Troverdige rapporter indikerer at Ecuadors regjering er i ferd med å oppheve det politiske asylet som ble innvilget WikiLeaks-redaktøren Julian Assange, for muligens i løpet av dager å overlevere ham til britisk politi.
Rapportene indikerer også at Assange vil bli gjenstand for lang tids fengsling av de britiske myndighetene, kanskje for to år eller mer, i påvente av utlevering til USA der han kan møte dødsstraff for spionasje og konspirasjonsanklager.
Denne utviklingen understreker nødvendigheten av å utdype kampen og mønstre en mektig internasjonal arbeiderklassebevegelse for hans frihet og til forsvar for alle grunnleggende demokratiske rettigheter.
Det blir organisert hasteprotester i mange land for å respondere når Assange blir skjøvet ut fra Ecuadors London-ambassade. Klikk her for detaljer. WSWS støtter slike demonstrasjoner og oppfordrer alle sine lesere til å delta. Disse handlingene vil imidlertid være begynnelsen av en langvarig kampanje for å forsvare Assange og opponere mot de tiltagende angrepene på kritiske stemmer og mot sensuren av uavhengige medier på Internett.
Ecuadors president Lenín Morenos besøk i London denne uka, angivelig for å holde en tale på 2018 Global Disability Summit (Verdenstoppmøte for uføre), vil sannsynligvis sette godkjenningsstempel for en sammensvergelse som involverer myndighetene i Ecuador, Storbritannia, USA og Australia for å fengsle den australsk statsborgeren Assange.
WikiLeaks-redaktøren har allerede tilbrakt mer enn seks år effektivt sperret inne i Ecuadors ambassade, der han siden 28. mars har fått avstengt all kommunikasjon med omverdenen.
Assange har ikke blitt anklaget for noen forbrytelse. Han blir fengslet fordi styringselitene frykter virkningen av hans medieorganisasjons pågående og uvurderlige innsats for å avsløre masseovervåkning, antidemokratiske intriger og krigsforbrytelser utført av regjeringer og foretak, spesielt USA og landets allierte.
Konspirasjonen for å kneble Assange og WikiLeaks har blitt intensivert med blatant avvisning av vedtak fra FNs Arbeidsgruppe om vilkårlig internering og Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen som oppfordrer til hans beskyttelse. Denne avvisningen av den internasjonale loven om asyl understreker frykten i de styrende kretser for WikiLeaks og andre progressive nettsteder, spesielt under omstendighetene av et internasjonalt oppsving av arbeiderklassekamper og dyp folkelig fiendtlighet mot det USA-ledede pådrivet mot handelskrig og krig.
I en Intercept-artikkel den 21. juli rapporterte journalisten Glenn Greenwald: «En kilde nær det ekvadorianske utenriksdepartementet og presidentens kontor, som ikke er autorisert til å uttale seg offentlig, har bekreftet til Intercept at Moreno er nær ved å fullføre, om han ikke allerede har fullført, en avtale om å overlevere Assange til Storbritannia i løpet av de kommende ukene. Opphevelsen av asylet og den fysisk utskyvingen av Assange kan komme så tidlig som denne uka.»
Basert på en diskusjon med Jennifer Robinson, en av Assanges advokater, forklarte Greenwald det pseudo-juridiske oppkoket som utarbeides av britiske og amerikanske myndigheter for å sperre Assange inne for mange år.
Den eneste offentlig erklærte kriminalprosedyren Assange står overfor er en arrestordre fra 2012 for «manglende overgivelse». Denne mindre krenkelsen av kausjonsbetingelsene oppstod da Assange ble innvilget asyl av Ecuador, etter å ha uttømt alle sine rettslige appeller mot å bli utlevert til Sverige for å møte en oppblåst «etterforskning» av påstander om seksuelle overgrep, og en så godt som sikker overlevering til USA.
Kausjonsanklagen innebærer en maksimal fengselstraff på tre måneder, og hans advokater ville argumentere for at den tiden han allerede har tilbrakt i britisk fengsel burde regnes imot en eventuell slik straff. I 2010 ble Assange fengslet i 10 dager på grunnlag av en europeisk arrestordre for å svare på «spørsmål» i Sverige. Han ble deretter satt under husarrest i 550 dager.
Utover den mindre anklagen om å ha krenket kausjonsbetingelsene forventes britiske anklagere å hevde at Assanges påståtte «manglende overgivelse» utgjør «forakt for retten», som innebærer en fengselsstraff på opptil to år. Denne lengre innesperringen vil ikke bare utvide kneblingen av Assange, men ville også gi amerikanske myndigheter tilstrekkelig tid til å iverksette utleveringsprosedyrer, som i seg selv kan ta opptil tre år.
