Sist søndag sendte Australias Channel-7-nettverk et intervju med Jennifer Robinson, en australsk-født, London-basert advokat som representerer WikiLeaks-redaktøren Julian Assange. Hun stilte et klart krav om at den australske regjeringen må ta sitt ansvar for å sikre hans frihet, som en australsk statsborger.

Intervjuet og 10-minutters segmentet på det nasjonalt kringkastede «Sunrise»-morgenprogrammet var et betydelig brudd på den generelle tausheten i de australske foretaksmediene om den mer enn syvårige interneringen av Assange. Det kom midt i en fornyet internasjonal kampanje for å kjempe for den modige journalistens ubetingede frihet, som har fortsatt å avsløre krigsforbrytelser, regime-endringsoperasjoner og massovervåkning utført av USA og landets allierte rundt om i verden.

Et av de sentrale kravene i denne kampanjen, som ble initiert av World Socialist Web Site, er at statsminister Malcolm Turnbulls regjering handler umiddelbart for å sikre Assanges frihet og hans rett til å returnere til Australia, med garantert beskyttelse mot enhver amerikansk anmodning om utlevering på grunnlag av konspirasjons- og spionasjeanklager. Disse anklagene kan medføre dødsstraff.

Robinsons intervju kom tre dager etter at hun fulgte to australske konsulære tjenestemenn til møte med Assange i den ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte politisk asyl den 19. juni 2012. Besøket var det første australske offisielle representanter har hatt med den australske statsborgeren i løpet av de seks årene siden han ble, effektivt sett, fengslet i ambassaden, nektet retten til medisinsk behandling eller sollys og utendørs fysisk trening.

I «Sunrise»-intervjuet stilte Robinson det presserende spørsmålet: «Hvilken diplomatisk representasjon er den australske regjeringen villig til å gi til beskytte av Julian Assange mot risikoen for amerikansk utlevering?»

Robinson påpekte at Trump-administrasjonen hadde tatt «en langt mer offentlig og aggressiv holdning» mot WikiLeaks og Assange enn til og med Obama-administrasjonen, som nedsatte en Grand Jury med anklager for Assanges pågripelse.

Robinson forklarte at etter valget av Trump hadde viktige medlemmer av hans administrasjon oppfordret til at WikiLeaks ble «tatt ned», og at det måtte søkes måter å rettsforfølge Assange, uansett den amerikanske grunnlovens første endringstillegg (First Amendment) som garanterer ytringsfriheten.

«Når skal den australske regjeringen, som er unikt plassert for å kunne tilby en løsning på denne saken, stå frem med tilbud om assistanse?» spurte hun.

Robinson sa at Assange var villig til å «møte det britisk rettsvesenet, men ikke risikoen for den amerikansk urettferdigheten». Han er beredt til å møte rettsvesenet for å ha brutt sine britiske kausjonsbetingelser da Ecuador ga ham politisk asyl, men må ha en garanti mot utlevering til USA.

En slik garanti er «standard prosedyre», sa Robinson. «Hvis den australske regjeringen ville stå frem kunne saken løses raskt.»

Som Robinson understreket har både den amerikanske justisministeren Jeff Sessions og CIA-direktøren Mike Pompeo, nå utenriksminister, gjort det klart at de har til hensikt å fengsle Assange og stenge ned WikiLeaks, som Pompeo i fjor beskrev som en «fiendtlig ikke-statlig etterretningstjeneste».

Amerikanske trusler mot Assange eskalerte fra mars 2017 da WikiLeaks begynte å publisere en massiv lekkasje av CIA-dokumenter kalt «Vault 7». Dokumentene åpenbarte et enormt system for overvåking, hacking og cyberkrigføring, rettet mot USAs befolkning og hele planeten.

Som WSWS rapporterte på det tidspunktet indikerer dokumentene at CIA har utviklet «mer enn tusen hackingsystemer, trojanere, virus og annen ‘bevæpnet malware’ [programvare designet for ondsinnede angrep]» slik at den kan ta kontroll over enheter, inkludert Apple iPhones, Googles Android-operativsystem og enheter som kjører Microsoft Windows. Ved å hacke disse enhetene kan CIA også fange opp informasjon før den krypteres på sosialmedier via applikasjoner som WhatsApp, Signal, Telegram, Weibo, Confide og Cloackman.»

Disse eksponeringene kom på toppen av det amerikanske politiske etablissementets raseriet etter at WikiLeaks publiserte e-postmeldinger som avslørte Det demokratiskepartietsnasjonalkomités (DNC) sabotasje av Bernie Sanders’ presidentkampanje og Hillary Clintons hemmelige taler der hun lovet å beskytte Wall Streets interesser.

Siden den 28. mars i år har Assange konfrontert ytterligere mishandling og er nå i umiddelbar fare. Under press fra Washington har Ecuadors regjering fratatt ham enhver form for kommunikasjon med omverdenen, inkludert besøkende. Den har også truet med å trekke Assanges asyl og overlate ham til det ventendebritiskepolitiet. Like før han ble avstengt hadde Assange tvitret lenker til WSWS-serien som eksponerer det hittil usette antallet tidligere CIA-agenter som stiller i årets amerikanske midtveisvalg som demokrater.

