Hans-Georg Maaßen, president for Tysklands Føderale kontor for beskyttelse av grunnloven (BfV), hadde i 2015 flere møter med Frauke Petry, daværende styreleder for Alternative für Deutschland (AfD), der han ga henne råd om hvordan hun kunne unngå den tyske hemmelige tjenestens landsomfattende overvåkning av AfD og at partiet ble utpekt som «høyre-ekstremistisk».
Dette kom frem i den nylig publiserte boka På innsiden av AfD, skrevet av AfD-avhopperen Franziska Schreiber. Den 28 år gamle forfatteren var en nær kollega av Petry og var leder av AfDs ungdomsorganisasjon Junge Alternative i Sachsen.
«Petry informerte meg senere om at Maaßen hadde fortalt henne hva AfD måtte gjøre for å unngå BfVs overvåkning, som han selv ikke ønsket seg,» skriver Schreiber. «De synes begge å ha utviklet en viss sympati for hverandre.»
Boka forteller at Maaßen ga AfD-lederen råd om å utvise Björn Höcke, en representant i delstatsparlamentet i Thüringen som var assosiert med AfDs etnisk-nasjonalistiske fløy. I desember 2015, kort etter møtet med Maaßen, fremmet Petry faktisk forslag om Höckes avgang og forberedte utvisningsprosedyrer mot ham. Ifølge Schreiber gjorde hun dette «etter innstendige råd» fra etterretningssjefen.
BfV har i ettertid indirekte bekreftet Maaßens møter med Petry. Man holder normalt samtaler med representanter for alle partier, fortalte en talsmann til Süddeutsche Zeitung, og benektet ikke at møtene fant sted. Han nektet imidlertid for at Maaßen ga AfD råd eller at han anbefalte utvisning av bestemte ledende medlemmer.
At det var nære relasjoner mellom Maaßen og Petry var kjent lenge før publisering av På innsiden av AfD. Nyhetsmagasinet Der Spiegel rapporterte tidlig i 2016 at de «på Petrys forespørsel» hadde møttes flere ganger høsten 2015. Magasinet refererte til «flere AfD-politikere», inkludert Petry.
Allerede da ble det snakket om råd gitt til Petry. Det var forstått at Maaßen advarte AfD-lederen om at partiets Saarlands-gruppe kunne bli satt under overvåkning på grunn av ekstremistisk aktivitet. Kort deretter traff AfD tiltak for å oppløse grupperingen.
Maaßen har over noen tid avstått fra å etterforske det radikalt høyreorienterte AfD. På begynnelsen av 2016 siterte Die Welt ham: «AfD er ikke et høyreorientert ekstremistparti.» Ifølge artikkelen uttalte Maaßen seg med «uventet klarhet» mot å overvåke AfD. Betingelsene som må ligge til grunn for en slik etterforskning var ikke oppfylt, ifølge Maaßen.
Siden da har AfD i økende grad åpent fremmet nasjonalsosialistiske (nazistiske) og etnisk-nasjonalistiske holdninger. Petry, som da hun var AfD-leder oppfordret politiet til «om nødvendig å anvende sine skytevåpen» mot de som krysset grenser ulovlig, forlot partiet fordi det etter hennes egen oppfatning var for høyreorientert. Hennes etterfølger Alexander Gauland har kalt Hitler og nazistene «en flekk av fugleskitt på den mer enn tusen-år-lange vellykkede tyske historien».
Björn Höcke er ikke bare fortsatt medlem av partiet, han har utløst landsdekkende protester med flere inflammatoriske høyreorienterte taler. På begynnelsen av fjoråret raljerte han mot «minneskulturen» over nazistenes forbrytelser og kalte Holocaust-minnesmerket i Berlin et «skammens monument». Han anklaget de allierte for å ville «frarøve oss av vår kollektive identitet» og for å ha hatt til hensikt å «utrydde oss med rot og stamme» med sine bombetokter mot tyske byer. Uansett så avsluttet partiet eksklusjonsprosedyrene mot ham, etter påtrykk fra partiledelsen.
Alt til tross så opprettholder BfV sitt forsvar av AfD. I den siste Rapporten om beskyttelsen av grunnloven 2017, som Maaßen og innenriksminister Horst Seehofer (CSU - Den kristelig-sosiale union) presenterte på en pressekonferanse i Berlin i forrige uke, inneholder kapitlet om «høyre-ekstremisme» ikke en eneste stavelse om AfD. Partiets navn forekommer derimot hyppig i kapitlet om «venstreorientert ekstremisme» – der som «offer» for angivelige «venstre-ekstremister».
Rapporten lyder som om den var skrevet ved AfDs hovedkvarter. «Protester mot de to partikonferansene til Alternative für Deutschland (AFD), som ble avholdt i Köln i april og i Hannover i desember,» er referert som definerende kjennetegn for «venstreorientert ekstremisme». Det samme gjelder for «den vedvarende ‘kampen’ mot høyreorienterte ekstremister» og det faktum at «venstre-ekstremister», i tillegg til AfD, holder «den føderale regjeringen av kristelig-demokrater og sosialdemokrater samt partiet Allianse 90/De grønne, som ansvarlige for innstrammingen av asylloven».
