Facebook-sensur rettes mot venstresiden

3 August 2018

For ett år siden ble arbeidere og ungdom over hele verden forferdet av en nynazistisk marsj i Charlottesville i Virginia. Nazistene holdt fakkelmarsjer med talekoret «jøder vil ikke erstatte oss», de ga nazihilsner, viftet med hakekorsflagg og marsjerte i Ku-Klux-Klan-uniformer. En av fascistene kjørte en bil inn i en motdemonstrasjon der han drepte ei kvinne og skadet ytterligere 35.

Tidligere i år annonserte arrangørene av Charlottesville-samlingen den 12. august 2017 – kjent som «Unite the Right» – en plan om å holde en ny demonstrasjon på jubiléet, denne gangen i Washington D.C. Som respons kalte over et dusin venstreorienterte organisasjoner og dusinvis av fremtredende personer, deriblant varsleren Chelsea Manning, til en motdemonstrasjon samme dag.

Som en del av en kampanje for å blokkere hva de kalte «splittende», «voldelig» og «ekstremistisk» aktivitet, annonserte Facebook på tirsdag, i samarbeid med amerikanske etterretningstjenester, at de hadde blokkert publiseringen av demonstrasjonen – altså ikke den nazistiske samlingen, men en eventside for demonstrasjonen som protesterer mot den.

Facebook berettiget sin handling ved å erklære at eventsiden for motdemonstrasjonen ble opprettet av en gruppe som viste tegn til «ikke-autentisk aktivitet», en påstand de hverken støttet med detaljer eller bevis.

The No Unite the Right 2 – DC demonstrasjonen fjernet av Facebook

Uttalelsene som ledsaget Facebooks handlinger viser at blokkering av motdemonstrasjonen er et bevisst tiltak for å undertrykke og kriminalisere venstreorienterte politiske synspunkter, som derfor setter en vidtrekkende og farlig presedens.

Facebooks blogginnlegg som informerer om blokkeringen av arrangementet, sammen med 32 andre kontoer, refererte til en analyse fra tenketanken Atlantic Council (Atlanterrådet) og bemerket at alle kontoene som Facebook rammet var venstreorienterte, og inkluderte kontoer som opponerte mot politivold, mot angrep på innvandrere og mot Trump-administrasjonens promotering av fascistgrupper.

Atlantic-Council-rapporten hevdet at sidene Facebook stengte siktet på «venstresiden av det politiske spekteret», og «forsøkte å fremme splittelse og sette amerikanere opp mot hverandre».

Facebook-kontoene promoterte «protester mot ICE (Den amerikansk innvandrings- og tollkontrollen), mot den amerikanske presidenten Donald Trumps skatteplan» og «protester mot Trumps innreiseforbud mot muslimer».

Både Facebooks blogginnlegg og rapporten fra Atlantic Council er full av orwellsk og autoritært språk. Hvem er Facebook til avgjøre hva som utgjør «ikke-autentisk aktivitet», et begrep som er så bredt at det kunne inkludere hva som helst? Og hvem ga Facebook rett til å blokkere sider som «fremmer splittelser», som om slike splittelser ikke allerede finnes, uten at de må bli «promotert» i et samfunn karakterisert av et historisk uovertruffent nivå av sosial ulikhet?

Disse temaene ble videreført i en høring i Senatets Etterretningskomité på onsdag med vitnesbyrd fra «sikkerhet»-selskap og tenktanker tett innrettet med amerikanske etterretningstjenester.

Renee DiResta er forskningsdirektør ved New Knowledge (Ny kunnskap), et konsulentfirma som hevder å beskytte virksomheters renomé fra det de kaller «mistenkelige grupperinger».

DiResta sa at «ondartede narrativ» har «eksistert i svært lang tid», men i «dagens påvirkningsoperasjoner» blir «propaganda delt og distribuert av våre venner, ofte i form av svært effektive, delbare, umiddelbart forståelige memes».

«Desinformation, feilinformasjon og sosiale medieløgner har utviklet seg fra en plage til en informasjonskrig med høye innsatser,» sa hun.

