Kort etter avslutningen av EU-toppmøtet i Brüssel på fredag fant en ny tragedie sted på Middelhavet. Ifølge medierapporter gikk en båt med 120 flyktninger ombord ned utenfor den libyske kysten. Bare noen få personer ble reddet og anslag tyder på at over 100 mistet livet. Ifølge vitner var det mange marokkanske og jemenittiske familier ombord på båten, inkludert babyer, kvinner og barn.
Som følge av blokkaden og kriminalisering av redningsarbeidere var det i dagene før toppmøtet flere ulykker, der anslagsvis 220 personer druknet. Dette er ifølge lederen av FNs flyktningeorganisasjon UNHCR et konservativt anslag. FN-tall angir at flere enn 16.346 mennesker har mistet livet siden den 1. januar 2014 (frem til den 18. juni 2018). Siden tusenårskiftet er dødstallet ca. 35.000.
Ansvar for dette massemordet ligger hos EU og medlemslandenes nasjonale myndigheter, som på Brüssel-toppmøtet ble enige om en dramatisk intensivering av sin flyktningepolitikk.
Planer inkluderer en hermetisk forsegling av Europa-festningen og massedeporting av flyktninger til krigssoner i Midtøsten og Afrika. «Europa-rådet minner om at medlemslandene må sikre effektiv kontroll over EUs ytre grenser, med økonomisk og materiell støtte fra EU. Videre bemerkes det at repatrieringen av irregulære migranter må økes betraktelig,» står det å lese i de offisielle konklusjonene fra toppmøtet.
For å håndheve tilslaget mot flyktninger vil det europeiske grensekontrollorganet Frontex bli «utvidet gjennom en økning av deres budsjett og en utvidelse av deres mandat». I tillegg ble det enighet om å etablert de facto konsentrasjonsleirer i Nord-Afrika og innen EU. I erklæringen fra toppmøtet ble disse leirene eufemistisk omtalt som «avgangs-plattformer» og «kontrollsentre» for «gjenbosetting og ny bosetting»
Nasjonale tiltak, inkludert grensekontroller innen EU, er eksplisitt tillatt. «Når det gjelder situasjonen innen EU truer asylsøkeres sekundærmigrasjon mellom medlemsland det felles europeiske asylsystemets integritet og Schengen-systemet. Medlemsstatene bør vedta alle nødvendige interne rettslige og administrative tiltak mot disse migrasjonsbevegelsene og samarbeide tett i denne forbindelse,» sier punkt 11 i avtalen.
Tiltakene rettet mot flyktninger eksponerer EU som en reaksjonær vanskapning som de nasjonale myndighetene, uansett deres innbyrdes forskjeller, anvender for å flytte det europeiske politiske liv skarpt til høyre. Andre deler av toppmøteavtalen inkluderer «styrkingen av den europeiske forsvarsevnen», sensur av Internett, utvidelsen av en europeisk politistat, og videreføringen av nedskjærings- og innstrammingspolitikken.
EU har flyttet seg så langt til høyre etter Brüssel-toppmøtet at det ble applaudert av nasjonalistiske og høyreekstreme krefter over hele Europa. I en pressemelding erklærte den østerrikske kansleren Sebastian Kurz, som styrer i Wien i koalisjon med det høyreekstreme Frihetspartiet og med en regjering som nå overtar EUs presidentskap den 1. juli, at han ville «anvende trykk» for å sikre at resultatene fra toppmøtet blir implementert. Han uttrykte tilfredsstillelse med at «flere partnere som støtter vår linje, og de mange som har kjempet for et Europa med åpne grenser nå har revurdert sin posisjon.»
I Roma uttalte Italias ytrehøyre-innenriksminister Matteo Salvini at han var «tilfreds og stolt». På grunn av Romas faste hånd hadde Europa blitt tvunget til å diskutere Italias forslag – og til slutt akseptert dem – hevdet han. Han ville nå avvente «konkrete løfter».
Blant Salvinis fascistiske forslag var deporteringen av «alle 600.000» innvandrere i Italia og telling av alle sinti- og roma-tilhørige som bor i landet, som forberedelse til deres deportering.
I Tyskland ble toppmøteavtalen støttet av Armin-Paul Hampel, det høyreekstreme AfDs utenrikspolitiske talsmann. «Det beveger seg i riktig retning. Dette har vi lenge sagt, at problemet må håndteres ved de europeiske grensene, og ikke bare etter at innvandrere har reist tusenvis av kilometer ved hjelp av kriminelle bander og smuglere,» uttalte han på Deutschlandfunk. «Det avgjørende nå» vil være gjennomføringen av tiltakene, «om disse mottakssentrene kommer til å fungere – ja eller nei.»
Den kristeligsosiale union (CSU) erklærte seg også tilfreds med utfallet. CSUs parlamentariske gruppeleder Alexander Dobrindt uttalte i Berlin at det var «resultat av en debatt i Tyskland som endelig flytter flyktningeproblemet opp på et europeisk nivå». En rekke punkter, inkludert bedre beskyttelse av de ytre grensene, er krav «vi i CSU sterkt har oppfordret til over lengre tid». Han pekte i tillegg på at det i toppmøtedokumentet er «uttrykkelig lagt til rette for nasjonale tiltak». De skulle være «beredt til å gjøre bruk av dette» og mener at «nasjonale tiltak fortsatt er påkrevd».
Brüssel-avtalen har også lagt til rette for en i hvertfall midlertidig våpenhvile i tvisten mellom CDU og CSU innen storkoalisjonen. CSUs nestleder Manfred Weber appellerte i Münchner Merkur for en positiv vurdering av toppmøtets resultater. Med henvisning til kansler Angela Merkel sa han: «Hun har levert.»
For sin del roste Merkel toppmøteutfallet på en pressekonferanse og pekte på nødvendigheten av nasjonale tiltak, som de som var krevd av CSU. Hun sa de hadde «utviklet en helhetlig innvandringsstrategi, som omfatter de ytre grensene og kontrollen av disse grensene, som inkorporerer eksterne tiltak, hvilket betyr tiltak utenfor EU, og som fokuserer på de interne problemene, det vi for øyeblikket kaller sekundærmigrasjon».
Allerede i sin regjeringsuttalelse på torsdag erklærte Merkel, i typisk CSU-stil: «Det handler om orden, ledelse, effektivt, bærekraftig. Det handler om vår interne sikkerhet og EUs interne sikkerhet. Både nasjonale og europeiske tiltak er påkrevd for dette.»
På fredag annonserte Merkel ferdigstillingen av «europeiske» repatrieringsavtaler med Spania og Hellas. Begge land er klare til «igjen å akseptere asylsøkere, om de har blitt stoppet av tyske myndigheter på den tysk-østerrikske grensen og har en EURODAC-oppføring fra den aktuelle medlemstaten,» står det i en pressemelding fra myndighetene. I bytte skal medlemslandene «få mer felles støtte for de ytre grensene ... finansielt, så vel som tilføringen av flere politibetjenter».
Det faktum at alle regjeringspartiene i Europa samarbeider så nært om å intensivere terroren mot flyktninger – fra pseudo-venstre-partiet Syriza til den spanske sosialdemokratiske PSOE-regjeringen, til Tysklands storkoalisjon og de åpent ytrehøyreregjeringene i Italia, Østerrike og i Øst-Europa – understreker riktigheten av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonales perspektiv. For å slå tilbake denne farlige politiske utviklingen, som minner om de dystreste periodene av den europeiske historien, må arbeidere og unge ta opp kampen mot alle kapitalistklassens politiske grupperinger og bevisst kjempe for et sosialistisk program.