Enhver som kritiserer ytrehøyre eller avviser den brutale og umenneskelige flyktningepolitikken til storkoalisjonen i Bundestag [det føderale parlamentet], er ifølge de hemmelige tjenestenes definisjon en «venstre-ekstremist» og en trussel mot grunnloven. Enda mer forkastelig, ifølge rapporten, er innsamlingen av «informasjon om påståtte eller faktiske høyreorienterte ekstremister og deres institusjoner».
Maaßens møter med Petry og Rapporten om beskyttelsen av grunnloven gjør det klart at BfV ikke «beskytter» de grunnleggende rettighetene som er garantert av grunnloven, men heller forsvarer AfD mot alle de som søker å utøve disse grunnleggende rettighetene. Dette er i tråd med den føderale regjeringens politikk, som består av Den kristelig-demokratiske union (CDU), CSU og Det sosialdemokratiske partiet (SPD). Denne storkoalisjonsregjeringen har ikke bare adoptert AfDs politiske retningslinjer, men den gjør også alt den kan for å fremme veksten av dette vidt og bredt forhatte partiet.
Med partiets beslutning om å bli med CDU og CSU i den andre storkoalisjonen, etter fjorårets katastrofe av et parlamentsvalg for begge – som var partier i den forrige storkoalisjonsregjeringen – så hjalp SPD ikke bare med til å danne den mest høyreorienterte regjeringen siden grunnleggelsen av den føderale republikken etter Den andre verdenskrigen, men de gjorde AfD – som bare fikk 12,6 prosent av stemmene – til den offisielle opposisjonen. Dermed fikk de høyreorienterte demagogene i dette nyfascistiske partiet ubegrenset tilgang til primetime TV-kameraer og kan fritt tute sin brune gift i Reichstag [som nåværende Bundestag het før krigsnederlaget] – nettopp den bygningen som da den ble ødelagt av brann tjente som påskudd for den nylig installerte kansleren Hitler til å ta til seg absolutt makt.
Storkoalisjonen har adoptert og implementert kravene fra AfD hva angår flyktninger, og regjeringens militaristiske politikk og dens oppbygging av statsapparatet støttes av AfD.
BfV, som har mer enn 3.100 ansatte og et budsjett på € 350 millioner til rådighet – som ikke inkluderer de 16 delstatenes hemmelige politikontorer med deres mange informanter, eller «V-Leute» – spiller en nøkkelrolle i det politiske skiftet til høyre i Tyskland. Denne prosessen minner mer og mer om slutten av Weimar-republikken, med konspirasjoner og politiske drap.
Det var ingen tilfeldighet at etter Den andre verdenskrigen ble mange nazister og medlemmer av høyreorienterte organisasjoner som Organisasjon konsul (OC) – som destabiliserte Weimar-republikken med politiske mord – integrert inn i BfV.
Koblingene mellom BfV og ny-nazi-scenen er notoriske. BfV var involvert i tilsløringen av bakgrunnen for bombingen av Oktoberfest i 1980, der 13 personer ble drept og mer enn 200 skadd. Etter at Den nasjonalsosialistiske undergrunnen (NSU), som drepte ni innvandrere og en politibetjent, ble brutt opp, ble det påvist at minst to dusin V-Leute hadde vært i den umiddelbare periferien av ytrehøyre-terrorcellen.
Det ble også tildekket. Under den fem år lange NSU-rettssaken besluttet dommeren og påtalemyndigheten å utelukke enhver undersøkelse av denne bakgrunnen, til tross for saksøkernes felles krav om det. Innenriksministeren påla flere V-Leute begrenset autorisasjon, og noen sågar totalforbud mot å uttale seg for retten, eller for en parlamentarisk granskningskomité.
Maaßen, som hevder å være uten tilknytning til noe parti, har vært en topprepresentant for statens etterretningsapparat i nesten 30 år. I 1991 hentet Otto Schily (SPD), dengang føderal innenriksminister, Maaßen inn i sitt departement, der han raskt ble leder av avdelingen for immigrasjonsrett. På den posten forhindret han at Guantanamo-fangen Murat Kurnaz, som var oppvokst i Bremen, fikk returnere til Tyskland i 2002.
I august 2012 ble Maaßen utnevnt til president for BfV av daværende innenriksminister Hans-Peter Friedrich (CSU). Kort etter angrep han varsleren Edward Snowden som en «forræder» og oppfordret media til å samarbeide tettere for styrkingen av statens sikkerhet. I 2015 fremla Maaßen flere kriminalanklager mot to bloggere fra «netzpolitik.org», for å få iverksatt etterforskning for mistanker om forræderi. Med det tiltaket utløste han et vesentlig angrep på pressfriheten.