Ecuadors president beredt til å la Julian Assange utleveres til USA

Av Mike Head
31 July 2018

Ecuadors president Lenín Moreno kom i går med den hittil mest eksplisitte uttalelsen om sin regjerings villighet til å overlevere WikiLeaks-redaktøren Julian Assange til de britiske myndighetene, for å bli fengslet og deretter utlevert til USA.

Morenos kommentarer tyder på at forhandlinger med den konservative britiske Tory-regjeringen er i et fremskredent stadium, med intensjon om å tvinge Assange til å forlate Ecuadors London-ambassade på de vilkår som de britiske og amerikanske myndighetene krever.

Ecuador innvilget Assange politisk asyl for seks år siden for å beskytte ham mot å bli utlevert til USA for potensielt å kunne møte fengsling for livstid eller dødsstraff på fingerte anklager om spionasje og konspirasjon. Akkurat som Obama-administrasjonen i sin tid ønsker også Trumps Hvite hus Assange brakt til taushet for godt, fordi WikiLeaks publiserte materiale som avslørte grusomhetene, massovervåkning, regimeendringsoperasjoner og andre antidemokratiske intriger utført av Washington og deres allierte.

Nå, i et forsøk på å innynde seg med Trump-administrasjonen og de imperialistiske regjeringene i Europa, er Morenos regjering og styrende parti i ferd med å oppheve det politiske asylet og kaste Assange i hendene på nettopp dette amerikanske statsapparatet, med sin godt dokumenterte historie for innesperring uten rettssak, mord, tortur og «forsvinninger».

Under et offisielt besøk i Madrid ga Moreno på mandag et intervju med den spanske dagsavisa El País, der han sa at Assange måtte akseptere at så snart han gikk utenfor ambassaden ville han bli fengslet for angivelig å ha brutt kausjonsbetingelsene da han ble innvilget asyl i 2012. Dette er til tross for at kausjonssaken ble gjort overflødig i fjor etter at svenske myndigheter endelig droppet en fingert «etterforskning» av Assange for seksuelle misgjerninger, som derfor avsluttet den europeiske arrestordren (EAW) mot ham.

«Ideelt sett ville vi diskutere med Assange og hans advokat om han ville være villig til å godta vilkårene som Storbritannia tilbyr, for muligheten til å forlate,» sa Moreno ifølge nettstedet Telesurs oversettelse [fra spansk til engelsk].

«Hvis så skjer, tror vi det ville være en dom han måtte fullføre for å ha overtrådt prinsippet om formelt å presentere seg for den britiske retten. Og så snart det var gjort, kunne han umiddelbart nyte retten til å bli utlevert til et land der han ikke løper noen risiko.»

Så langt fra å «nyte retten» til å bli utlevert til et trygt land ville Assange møte utsikten for utlevering fra Storbritannia til det eneste landet som krever det USA. Den eneste tilsynelatende anmodningen fra Morenos regjering er om et tomt løfte om at de amerikanske myndighetene ikke vil søke en dødsstraff.

Ifølge den London-baserte Murdoch-eide avisa Times’ oversettelse av en annen del av intervjuet, uttalte Moreno til El País: «Herr Assange har vært i denne situasjonen i mer enn fem år og vi må finne en utvei ... som forsvarer hans rettigheter, hovedsakelig hans rett til livet, og som samtidig kan gi Ecuador muligheten til ikke å ha det som utvilsomt representerer et problem for vårt land.»

Med «rett til livet» mener Moreno tydeligvis bare et amerikansk løfte om ikke å henrette Assange. Tilsynelatende har Moreno ingen betenkeligheter mot at Assange blir satt i isolat, muligens for livstid, hvilket effektivt sett ville være en politisk dødsdom.

Enn videre vil enhver forsikring mot henrettelse være verdiløs, gitt den amerikansk imperialismens brutale historikk. Da Mike Pompeo, nå USAs utenriksminister, i fjor var CIA-direktør, beskyldte han direkte WikiLeaks for å være en «fiendtlig etterretningstjeneste». Under den amerikanske Spionasje-loven [US Espionage Act] kan slik aktivitet idømmes dødsstraff.

Trump-administrasjonens trusler har tiltatt siden i fjor da WikiLeaks begynte å publisere dokumenter som beskriver den massive datasnokingen og spioneringen CIA utfører.