Etter Robinsons intervju publiserte det australske medieforetaket New Matilda en kommentar fra Kellie Tranter, en advokat og menneskerettighetsaktivist. Hun detaljerte dokumenter utlevertetteransøkninger basert på informasjonsfrihetsforespørsler, som viser at den australske utenriksministeren Julie Bishop hadde nektet å «forsøke å ‘løse’ Assange saken». Biskops avvisningetterfulgte resultatene fra FNs Arbeidsgruppe om vilkårlig internering (WGAD)avfebruar 2016, som erklærte at Assange var tilfeldig arrestert av Storbritannia og Sverige, i strid med internasjonal menneskerettighetslovgivning.

Den 12. februar 2016 undertegnet Bishop, en forhenværende advokat, et formelt dokument som minister (Ministerial Submission) som erklærer: «vi kan ikke gripe inn i en prosess i et annet lands rettssystem eller juridiske anliggender, og vi har full tillit til det britiske og svenske rettssystemet.»

Tranter redegjorde for to ytterligere erklæringer fra Bishopsdepartementfra den 7. og den 8. juni i år, i sammenheng medavvisningen avtiltaketter WGAD-dommen, selv om Sverige i mai 2017 endelig droppet sin oppblåste«etterforskning»av anklagene mot Assange om seksuelle overgrep. Blant eksponeringene av den politisk motiverte og tvilsomme karakteren i disse påstandene var det en detaljert undersøkelse gjennomført av Australian Broadcasting Corporations «Four-Corners»-program den 23. juli 2012 (se: «Sex, Lies og Julian Assange»).

Tranter forklarte at den svenske beslutningen innebar at det eneste utestående «rettsanliggendet» var «Assanges forholdsvis lille brudd på kausjonsbetingelsene da han søkte asyl i 2012». Tranter uttalte: «Det er pålagt en sivilisert nasjon å beskytte sine borgere mot farer som andre nasjoner påførerens borgeres velvære.»

Som forklarti en juridisk analyse publisert av WSWS i går fastslår både internasjonal og australsk lov at den australske regjeringen klart har «skjønn» – det vil si,i sin makt – å kunne iverksette tiltak mot Storbritannia til beskyttelse av Assange, inkludert potensielt å reise rettssak for britiske domstoler.

Robinsons «Sunrise»-intervju er den andre bresjenitaushetsmuren reist av foretaksmediene. Den 2. juni publiserte Fairfax-Media-aviser en kronikk av Greg Barns, en skrankeadvokat som er rådgiver for Assange og WikiLeaks.

Barns oppfordret Turnbull og Bishop«til å bidra til at denne australske statsborgeren ikke lenger er i fare for å bli utsatt for amerikansk frihetsberøvelse, og følgelig kan forlate den ekvadorianske ambassaden. Dette skyldes at en viktig hindring for australsk involvering i Assange-saken er fjernet, nemlig den svenske arrestordren.»

Den 28. mai oppfordret WSWS og Den internasjonalekomitéen av den fjerde internasjonale til internasjonal handling til forsvar for Assange og støtte for våken som WikiLeaks’støttespillereforberederutenfor den ekvadorianske ambassaden i London for den 19. juni, og andre våker som organiseres rundt om i verden.

I samme uttalelse kunngjorde Det sosialistiske likestillingspartiet (Socialist Equality Party Australia), med støtte fra journalisten og filmskaperen John Pilger, en demonstrasjon som blir holdt på Sydney Town Hall Square søndag den 17. juni klokken 13:00. Demonstrasjonen vil kreve at Turnbull-regjeringen respekterer sitt ansvar overfor Assange og griper inn for å sikre hans rett til å returnere til Australia, med garantert beskyttelse mot enhver utleveringsanmodning fra USA.

Alletiltak må treffes for å mobilisere den internasjonale arbeiderklassens fulle styrke for å vinne Assanges frihet, som en del av forsvaret av alle grunnleggende demokratiske rettigheter. Under Trump-administrasjonen har den amerikanske staten og dens allierte skrudd opp sin innsats for å ødelegge WikiLeaks og Assange, som en del av en bredere agenda for sensur, knebling og skremming av enhver kritisk og uavhengig medieorganisasjon.

Siden WikiLeaks ble opprettet i 2006 har både organisasjonen og Assange levert et enormt bidrag til eksponeringen av stormaktskriminalitet og maktmisbruk. Denne rollen vil bli enda viktigere når USA og landets partnere, inkludert Storbritannia og Australia, eskalerer pådrivetfor handelskrig og krig mot Kina og Russland, og mot ethvert annet land som betraktes som en trussel mot Washingtons post-andreverdenskrig-hegemoni.

Vi oppfordrer alle våre lesere til å delta i demonstrasjonene, våkene og andre tiltak som organiseres internasjonalt og til å slåss for en slutt på forfølgelsen av Julian Assange og WikiLeaks.