En belgisk domstol løslot midlertidig rapperen Josep Miquel Beltrán (artistnavn: Valtònyc) i påvente av en videre beslutning om den europeisk arrestordren (EAW) utstedt av Spania. Rapperen forlot Spania i mai for å unndra seg tre-og-et-halvt-års fengsling, etter å ha blitt dømt for forherligelse av terrorisme, fornærmelse av monarkiet og for å ha fremmet trusler i sanger som er lagt ut på YouTube og andre internettplattformer.
Valtònycs fornærmende tekststrofer inkluderte «La dem bli så redde som en politimann i Baskerland,» «Kongen har et rendezvous på torget, med ei løkke rundt sin nakke» og «Vi ønsker døden for disse svina», med referanse til korrupte politikere og monarkiet.
Valtònyc har forsvart sine sanger ved å si: «Å kalle meg en terrorist er nonsens ... Mine sanger skader ingen, jeg har ikke drept noen. Jeg rapper om ting som skjer, men jeg er ikke en deltager.» Til sitt forsvar har han påkalt ytringsfriheten og beskrevet selve rapp-tekstens karakter som «ekstrem, provoserende, allegorisk og symbolsk».
Valtònyc har fått bred støtte fra spansk ungdom. I april spilte en gruppe spanske rappartister inn en video til støtte for ytringsfriheten og rapperen, i opposisjon mot det kongelige Bourbon-dynastiet, med tittelen «Los Borbones son unos Ladrones» (Bourbonerne er noen tyver).
Den vedvarende forfølgelsen av Valtònyc er ytterligere bevis på det voksende angrepet på ytringsfriheten og de demokratiske rettighetene i Spania og over hele Europa.
Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange er det mest profilerte offeret for de europeiske arrestordrene (EAW). Han ble første gang arrestert i London i desember 2010 i henhold til EAWs antidemokratiske bestemmelser, for å svare på oppblåste «spørsmål» om seksuelle misgjerninger i Sverige. I 2017 utstedte Spania en EAW mot den katalanske separatistlederen Carles Puigdemont. Den har senere blitt opphevet.
Esteban Beltrán, direktøren for Amnesty International i Spania, har uttalt at «å sende rappere i fengsel for sangtekster, og å gjøre politisk satire ulovlig demonstrerer hvor trange grensene for akseptabel nett-tale har blitt i Spania.»
«Ingen bør møte kriminell påtale for bare for å si, tweete eller synge noe som kan være smakløst eller sjokkerende. Spanias bredt anlagte og vagt formulerte lov resulterer i kneblingen av ytringsfrihet og knusingen av kunstneriske uttrykk.»
«Spania er emblematisk for en foruroligende trend som har sett stater over hele Europa uberettiget begrense uttalelser, under påskudd av nasjonal sikkerhet, og strippingen av rettigheter under dekke av å forsvare dem.»
Før partiet ble installert i regjering i juni, men etter Valtònycs domfelling, anvendte sosialistpartiet (PSOE) sammen med pseudo-venstre-partiet Podemos dommen mot rapperen til å angripe Folkepartiet (PP). PSOEs generalsekretær Pedro Sanchez, nå statsminister, krevde «frihet for kunstneriske uttrykk» og tvitret: «Dårlig smak må ikke straffes med fengsel ... At en rapper går i fengsel er et svært dårlig tegn for tilstanden for vårt demokrati.»
Podemos-generalsekretær Pablo Iglesias erklærte at det fant sted en klar «regresjon med hensyn til borgerlige friheter», og tilføyde: «Det ser ut til at straffeloven blir brukt for å forfølge dissidenter mens de korrupte går fri, ustraffet.»
Men siden PSOE kom til makten, ved hjelp av Podemos, har det vært helt taust om temaet. Så også fra statsadvokatens kontor, som ble brukt av den forhenværende PP-regjeringen til å gripe inn i alle slags høyreorienterte politiske operasjoner. Et av de senere tilfellene var den katalanske uavhengighetskampanjen der de fyrte løs med kriminalanklager til domstolene, innen timer etter separatistenes handlinger.
I stedet har både Podemos og PSOE rettet sin oppmerksomhet mot «en reformering» av Borgernes sikkerhetslover, også kjent som Kneblingsloven – som ble anvendt mot Valtònyc. Loven, som PP vedtok i 2015 under det altomfattende påskuddet «bekjempelse av terrorisme», begrenser ytringsfriheten, forbyr masseansamlinger og pålegger bøter for protestering og kommentering på sosialmedier.
Siden loven ble vedtatt for tre år siden har det vært et stort antall rettsprosesser. Anslagsvis 48.000 bøter har blitt pålagt, utelukkende på grunnlag av artikkel 37.4 – «respektløshet og mangel på relevant hensyntagen overfor statens sikkerhetsstyrker».
