Kina har slått tilbake mot USA i sin pågående og utdypende handelskrig, der Beijing effektivt sett kullkastet den amerikanske teknologigiganten Qualcomms $ 44 milliarder overtakelse av den nederlandske halvlederprodusenten NXP Semiconductors.

Qualcomm annonserte sent onsdag at de trakk seg fra avtalen da det ble klart at den kinesiske regjeringen ikke ville skrive under på overtakelsen. Kina var den siste av ni nasjonaljurisdiksjoner som under antimonopolbestemmelsene måtte gi sin påkrevde tilslutning for at avtalen kunne gå videre.

Kina er verdens største halvledermarked – $ 132 milliarder i fjor – der den største omsetningen er med selskap basert i Sør-Korea, Japan, Taiwan og USA.

I følge utbredte rapporter hadde de kinesiske kontrollmyndighetene som er ansvarlige for å overvåke overtakelsesavtaler signert for avtalen tidligere i år og ventet bare på det endelige klarsignalet fra Beijing-regjeringen. Men godkjenningen kom aldri og bare timer før fristen utløp annonserte Qualcomm at de trakk seg.

Den kinesiske regjeringens offisielle versjon er at deres tilbakeholding av godkjenningen ikke hadde noe med handelskonflikten mellom Kina og USA å gjøre. «Så vidt jeg vet er saken et anliggende om håndhevelsen av antitrustlover,» sa en talsmann for det kinesiske handelsdepartementet.

Men som en kilde forklarte til Financial Times, som også andre medier har rapportert, var «alle tekniske problemer løst», og fra Qualcomms perspektiv var «alt som var påkrevd å gjøre, alt gjort».

Avtalen, som det tok to år å utarbeide, ble påbegynt under Obama-administrasjonen. Vendepunktet kom i mai med Trump-administrasjonens kunngjøring om at den ville stå på for innføring av tolltariffer på kinesiske produkter verdt $ 50 milliarder, spesielt produkter knyttet til Beijings «Made in China 2025»-plan. Det hvite hus påkalte Handelsloven fra 1974 § 301, med den begrunnelse at Kina var involvert i tyveri av immaterielle rettigheter og tvungen teknologioverføring.

Beslutningen kom bare tre dager etter et møte på høyt nivå i Washington mellom medlemmer av Trump-administrasjonen og den kinesiske visepresidenten Liu He. Etter dette møtet, der Kina gikk med på å øke sin import fra USA med så mye som $ 100 milliarder, sa den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin at handelskrigen hadde blitt satt «på vent».

Derfor var Washingtons helomvending og innføring av tolltariffer essensielt sett ei offentlig ørefik for Kinas øverste handelsforhandler. Stemningen i Beijing ble en annen, og selvom det ikke kom noen offisiell uttalelse, var det klart at den endelig godkjenningen for overtakelsen sto på stedet hvil.

«Vi ble tydeligvis viklet inn i noe som var over oss,» sa Steve Mollenkop, Qualcomms administrerende direktør.

Foretaket må nå betale NXP et avviklingsgebyr på $ 2 milliarder og har annonsert et tilbakekjøpsprogram for egne aksjer for $ 30 milliarder for å møte kravene fra finansielle investorer.

Sammenbruddet for overtakelsen har vidtrekkende implikasjoner for halvlederprodusenter og andre høyteknologiforetak som har ventet på utfallet av Qualcomm-NXP-avtalen, før de går videre med sine egne fusjons- og oppkjøpstiltak [M&A – Mergers and Acquisitions].

«Det reiser absolutt bekymringer om fremtidige M&A,» uttalte analytikeren Michael Walkley til Bloomberg. «Det er økende usikkerhet om hvor lenge problemene med Kina vil vare, og om de vil fortsette å blokkere avtaler.»

I sin rapport om sammenbruddet for avtalen refererte Financial Times en bransjeanalytiker som sa at det markerte et «stort rødt lys for enhver stor M&A i halvlederindustrien, på kort sikt. Interessene innen teknologi er åpenbart veldig, veldig høye, spesielt gitt at halvledere er en stor strategisk prioritet for Kina.»

I 2015 og 2016 ble det rapportert M&A-avtaler for mer enn $ 200 milliarder, inkludert Qualcomm-NXP-avtalen. Mindre selskap søkte å forbedre sin posisjon i møte med en oppbremsing i PC- og smarttelefonsektoren og for best å forberede seg på 5G-trådløsteknologien som nå skal rulles ut.

Den aktiviteten slakket av over det siste året og har nå «så godt som kommet til en hvinende stans» ifølge en annen analytiker referert i Financial Times.

Qualcomm har vært i sentrum av bransjeendringene og av konflikten mellom USA og Kina over utviklingen av høyteknologi. I mars intervenerte den amerikanske presidenten Donald Trump direkte for å forhindre at det amerikanske foretaket Broadcom kjøpte opp Qualcomm for $ 142 milliarder, med begrunnelsen «nasjonal sikkerhet».

Komitéen for utenlandske investeringer i USA (CFIUS) intervenerte i prosessen, på invitasjon fra Qualcomm. CFIUS fant at Broadcoms praksis etter overtakelser, basert på kostnadskutt for å finansiere dem – en meget vanlig praksis på Wall Street – ville bety at Qualcomms utlegg for forskning og utvikling ville bli redusert.

Dette ville åpne for kinesiske foretak som Huawei til å øke sin innflytelse på defineringen av standarder for 5G-utviklingen.

«Mens USA for nåværende fortsatt dominerer området for standarddefinering, vil Kina trolig konkurrere sterkt for å fylle ethvert tomrom etter Qualcomm, som resultat av denne fiendtlige overtakelsen,» uttalte CFIUS.

Men etter å ha «reddet» Qualcomm for fire måneder siden med begrunnelsen om å trygge den «nasjonale sikkerheten» mot Kina, har nå Trump-administrasjonens handlinger på tariffområdet, med den samme begrunnelsen, tilført foretaket et vesentlig slag.

Det vil sannsynligvis ikke bli det siste av slike tiltak. Trump har truet med å innføre tariffer på kinesiske produkter verdt opptil $ 500 milliarder, som dekker alle eksportproduktene. Kinesisk import av amerikanske produkter er anslagsvis $ 350 milliarder lavere, og Kina har derfor ikke rammer for gjengjeldende tolltarifftiltak.

Dette betyr at de i økende grad vil søke andre måter å slå tilbake på. Kullkastingen av Qualcomm-avtalen kan være det første av slike virkemidler, som signaliserer handelskrigens eskalering over til andre områder.