Mer enn tusen arbeidere marsjerte onsdag den 18. juli til et regjeringskontor i Gurgaon i delstaten Haryana for å protestere mot livstidsfengslingen av tretten Maruti-Suzuki-bilarbeidere, etter enskueprosess med fingerte anklager.
Demonstrasjonen markerte seksårsdagen for den foretaks-provoserte krangelen med påfølgende brann ved Maruti-Suzuki-bilmonteringsfabrikken i Manesar, Haryana den 18. juli 2012. Brannen ble anvendt av bilprodusenten, politiet og Kongressparti-delstatsregeringen til å føre en juridisk vendetta mot Maruti-Suzuki-arbeiderne, som pågår fortsatt.
Delstatsregjeringen i Haryana, som nå ledes av den indiske statsministeren Narendra Modis BJP (Bharatiya Janata Party), har ansøkt domstolene om å sette til side livstidsdommene og i stedet beordre de tretten arbeiderne hengt. Delstatsregjeringen appellerer også til retten om å frafalle frikjennelsen av de 117 andre arbeidere som forsvarsadvokatene beviste var ofre for politiets feilbehandling, blant annet som følge av deres samarbeid med foretaket og politiets direkte fingering av bevis. Ikke et eneste av anklagemyndighetens vitner kunne identifisere de fridømte arbeiderne.
I etterkant av de uavklarte hendelsene den 18. juli 2012 utrensket Maruti Suzuki arbeidsstokken ved Manesar-anlegget, ved å si opp og erstatte 2.400 ansatte.
Indias elite er fast bestemt på å pålegge Maruti-Suzuki-arbeiderne en eksempelstraff, fordi Manesar-anlegget fra 2011 til 2012 fremsto som et fokuspunkt for militant motstand mot fattigdomslønninger, sweatshop-betingelser og usikre ansettelsesavtaler, på tvers av industribeltet Gurgaon-Manesar.
Tolv av de 13 arbeiderne som ble dømte å tilbringe resten av sine liv i det levende helvete av et indisk fengsel er, var ledere av Maruti Suzuki Workers Union (MSWU), som arbeiderne hadde grunnlagt i bitter kamp mot en regjeringsakkreditert, bedriftsstøttet lakei-fagforening.
Arbeidere fra alle de fire Maruti-Suzuki-fabrikkene i Gurgaon-Manesar-området deltok i onsdagens demonstrasjon, sammen med arbeidere fra mer enn to dusin andre fabrikker, inkludert fasiliteter eid av Honda, og bilprodusentene Rico og Bellsonica.
En representant for MWSUs Midlertidige komité, som har overtatt fagforeningens lederskap i påvente av de fengslede ledernes løslatelse, adresserte demonstrantene og forklarte at hendelsene den 18. juli 2012 var resultat av en «iscenesatt konspirasjon».
Det var også talere fra lokale fagforeninger, blant annet fra Senter for indiske fagforeninger (CITU), som er tilknyttet det stalinistiske Indias kommunistparti Marxist (CPM), og Indias samlede fagforeningskongress (All India Trades Union Congress), som er alliert med CPMs søsterparti, det stalinistiske Indias kommunistparti (CPI).
De stalinistiske lederne bekjente støtte til Maruti-Suzuki-arbeiderne og appellerte til BJP-regjeringen, som de rutinemessig fordømmer for å sette opp et hittil usett angrep på arbeiderklassen, om å iverksette en «høynivå» juridisk granskning av 18. juli-begivenhetene og den juridiske forfølgelsen av Maruti-Suzuki-arbeiderne.
Realiteten er at de stalinistiske lederne systematisk har isolert Maruti-Suzuki-arbeiderne, og etterlatt dem til å slåss alene mot statens skueprosess. Dette har inkludert å pålegge så godt som en total blackout på saken deres. Etter at domavsigelsene i skueprosessen mot Maruti-Suzuki-arbeiderne ble bekjentgjort i mars 2017 ble de over flere uker ikke så mye som nevnte av CPMs engelskspråklige ukeavis. Da CPM holdt sin nasjonalkongress påfølgende april ble heller ikke kampen for å få løslatt Maruti-Suzuki-arbeiderne nevnt, selv om det er kjent at arbeidsgivere rutinemessig truer arbeidere med at de vil «gjøre en Maruti Suzuki», dvs. konspirere med politiet og politikere for si dem opp og sette dem opp med fingerte anklager.
Om de lokale stalinistiske fagforeningslederne tidvis poserer med støtte, ved å bli med på en protest som markerer 18. juli-jubiléet eller datoen for arbeidernes domsavsigelser, er det fordi de er seg bevisst at det er en enorm sympati for de forfulgte og fengslede arbeiderne, i Gurgaon-Manesar og over hele India.Stalinistene frykter Maruti-Suzuki-arbeidernes militante eksempel. Fremfor alt erkjenner de at
enhver kampanje for å mobilisere arbeiderklassen til deres forsvar, ville gå på tvers av deres eget forsøk på å smi en politisk allianse med Kongresspartiet for 2019-nasjonalvalgene og deres promotering av domstolene og de andre statsinstitusjonene som «demokratiske bolverk» mot det hinduistiske overherrepartiet BJP.
Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale og World Socialist Web Site har fremhevet det presserende behovet for at arbeidere over hele verden må samle seg til forsvar for Maruti-Suzuki-arbeiderne og slåss for deres umiddelbare løslatelse.
Ved å utfordre den japanske bilprodusentens brutale arbeidsregime og fattigdomslønninger slo Maruti-Suzuki-arbeiderne et slag for den internasjonale arbeiderklassen. Kampanjen for deres løslatelse kan og må bli et viktig førsteskritt til å danne den enheten av arbeiderklassen på verdensnivå, som er nødvendig for å bekjempe de transnasjonale foretakene og beseire deres forsøk på å drive ned lønninger og arbeidsbetingelser ved å sette arbeidere opp mot hverandre i et endeløst kappløp mot bunnen.