Selv før en overføring til USA ville Assange dermed ha tilbrakt mer enn et tiår i fengsel eller faktisk internering, til tross for at han aldri har blitt anklaget og langt mindre dømt for noen forbrytelse.
Ecuadors tiltak for å oppheve Assanges politiske asyl er resultat av Trump-administrasjonens intensive press på Moreno-regjeringen, som har eskalert Obama-administrasjonens forsøk på å få satt klørne i Assange. USAs visepresident Mike Pence besøkte Ecuador tidligere denne måneden for å steppe opp Washingtons krav overfor Moreno, som har flyttet landets regjering kraftig til høyre i forsøk på å oppnå godvilje fra USA og finansmarkedene.
Ledende personer i Trump-administrasjonen, deriblant justisminister Jeff Sessions og utenriksminister Mike Pompeo, har uttalt offentlig at de har til hensikt å få Assange arrestert og fengslet. Sessions sa i fjor at å stille Assange for retten var en amerikansk «prioritet», og Pompeo som da var CIA-direktør, brennmerket WikiLeaks som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste, ofte støttet og hjulpet av statsaktører som Russland».
Pompeo avviste eksplisitt ethvert forsvar av Assange under Det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven [First Amendment] som garanterer ytringsfrihet. Han sa: «WikiLeaks tror at frihetene under USAs First Amendment skjermer dem fra loven ... men de tar feil.»
De amerikanske truslene mot Assange eskalerte etter mars i 2017, da WikiLeaks begynte å publisere en massiv lekkasje av CIA-dokumenter. «Vault 7»-filene avslører at CIA datasnoker seg inn i telefoner, PCer, servere, smartfjernsyn og kjøretøydatasystemene til millioner av mennesker i USA og internasjonalt.
Trump-administrasjonens faste beslutning om å få Assange stilt for retten avslører bedrageriet i propagandakampanjen anført av Det demokratiske partiet i USA, for å få svertet Assange som et redskap for den russiske presidenten Vladimir Putin. Assange hjalp angivelig til med å få Trump valgt ved publiseringen av avslørende e-poster om Hillary Clintons presidentvalgkampanje.
Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) har allerede kastet First Amendment overbord ved å saksøke Assange og WikiLeaks for å ha publisert e-postene. E-postene viste at DNC på Clintons vegne forsøkte å sabotere Bernie Sanders’ kampanje for 2016-presidentvalget, og at Clinton holdt hemmelige taler for Wall-Street-finansfolk der hun forsikret om at hun ville beskytte deres interesser, uansett de falske løftene hun kom med under valgkampanjen.
Svenske myndigheter droppet til slutt sin «etterforskning» av Assange i mai 2017, og kansellerte dermed den europeiske arrestordren mot ham. Men statsminister Theresa Mays regjering og de britiske domstolene nektet fortsatt å oppheve sin egen arrestordre mot ham, nominelt for å ha stukket av under kausjon.
Faren Assange står overfor ble understreket den 20. juli av kommentarene fra den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt og den australske utenriksministeren Julie Bishop, som var i Storbritannia for ministersamtaler. Hunt hoverte med at Assange står overfor «alvorlige anklager» og vil få en «varm velkomst» fra det britiske politiet så snart han forlater ambassaden.
Bishop toet sin regjerings hender for ansvaret for Assanges situasjon, der hun sa at det var en sak for «det britiske politi og justismyndigheter». Hennes foraktelige bemerkning signaliserte en trassig avvisning av det globalt kringkastede protestmøtet holdt av Det sosialistiske likestillingspartiet i Australia, med støtte av den velkjente gravejournalisten John Pilger, på Sydneys Town Hall Square den 17. juni. Protestmøtet forlangte at den australske regjeringen måtte sikre Assanges rett til å returnere til Australia, om han ønsket det, og garantere at han ikke blir utlevert til USA.
Som alle disse erfaringene viser kan ikke Assanges skjebne overlates til kapitalistiske regjeringer og domstoler. Vi oppfordrer arbeidere og unge overalt til å kreve hans umiddelbare frihet, som en kritisk del av kampen for å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter. Den internasjonale arbeiderklassens mektige sosiale kraft må mobiliseres til hans forsvar, uavhengig av alle de pro-imperialistiske partier, fagforeninger og medieorganisasjoner som stiller opp sammen med styringsklassen mot ham.