Mens Podemos tidligere oppfordret til at Kneblingsloven måtte avskaffes, ber de nå sammen med PSOE om å «fjerne de mest negative aspektene». Podemos kunne ha gjort sin støtte for den nye PSOE-minoritetsregjeringen betinget av opphevelsen av Kneblingsloven, men erklærte i stedet at de ville bidra til at PSOE ble installert «uten betingelser».
Valtònyc ble også funnet skyldig i ærekrenking av monarkiet, i henhold til straffelovens § 490 og 491 om «Forbrytelser mot tronen», som inkluderer hele den kongelige familien, i fortid og i nåtid, og kan resultere i domfelling på inntil to års fengsel. 29 personer har blitt anklaget fra 2007 til 2016.
Det var PSOE som gjeninnførte artiklene i Straffeloven i 1995 og de har motsatt seg alle forsøk på å endre eller fjerne dem. I mars motsatte de seg det katalanske separatistpartiet ERCs forsøk i det spanske parlamentet på å frafalle dem. De erklærte at lovene «går langt utover ytringsfriheten og trer inn på området institusjonell respekt».
PSOE støttet også loven om «forherligelse av terrorisme», som ble ført inn i Straffeloven av PP-regjeringen i 2000, og som ble skjerpet i 2015. Den ble vedtatt under påskudd av å bekjempe ETA-terrorismen – den småborgerlige baskiske væpnede gruppen [Euskadi Ta Askatasuna – Baskisk hjemland og frihet]. Imidlertid – mens det var 33 domfellinger fra 2004 til 2011 i henhold til denne loven – har antallet domfellinger økt med det firedobbelte siden ETA kunngjorde at de la ned sin væpnede kamp i 2011. Fra 2011 til 2017 har det vært ført 121 saker.
Den mest beryktede saken om «lovprising av terrorisme» var mot to dukketeaterspillere, for en forestilling i Madrid som fordømte Kneblingsloven. César Strawberry, hovedsanger i gruppa Def Con Dos, ble dømt til ett års fengsel i fjor, for tvitring av vitser om ETA og en «kake-bombe» som bursdagsgave til kongen.
Cassandra Vera, en 22-årig student, fikk også en fengselsstraff på ett år i fjor, for å ha «hånet» terrorofre med sine vitser på Twitter om drapet på general Luis Carrero Blanco, den spanske diktatoren og massemorderen Francisco Francos høyre-hånds-mann. Med henvisning til ETAs bombemord på Carrero Blanco for mer enn 40 år siden, som sprengte bilen hans 20 meter i været, vitset Vera: «ETA hadde ikke bare en politikk om offisielle biler, de hadde også et romfartsprogram.» Dommen resulterte i at hun ble fratatt sitt universitetetsstipend og hun fikk en diskvalifisering fra ansettelse i offentlig sektor på syv år.
Siden begynnelsen av året inkluderer annen sensur og angrep på ytringsfriheten, blant annet følgende:
• I januar dømte Høyesterett en mann til en bot på € 900 for hån mot monarkiet.
• I februar fjernet samtidskunstmessen Arco i Madrid kunstneren Santiago Sierras verk «Politiske fanger i det moderne Spania», som inkluderte fotografier av fengslede katalanske separatistledere. Det ble hevdet at det forstyrret den andre utstilte kunstens «synlighet».
• I mars ble rapperen Pablo Rivadulla, kjent som Pablo Hasél, dømt til to år i fengsel for lovprising av terrorisme, sverting av den spanske staten og fornærmelser mot monarkiet. Hasél erklærte: «Det har dukket opp en generasjon rappere med kamptekster,» og han la til at «[Staten er] redd, for disse tekstene når frem til mange unge mennesker, og de vil ikke at disse menneskene skal bli involvert i kampen for rettighetene som nektes oss.»
• Også i mars, skuespilleren Willy Toledo måtte møte for retten fordi han hadde forsvart tre kvinner anklaget for blasfemi etter at de avholdt en parade som simulerte en religiøs prosesjon, i den sørlige byen Sevilla, der de bar en gigantisk vagina.
• For to uker siden beordret borgmesteren i La Línea de la Concepción fjerningen av et fotografi fra fotografen Marta Castellanos utstilling, der en kvinne kledd som prest gifter seg med to menn. Fotografiet ble fjernet med henvisning til at det «kunne støte katolikker».
I et antall artikler har WSWS advart om at den spanske styringsklassen har organisert statens maktapparat til anvendelse for innenlands undertrykking under forhold med økende ulikhet, og ikke i «en krig mot terror».
Vi har forklart hvordan Kneblingsloven varslet en ny fase i utviklingen av et bred anlagt politistats-mandat, med sikte på å forhindre masseopposisjon organisert gjennom sosialnettverk utenfor hovedpartienes og fagforeningsbyråkratienes kontroll.
Podemos spiller en vesentlig rolle i utviklingen av dette rammeverket. Partiet er sjefsarkitekt og hovedstøtte for den nye regjeringen, som er forpliktet til nedskjæringer, militarisme og angrep på demokratiske rettigheter.