Med referanse til «falske» annonser som ble kjørt før 2016-valget bemerket hun at Facebook-kontoene promoterte uttalelser «rettet inn mot venstresiden», som siktet på «å sette utenriksminister Clinton i et negativt lys sammenlignet med kandidatene Jill Stein eller senator Bernie Sanders».

Et event publisert av en av gruppene som ble fjernet av Facebook

Hun bemerket at slike «påvirkningsoperasjoner» i stadig større grad appellerer til «ideologiske rett-troende» og «ikke-statlige ekstremister». De er med andre ord rettet mot folk som har fått nok av det kapitalistiske systemet og som ser seg om etter et sosialistisk eller et venstreorientert alternativ – og implikasjonen er at slike oppfatninger er «ekstremistiske» og må kriminaliseres.

En annen deltaker på høringen var John W. Kelly, adm. dir. for Graphika, som sa at «automatiserte kontoer» i «ekstremitetene» av det politiske spekteret «produserer så mye som 25 til 30 ganger antall meldinger per dag» som «genuine politiske kontoer på tvers av mainstream (det gjengse)».

Det blir skapt et bestemt narrativ som gjenoppretter den lange amerikanske tradisjonen for antikommunisme, med brennmerking av «agitatorer utenfra» som kilden til «sosiale forstyrrelser». Ethvert politisk synspunkt som er kritisk til kapitalismen skal brennmerkes som en «ikke-autentisk påvirkningsoperasjon» fremmet av «ekstremister», og som derfor staten og teknologimonopolene er berettiget å undertrykke.

På den måten finner de fraksjonene av staten som er i samsvar med Det demokratiske partiet og etterretningstjenestene, som er fastlåst i en bitter fraksjonskamp med Trump over saker knyttet til utenrikspolitikken, seg faktisk i allianse med Det hvite hus mot fremveksten av venstreorientert politisk opposisjon. I dette tilfellet har dette manifestert seg i tiltak for å målrette dem som protesterer mot en fascistisk samling, og i forlengelse av det, forsvaret og legitimeringen av fascistene.

Tiltakene for å delegitimere og kriminalisere politisk opposisjon fra alle fraksjoner av det amerikanske politiske etablissementet må forstås med klassebegreper. Etter tiår med kontinuerlig fordeling av rikdom oppover i hierarkiet, forvalter nå tre personer like mye formue som den nederste halvdelen av det amerikanske samfunnet. Jeff Bezos, verdens rikeste mann, har en nettoformue på $ 143 milliarder.

Dette finansielle oligarkiet, sammen med den bredere periferien av de øverste 10 prosentene med høyeste lønnsinntekter, og som også har blitt beriket av boomen i aksjeverdiene, ser seg nå beleiret av en harm og fiendtlig innstilt arbeiderklasse som i økende grad vender seg mot sosialistisk politikk.

Med stagnerende eller fallende reallønn, uendelige nedskjæringer for helsetjenester og pensjoner og med en rekke store kollektive arbeidskontrakter som utløper over de neste månedene, er scenen satt for utbrudd av militante arbeidskamper, ulikt hva man har sett siden sitt-ned-streikene på 1930-tallet. Veksten av klassekampen fører i stadig større grad arbeidere i direkte konflikt med fagforeningene, som styringsklassen har basert seg på over flere tiår for å undertrykke klassekampen og lette omfordelingen av rikdom til egen fordel.

Under disse betingelsene ser styringseliten kriminaliseringen og undertrykkingen av en uavhengig politisk opposisjon som en vesentlig nødvendighet i forsvaret av, og for utvidelsen av sine sosiale privilegier. Facebooks, Googles og Twitters opprettelse av et massesensurapparat er et viktig våpen i styringselitens hender, i denne klassekampen på liv og død.

Men det utbruddet av arbeiderkamper som oligarkiet i så stor grad frykter er også det eneste grunnlaget for å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter. I sine kommende kamper vil arbeidere ta opp kravet om et fritt og åpent Internett og om ytringsfrihet, som en del av en massebevegelse i USA og internasjonalt, for å velte det kapitalistiske systemet og etablere et sosialistisk samfunn.

Andre Damon