I sitt intervju kullkastet Moreno effektivt sett den grunnleggende rettigheten til politisk asyl, der han sa: «Det er ikke utøvelse av overensstemmelsen med menneskerettighetene at en person søker å forbli så lenge i asyl.»

Men Assange har vært sperret inne i Ecuadors ambassade så lenge nettopp fordi påfølgende britiske og amerikanske regjeringer har nektet å anerkjenne hans asyl.

Moreno toet også sine hender for Assanges ekvadorianske statsborgerskap, der han sa at det ble innvilget av landets tidligere utenriksminister, Maria Fernanda Espinosa. Hun tildelte WikiLeaks-grunnleggeren statsborgerskap i januar i et forsøk på å sikre hans frie passasje til Ecuador, men Storbritannias statsminister Theresa Mays regjering nektet å anerkjenne denne rettigheten.

På lørdag sa Assanges advokater at de vil bestride enhver utleveringsprosedyre. Jennifer Robinson, medlem av Assanges juridiske team, fortalte CNN: «For oss er å beskytte ham mot utlevering til USA absolutt overordnet og det viktigste og mest grunnleggende prinsippet som må respekteres.»

«Det burde aldri være en situasjon der en forlegger sendes til USA for å møte rettsforfølgelse for publiseringsaktivitet, så om vi blir tvunget til det vil vi kjempe mot hans utlevering for de britiske domstolene.»

Robinson gjentok sine tidligere advarsler om helsekonsekvensene av Assanges lange innesperring. «Situasjonen er uholdbar,» sa hun. «Hans helse blir uopprettelig skadet ... Denne saken kan ikke pågå mye lenger.»

Ifølge Times har Assanges lege Sondra Crosby uttrykt tvil om WikiLeaks-redaktørens evne til å tåle en pågående hetebølge. Imidlertid fortalte Fidel Narvaez, en tidligere konsul ved Ecuadors ambassade, som så Assange for to uker siden, til CNN at han fortsatt var fast bestemt på å bekjempe enhver oppheving av sitt asyl.

«Han er beredt på en stor kamp, og jeg tror han møter vanskelige og uheldige situasjoner med styrke,» sa Narvaez. «Han er en veldig sterk mann, men husk at han bor i en liten leilighet, uten naturlig lys, bare med kunstig lys.»

Den enorme faren som konfronterer Assange, har blitt intensivert av FBIs og andre amerikanske «dyp stat»-agenturers tiltak, støttet av Det demokratiske partiet, med anklager mot Assange og WikiLeaks for å handle på vegne av russisk etterretning med publiseringen av politisk avslørende e-poster fra Det demokratiske partiet og 2016-presidentkandidaten Hillary Clinton.

Disse e-postene avslørte partiledelsens forsettelige sabotasje av Bernie Sanders’ presidentvalgkampanje og Clintons hemmelige løfter om fullt ut å beskytte hennes Wall-Street-støttespilleres interesser.

Assange har alltid benektet påstandene om en russisk kobling til e-postlekkasjene. I januar 2017 uttalte han til Fox News: «Vår kilde er ikke den russiske regjeringen, og den er ikke en statsaktør.»

Robinson, Assanges advokat, fortalte igjen CNN: «WikiLeaks har gjort det helt klart at de ikke på noen måte var engasjert med den russiske staten hva angår denne publiseringen.»

Assange er fortsatt en australsk statsborger, men Turnbulls liberal-nasjonale koalisjonsregjering, støttet av Labor-Party-opposisjonen, har fortsatt sin medvirken i den amerikansk-britisk-ekvadorianske konspirasjonen mot Assange. Den har trosset opprop, anført av Det sosialistiske likestillingspartiet, om at den må gripe inn for å sikre Assange retten til å returnere til Australia, om han skulle ønske det, med garanti mot utlevering til USA.

Som disse erfaringene viser er forsvaret av Assange og enhver grunnleggende demokratisk rettighet avhengig av arbeiderklassens politiske mobilisering, mot alle kapitalistregjeringene og fagforeningene og de andre organisasjonene som støtter dem. Dette må inkludere forberedelsen av masseprotester og streiker mot ethvert forsøk på å arrestere eller utlevere ham.

 

Forfatteren anbefaler også:

Julian Assange og det latinamerikanske «venstres» bedrageri
[28 July 2018]