Australia har en juridisk forpliktelse til å beskytte Julian Assange

Av Richard Hoffman
11 June 2018

Kommentaren nedenfor er en analyse av de juridiske og konstitusjonelle spørsmålene som Julian Assange konfronterer som følge av sin ukonstitusjonelle frihetsberøvelse, over seks år, i den ekvadorianske ambassaden i London.

Julian Assange

Demonstrasjoner og våker vil snart finne sted over hele verden til støtte for Julian Assange, med krav om hans frihet og trygge retur til Australia.

Assange blir forfulgt og hans menneskerettigheter avkortes av fire regjeringer: den amerikanske, den australske, den britiske og den ekvadorianske.

Både internasjonal og australsk lov gir et solid fundament som nødvendiggjør at den australske regjeringen handler for å beskytte Assange som australsk statsborger. I stedet blir hans menneskerettigheter benektet, og han står overfor uakseptable forhold og vanskeligheter, under omstendigheter der han ikke har begått noen forbrytelse.

Den juridiske retten til diplomatisk beskyttelse

Det er et veletablert internasjonalt juridisk prinsipp – og en del av australsk lov anerkjent av landets egne domstoler – at hvis et lands borgere står overfor urettmessig behandling, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd, kan de gjøres til gjenstand for diplomatiske tiltak etter den suveren maktens skjønn, til beskyttelse av landets borgere i utlandet. Den australske regjeringen må utøve slikt skjønn og be om at Storbritannia sikrer Assanges trygge retur til Australia, for Assanges beskyttelse og også for beskyttelsen av Australias renomé som en rettsstat.

I rettssaken Mavrommatis Palestina-innrømmelsen (Hellas mot Storbritannia) i 1924 avleverte Den permanente internasjonale rettsdomstolen følgende formulering for retten til diplomatisk beskyttelse: «Ved å føre sak for et av sine rettssubjekt (statsborger; o. anm.) og ved å gripe til diplomatiske handlinger eller internasjonale juridiske tiltak på hans/hennes vegne, hevder en stat i realiteten sin egen rett – retten til å ivareta, personifisert av rettssubjektet, respekten for bestemmelsene i den internasjonale folkeretten.»

Anliggendet det dreier seg om for den australske regjeringen er dens forpliktelse til å beskytte sitt lands borgeres menneskerettigheter, inkludert internasjonalt anerkjente juridiske og demokratiske normer som ytringsfrihet, retten til en juridisk prosess, frihet fra grusom og nedverdigende behandling, og retten til ikke å bli straffet uten grunn, dvs. i fravær av en kriminell handling.

Australia er undertegner av Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som trådte i kraft i 1973. Internasjonalt har landet tradisjonelt blitt ansett å være en nasjon som søker å opprettholde menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet.

Den australske regjeringen har juridisk rett til å søke diplomatisk beskyttelse for Julian Assange. Slik handling kan innebære diplomatiske forespørsler og representasjoner for den britiske regjeringen, og under visse omstendigheter å føre sak mot Storbritannia for britiske domstoler. De faktiske grunnlagene for utøvelsen av Australias skjønn for å beskytte Assange er både ekstreme og monumentale. Omstendighetene der en suveren nasjon kan handle for å beskytte sine rettssubjekter er vidtrekkende.

Diskresjonært har Den internasjonale juridiske kommisjon (ILC) og australske domstoler nylig forsterket både menneskerettighetshensyn og behovet for juridisk og nøyaktig utøvelse av dette skjønn. I henhold til paragraf 19 i ILC-paragrafene om diplomatisk beskyttelse bør en stat «ta berettiget hensyn til muligheten for å utøve diplomatisk beskyttelse, spesielt når det har skjedd betydelig skade».

I den australske føderale saken om David Hicks, som ble holdt fengslet i Guantanamo Bay uten anklage i fem år, avviste retten en ansøkning om avvisning, og hevdet at det var nødvendig å bestemme art og omfang av urettferdigheten som søkeren hevdet å ha lidd. Retten opprettholdt at frihetsberøvelsen i over fem år uten anklage var så eksepsjonell at retten var tvunget til å vurdere saken.

Assanges omstendigheter berettiger diplomatisk beskyttelse

Utøvelsen av diplomatisk beskyttelse for Assange vil ikke være i strid med Statshandligsdoktrinen, som utelukker en suveren stat fra å utfordre ulovligheten av en annen regjerings handling. Snarere, det den australske regjeringen må handle for å sikre, ved diplomatisk prosess, er at Assange blir tillatt av de britiske myndighetene fritt å forlate Storbritannia for å komme til Australia. Følgelig er det ingen juridisk hindring for at Australia søker å beskytte Assange.

Det er flere vesentlige og overveldende faktorer som berettiger skritt for Assanges diplomatiske beskyttelse. Utvilsomt er det ytterligere spesielle omstendigheter, men følgende viktige forhold berettiger vurdering for utøvelsen av skjønn:

1. Assange har faktisk vært utsatt for frihetsberøvelse i seks år. Det er ikke i sak riktig å si at hans «fengsling» er selvpålagt, på grunn av den sammenheng som rådet da han søkte den ekvadorianske regjeringens beskyttelse mot forfølgelse. Han har vært ved ambassaden, faktisk, i en modus av «beskyttende forvaring».

