EU og Japan undertegner handelsavtale

Av Nick Beams
19 July 2018

Med stor fanfare om behovet for å forsvare frihandel og som et åpenbart mottrekk til Trump-administrasjonens proteksjonistiske tiltak, har Japan og EU undertegnet verdens største bilaterale handelsavtale.

Avtalen har vært fremforhandlet over fem år, men de amerikanske handelskrigstiltakene som er innsiktet på begge partene akselererte ferdigstillingen. Japan har blitt rammet av at Trump trakk USA fra TPP-avtalen (Trans Pacific Partnership) som ble fremmet av Obama-administrasjonen, og av at landet ikke ble innvilget unntak fra innføringen av amerikanske tolltariffer på stål og aluminium.

EU ble også nektet unntak fra disse tarifftiltakene og står nå overfor trusselen om at USA vil legge en 25 prosent tolltakst på EUs bileksport til USA, begrunnet med «nasjonal sikkerhet».

Spenninger mellom EU og USA har også blitt skrudd opp med EU-kommisjonens antitrustbeslutning om å pålegge Google en rekordstor bot på € 4,3 milliarder. EUs konkurransesjef Margrethe Vestager, som for to år siden beordret tilbakekloringen av € 13 milliarder fra Apple, fant at Google hadde engasjert seg i «veldig alvorlig lovstridig oppførsel» der de har anvendt Android som middel til å sementere sin søkemotors dominans, som har rammet forbrukere og konkurrenter.

Handelsavtalen mellom EU og Japan, som skal fremlegges for begge partenes parlament før den trer i kraft, dekker en tredjedel av verdensøkonomien. Med vesentlige innrømmelser fra begge sider vil avtalen føre til reduksjon av betydelige japanske tolltariffer på europeisk vin, ost og andre matvarer, mens EU vil oppheve tolltariffer på japanske biler og bildeler.

Samlet sett eliminerer avtalen om lag 99 prosent av tolltakstene på japanske varer solgt til EU og om lag 94 prosent av tolltakstene på europeisk eksport til Japan, økende til 99 prosent senere. Avviket gjenspeiler den fortsatte beskyttelsen mot import av ris, som er et følsomt politisk anliggende i Japan.

I en fellesuttalelse utstedt ved undertegningen i Tokyo på tirsdag, sa Japan og EU: «Vi understreker det regelbaserte multilaterale handelssystemets avgjørende rolle med Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) som kjernen, og fortsetter å bekjempe proteksjonisme.»

Trump ble ikke nevnt av noen av partene, men det var ingen tvil om hvem meldingen var rettet mot, der den kom i kjølvannet av hans betegnelse av EU som en «fiende» i internasjonal handel.

«Ved å gi full effekt til denne avtalen sender Japan og EU en kraftig melding for å fremme fri, rettferdig og regelbasert handel og mot proteksjonisme,» sa felleserklæringen.

Japans statsminister Shinzo Abe hyllet avtalen på en felles pressekonferanse med Europa-rådets president Donald Tusk og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, der han sa: «EU og Japan viste en uanfektet besluttsomhet til å lede verden som flaggbærere for frihandel.»

Tusk sa at det var «den største bilaterale handelsavtalen noensinne» og at den «sendte en klar melding» mot proteksjonisme.

Dagen før signeringsseremonien i Tokyo pekte Tusk på de voksende farene for handelskrig, etter diskusjoner på det årlige toppmøtet mellom EU og Kina i Beijing. Der ble de to partene for første gang på tre år enige om å publisere en fellesuttalelse, der de bemerket fremgang i retning av en bilateral investeringsavtale og opprettelsen av en arbeidsgruppe for å undersøke måter for å forbedre WTOs funksjon.

Tusk oppfordret Trump, Russlands president Vladimir Putin og den kinesiske ledelsen til å omfavne forslaget for å «forhindre konflikt og kaos». Trekket for å reformere WTO reflekterer EUs enighet med den amerikanske kritikken av statsstøtten til kinesiske næringer og Beijings pådriv for å øke sin teknologiske og industrielle base. Begge hevder at Kina har en sak å svare for på spørsmål om deres investeringspraksis og tilegnelse av immaterielle rettigheter.

Men EU opprettholder posisjonen at tiltak på disse sakene bør skje gjennom endringer i WTO-reglene og ikke gjennom ensidig pålegging av tariffer.

Der han pekte på stabiliteten som etterkrigstidens internasjonale handelssystem har produsert, og som nå er under angrep fra Trump-administrasjonen, sa Tusk at det nå er «Europas og Kinas felles plikt, men også Amerikas og Russlands, ikke å ødelegge denne orden, men å forbedre den.»

Det betyr «ikke å starte handelskriger, som så ofte i vår historie ble til glødende konflikter, men på en modig og ansvarlig måte å reformere den regelbaserte internasjonale orden.»

Tusks referering til «glødende konflikter» er en henvisning til handelskrigene på 1930-tallet, som førte til så godt som en oppløsing av verdensmarkedet og spilte en betydelig rolle i å skape forutsetningene for utbruddet av Den andre verdenskrig.

Det internasjonale pengefondets (IMF) siste oppdateringen om verdensøkonomien, som ble publisert tidligere denne uken, bringer en advarsel om de økonomiske konsekvensene av handelskrig. IMF opprettholder sin prognose for den globale veksten for i år og det kommende året på 3,9 prosent, men advarer for at økende handelsspenninger kan avspore et oppsving.

«Risikoen for at dagens handelsspenninger eskalerer ytterligere – med negativ påvirkning på tillit, markedspriser og investeringer – er den største korttidstrusselen mot global vekst,» sa IMFs sjeføkonom Maurice Obstfeld i sine forberedte bemerkninger om oppdateringen.

IMF varslet at hvis truslene om å opprette tolltariffer ble gjennomført ville den globale produksjonen falle med så mye som 0,5 prosent under forventet nivå, innen 2020. Obstfeld sa at USA ville være «spesielt sårbart» fordi landet ville være mål for gjengjeldelsestiltak.

Han sa at finansielle investorer syntes «stort sett selvsikre» hva angår risikoen for den globale økonomien og advarte om at finansmarkedene var «utsatt for plutselige nye prissettinger, om vekst og forventede foretaksresultater bremser opp.»

Mens avtalen mellom EU og Japan har blitt hilst som et slag fra frihandelen mot proteksjonisme, fører en nærmere undersøkelse til en annen konklusjon.

I en redaksjonell leder om avtalen ga Financial Times bare en «tilmålt lovprising», i det den kalte «mørke dager for det globale handelssystemet». Avisa erklærte at, mens avtalen var velkommen, var den «ikke en tilstrekkelig respons til truslene mot den globale handelen».

Det faktum at avtalen ikke inkluderer Kina og USA peker på dens grunnleggende karakter. I stedet for å indikere utviklingen av en friere global handel representerer den et trekk mot fraksjoneringen av verdensmarkedet, til en rekke konkurrerende blokker der land slår seg sammen mot en felles fiende.

Denne faren kan ses i Abe-regjeringens handlinger. I møte med økende proteksjonisme fra USA presser Japan på med sin egen agenda – forsøker å gjenopplive TPP, minus USA, og sikrer nå avtalen med Europa.