag avleverte Hastie-komitéen en rapport, med enstemmig støtte fra oppositionsrepresentantene fra Labor, som sterkt støttet lovforslaget om Spionasje og utenlandsk innblanding (EFI), en sentral del av lovpakken. Rapporten foreslo 59 tilleggsendringer, hovedsakelig utformet for å styrke regjeringens fokus på kriminalisering av påstått «kinesisk innblanding» og mange former for politisk dissens, spesielt antikrigsopposisjon.

Hasties intervju var et forsøk på å gi ryggdekning til statsadvokat Christian Porters krav, utstedt på torsdag kveld, om at parlamentet raskt måtte stemple igjennom dette lovforslaget og en annen vesentlig bestemmelse, FITS-lovforslaget (Foreign Interference Transparency Scheme). Porter sa at EFI-lovforslaget måtte vedtas i løpet av uken etter den 18. juni og FITS-forslaget en uke senere.

Hastie sa at advarsler og private bevis avlevert til komitéen av Duncan Lewis, Australias generaldirektør for sikkerhet, gjorde dette presserende. Under sitt offentlige vitnesbyrd hevdet Lewis, som leder det innenlandske spionbyrået, Den australske sikkerhetsetterretningsorganisasjonen (ASIO), at Australia konfronterte «hittil usette» nivå av utenlandsk innblanding.

«Aldri før i vår historie har vi hatt så mye spionasje og utenlandsk innblanding som utføres ved våre kyster,» hevdet Hastie, og var som et ekko av Porter og statsminister Malcolm Turnbull.

Spurt om han kunne utdype om truslenes karakter, sa Hastie at han ikke kunne gå i detaljer. I stedet henviste han til like uverifiserte amerikanske etterretningspåstander om «russisk innblanding» i Storbritannias Brexit-avstemming i 2016 og USAs 2016-presidentvalg.

Så erklærte Hastie: «Det vi ikke kan ha, er radikal transparens.» Spurt om hva han mente med det, sa han: «Radikal transparens er Julian Assange som slipper en hel del Commonwealth-hemmeligheter ut for offentlig tilgang.»

Dette er trolig første gang en regjeringsrepresentant har nevnt Assange, en australsk statsborger, på årevis.

Hastie er en stadig mer fremtredende figur i det australske politiske etablissementet. For to uker siden, uten å ha konsultert statsminister Turnbull, påkalte han dramatisk det parlamentariske privilegium å anvende hemmelig FBI-informasjon for å anklage en australsk-kinesisk milliardær for å ha konspirert for å bestikke en FN-tjenestemann.

De siste kommentarene fra Hastie, som nylig fikk etterretnings-«briefing» i Washington, er dobbelt betydningsfulle. For det første understreker de det intense presset som det amerikanske militær-etterretningsetablissementet anvendermot Turnbull-regjeringen for å skru opp deres deltagelse i den amerikanske militærkonfrontasjonen med Kina, som på sin side er den australske kapitalismens største eksportmarked.

Siden Den andre verdenskrigen har den australske regjeringseliten stolt på den amerikanske alliansen for sin egen sikkerhet og sine rovdriftsoperasjoner, særlig i Asia-Stillehavsområdet, men Washingtons eskalering av konflikten med Kina har provosert frem rifter, særlig i de bransjene som er mest avhengige av kinesiske markeder.

For det andre viser Hasties erklæring den kritiske betydningen av den globale kampanjen som Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale og World Socialist Web Site fører, med krav om frihet for Assange. Den amerikanske regjeringen forsøker å få stilt WikiLeaks-redaktøren forretten for spionasje, som har strafferammen dødsstraff, fordi han publiserte lekkede filer som avslører amerikanske krigsforbrytelser og antidemokratiske intriger rundt om i verden.

Etter seks års innelukking i Ecuadors London-ambassade, der han ble tildelt politisk asyl i 2012 og nå i 10 uker har blitt holdt incommunicado av den ekvadorianske regjeringen, er Assange i alvorlig fare for å bli tvunget over i hendene på britiske og deretter amerikanske myndigheter.