2. Ingen anklager for påstått seksuelt misbruk har noen gang vært reist mot Julian Assange i Sverige, eller i noe annet land. Følgelig faller forholdet som han opprinnelig ble avholdt for av britiske myndigheter vekk.

3. Assange søkte og ble tildelt asyl etter nøye vurdering av den suverene staten Ecuador, på grunnlag av en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Den søknaden ble innvilget i henhold til anerkjente internasjonale rettsavtaler og doktriner om politisk asyl.

4. Høytstående representanter for USA har offentliggjort sin hensikt om å påtale og skade Assange på grunn av WikiLeaks’ avsløringer av amerikansk adferd. Et antall har oppfordret til dødsstraff. I 2010 oppfordret Donald Trump, nå USAs president, til dødsstraff for Assange. Nyligere har Mike Pompeo, nå USAs utenriksminister, oppfordret til at Assange blir «strengt straffet» for avsløringene.

5. I forbindelse med publiseringen av eksponert informasjon har Assange ikke begått noen forbrytelse kjent av anglo-amerikansk lov. Kildene til lekkasjene kan ha gjort det, men han har ikke det. Faktisk, det Assange gjorde var ikke mer enn å publisere informasjon – som journalister gjør når de handler profesjonelt – for å fortelle offentligheten sannheten og holde borgerne informert om regjeringshandlinger. Slik journalistisk praksis er essensiell for å opprettholde demokratisk regjering og lovstyrt statshandling.

6. Kausjonsbruddet med hensyn til den nå opphørte svenske utleveringsprosedyren, som skjedde da Assange søkte tilflukt i den ekvadorianske ambassaden, og som de britiske myndighetene opprettholder for fremdeles å forsøke å pågripe ham, er et anliggende som er svært marginalt, og nå også av triviell relevans i den generelle konteksten og omstendighetene for Assanges situasjon. Videre forfalt kausjonsobligasjonen, hvilket er den primære og essensielle straffen for brudd på kausjonbetingelsene i straffesaker. Et brudd på kausjonbetingelsene ville ikke føre til fengselsstraff. Det er veldig vanskelig å unngå konklusjonen at britenes ønske om å pågripe Assange er for å muliggjøre overleveringen til de amerikanske myndighetene, nettopp det som resulterte i at folkeretten anerkjenner Assanges krav på asyl, og som ble gitt av Ecuador.

Den australske regjeringen må stoppe Storbritannia i tilretteleggingen av undertrykkelse av ytringsfriheten

Grunnleggende for behovet om å beskytte Assange er forsvaret av demokratiske rettigheter, respektert og opprettholdt av en sivilisert regjering, og å treffe strenge tiltak for å stoppe undertrykkelsen av fri tale. Den britiske regjeringen fungerer som et kraftig redskap for undertrykking av ytringsfrihet, ved effektivt å håndheve Assanges «beskyttende forvaring» i den ekvadorianske ambassaden og ved å insistere på pågripelse og fengsling for å bistå amerikanske handlinger. Dette er uhørt for et demokrati, for rettsprinsippet og overfor en australsk statsborger. Turnbull-regjeringen må ikke tåle denne fremferden.

Den australske statsministeren snakker ofte om behovet for å opprettholde rettsstyre og den internasjonale «rettsbaserte orden». Dette er et tilfelle der han må vise om han virkelig er forpliktet til disse prinsippene. Faktisk, som en ung advokat i 1987 i Spycatcher-saken (Spionfanger-saken), kjempet Turnbull mot den britiske regjeringens forsøk på å undertrykke ytringsfrihet. Det er ingen prinsippiell forskjell involvert i Assange-saken. De britiske myndighetene tilrettelegger for forfølgelsen av Assange for å fremme undertrykkelsen av fri tale.

I sin bok skrevet om saken, The Spycatcher Trial (Spionfanger rettssaken), skrev Turnbull at det var i offentlighetens interesse å publisere Spycatcher-boka, fordi den avslørte bevis for forbrytelser og andre ulovlige handlinger begått av den britiske regjeringen. Saken om Julian Assange, og den beskyttelse han nå trenger fra den australske regjeringen, gir statsminister Turnbull muligheten til å utøve regjeringens makt, for å forsvare retten til fri tale for en australsk statsborger i fare utenlands.

Arbeiderbevegelsen må kjempe for forsvaret av demokratiske rettigheter, og det rettsstatsprinsippet som de er nedfelt i. I sammenheng med den voksende bølgen av autoritarisme rundt om i verden er det desto mer presserende at den gjør det. Den må støtte Julian Assange uforbeholdent og oppfordre den australske regjeringen til å treffe alle nødvendige tiltak for å beskytte ham og garantere hans sikre retur til Australia.