Som en del av den internasjonale kampanjen har Det sosialistiske likestillingspartiet (SEP) i Australia kalt for en demonstrasjon i Sydney den 17. juni for å kreve at Turnbull-regjeringen sikrer Assanges løslatelse, som er hans rett som australsk statsborger, og garanterer hans beskyttelse i Australia fra utlevering til USA.

Hasties fordømmelse av «radikal transparens» representerer ikke bare en ytterligere trussel mot Assanges situasjon. Dengjør detklart at lovforslagene retter seg mot enhver undersøkende journalistikk som tar sikte på å eksponere regjeringens krigsplaner, løgner og propaganda, samt politiske aktiviteter som truer styringsklasserinteresser.

Hasties inngrepetterfulgte et mislykket forsøk av statsadvokat Porter på å insistere om at det er «helt kritisk» å få lovene på plass denne måneden for å forhindre«utenlandske agenter»fra å pervertere«de demokratiske prosessene» under kampanjen for fem delvalg som avholdes den 28. juli. Porter klarte ikke å angi noen spesifikk trussel av noen som helstart.

I går ble Porter motsagt av forsvarsindustriminister Christopher Pyne, som sa at det «ikke var noen hast» å få vedtattlovforslagene. Pyne uttalte til Nine Network: «Disse lovene og delvalgene er ikke koblet på noen måte.»

Ikke desto mindre sa Hastie at han nå var «veldig trygg»påen rask behandlingfor å få forslagenevedtatt til lover, på grunn av Labors støtte for dem. Hans entusiasme ble delt av Labor-leder Bill Shorten, som sa at Labor og koalisjonen var «sammen om dette»hva angår nasjonal sikkerhet.

«Vårt sikkerhetsapparat er sterkere og vår nasjon er tryggere på grunn av arbeidet Labor har gjort i samarbeid med regjeringen,» sa Shorten til Fairfax Media.

Labor-lederen snakket om partiets «kritiske og konstruktive rolle» i årevis, «for å forbedre statens nasjonale sikkerhetslovgivning». Hans kommentarer peker på formålet med endringene Labor har tilsluttet seg regjeringen med å foreslå.

Som med alle «lover om nasjonal sikkerhet» som er vedtatt siden 2001, i utgangspunktet for kampen mot terrorisme, har Labor utarbeidet endringer for å pålegge drakoniske tiltak, samtidig som de hevder å innføre«balanserende» beskyttelser for borgerfriheter. Når partiethar værtved makten har det innført lignende lovforslag selv.

En full gjennomgang av de foreslåtte EFI-tilleggsendringene som Labor har gått med på er ikke mulig i denne artikkelen. Generelt er de utformet for å klargjøre vage definisjoner av lovbrudd som «sabotasje», «spionasje», «promotering av myteri» og «utenlandsk innblanding», for bedre å fokusere dem.

Noen fengslingsvilkår, inkludert for brudd på vidtrekkende nytt hemmelighold, skal reduseres marginalt. Journalister og redaktører ansatt i hovedstrømsmedier kan til sitt forsvar argumentere for en begrenset «offentlig interesse» for å avsløre offisielle forbrytelser, men vanlige borgere vil ikke ha en slik beskyttelse.

Det er ikke gitt noen detaljer om foreslåtte endringer i FITS-lovforslaget, som skal etablere et offentlig register over «utenlandsk agenter». Som svar på foretaksbekymringer indikerte Porter imidlertid at direktører og lobbyister knyttet til multinasjonale foretak ville bli spart kravet.

Disse modifiseringene bekrefter bare WSWS’ analyse og advarsler. Mens de nominelt er innrettet mot å bekjempe «uberettiget påvirkning»fra en utenlandsk statsmakt, er lovforslagene spesielt rettet mot Kina som en del av USAs krigsforberedelser, og utgjør et frontalangrep på grunnleggende politiske og demokratiske rettigheter.